#denfølelsen, så hardt
Klokka er kvart på midnatt. Jeg går ut for å kjøpe litt frukt i en av disse importbutikkene på Tøyen som nesten alltid er åpne. Siden butikken ligger femten meter fra døra mi tar jeg bare på en ullgenser og et par sko. I det jeg går ut setter kjæresten min Mozarts Requiem på absolutt høyeste volum på anlegget for å yppe med vår nye, trancespillende nabo. Jeg kommer ut på den snødekte lille parkeringsplassen utenfor bygården vår. Det er nesten ingen folk ute, bare innehaveren av butikken som står i døra og røyker. Det vrimler av hvite, våte flak i lufta, flere av dem lander på nesen min. Det er helt stille, men samtidig er det Mozart på fullt volum ut av vinduet. I et øyeblikk er livet så magisk at jeg bare må stoppe opp og puste det inn. Fyren i butikken, en av disse som noen av absurde årsaker mener ikke hører hjemme her, ser at j...