Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2008

Nyttårsløfter

Jeg skal begynne å innse hvor glad jeg er i folk før det er for sent. Jeg skal ikke snakke uten å tenke, men heller ikke tenke uten å snakke. I 2009 skal jeg leve og elske som aldri før. Og jeg skal sortere alt husholdningsavfall samvittighetsfullt. Jeg vet at man ikke starter med nye, blanke ark hver 1. januar. Men det er fint å tenke sånn. 2008 har vært det året med mest forandring hittill i livet mitt. Det startet så uendelig, uendelig trist, og sluttet med ny kjærlighet og fremtidsoptimisme. 2009 skal bli fullt av teater og kyss og grønne parker og øl. Det skal starte med fyrverkeri og gledestårer og en hånd i min, og fortsette med musikk og dans og møter og barnelatter. Nyttårsløfte: jeg skal la det skje, og ta vare på det. Godt nyttår!

Vakker ironi, og god jul!

Jeg har vært slapp, og til og med rømt landet i løpet av desember, noe som har den ukomfortable konsekvensen at jeg må hurtigshoppe julegaver på Oslo City i siste liten. Inne på kjøpesenteret går og står folk som sild i tønne. Tusenlappene flyr. Syntetisk julemusikk dundrer ut av høytalerne. Men utenfor, utenfor står en gammel mann med hodet bøyd og lua på den regnvåte asfalten. Han spiller spede toner på en billig blokkfløyte av plast. Dette er teksten til sangen han spiller: «En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår frelser, så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.» God jul!

Rust

Hvordan klarer andre mennesker å bli glad i, å elske; altoppslukende, vannvittig, lidenskapelig, uselvisk... og midlertidig ? Det tenker jeg på mens jeg sitter med gamleforloveden og nykjæresten på hver sin side av meg ved et kafébord, og betrakter dem mens de drikker øl, prater og ler, ser på meg og smiler hver sin gang. Det tenker jeg på mens jeg postlegger et julekort til min svenske noennattsaffære fra i sommer, skrevet med min sirligste løkkeskrift: «Takk for at du bidro til å gjøre 2008 til et morsommere, vakrere og mer impulsivt år». Det tenker jeg på mens jeg leser en lapp jeg fikk av kjæresten min da jeg var sytten, hvor det står «din for alltid» med store, naive kråketær. Alle jeg har blitt glad i har sitt eget rom i hjertet mitt. De flytter aldri ut. Det går ikke an. Det er riktignok bare én prins , én ridder i skinnende rustning som får danse rundt i hjertets ballsal både dag og natt. Men bak ham er de der alle sammen. Jeg vil ikke rive ned, vil ikke pusse opp.

En av de nettene

Jeg er for trøtt til å sove og har for mange tanker til å klare å skrive noe. Jeg leser andres personlige blogger om å være full, ensom og kåt. Jeg leser i min egen dagbok om å være full, ensom og kåt. Nå er jeg edru og elsket og tilfreds, men ellers er alt ved det samme gamle. Jeg skulle vært ute og gått i gatene mine, luktet og smakt på livet og byen og vinteren, savnet deg enda litt mer og gjort ting jeg later som jeg ikke pleier å gjøre. I stedet tenker jeg på byen og gatene og luktene og smakene mens fjernsynets glorete lys synger meg i søvn med en nattfilm jeg kommer til å ha glemt i morgen. Fy faen, at man lever gjennom år som dette, og netter som dette, og at alt kan være det samme. Jeg skrev nesten nøyaktig de samme setningene da jeg var femten, og jeg skriver dem nå, jeg blir eldre raskere enn jeg blir klokere. Jeg savner deg som om det var første gang. Jeg liker det. Søvnløse natt, bare bli hos meg.

Mobilblogg: Akerselva er et julekortmotiv akkurat nå

Bilde

Mobilblogg: oss som blir igjen

Bilde
Det er alltid rart å høre om at noen har valgt å ta sitt eget liv, selv om det ikke er noen jeg kjenner. Faktisk har jeg bare kjent ett menneske personlig som har lyktes med det. Han var faren til to barn jeg passet en sommer. De er nesten voksne nå. I ni år har de levd og samlet erfaringer uten en pappa. Hva er det som utsletter håpet hos mennesker så til de grader? Hva er det som bedøver frykten for smerte og for det ukjente så mye at man satser og hopper? Jeg aner ikke. Og det er jeg glad for. Hadde jeg visst det, har det vært øyeblikk som nok hadde vært langt farligere for meg. For ærlig talt, hvem har ikke tenkt tanken? Noen av oss blir igjen. For hva? For flere hjertesorger, inkassovarsler, sammenbrudd og lange vintre. Eller for lykke, musikk og blomster i veikanten. Hva vet vel vi? Hva skiller mennesker som velger livet fra mennesker som velger døden? Mot? Eller feighet? I går hørte jeg nok en sånn historie om en som hadde tatt skrittet fullt ut. Ingen angrefrist. Ikke noe rop o

Jeg leker, altså er jeg

Bilde
Jeg begynte å leke med Wordie : Jeg innså at det vel skinte temmelig tydelig gjennom ordene mine at jeg ser verden i et litt forelsket skjær for tiden. Så for å veie opp litt lagde jeg denne: ...dog ikke like helhjertet må jeg innrømme. Da var jeg liksom i gang med å leke, så da kunne jeg like gjerne gå inn på glassgiant og sjekke hvordan jeg så ut som et snasent stykke ascii art: Nå sitter jeg og surfer på diverse bildegeneratorer og klarer ikke stoppe! Hjelp! Noen som sa fritidsproblemer?

Knulling jeg liker

(Ettersom jeg nylig har skrevet om knulling jeg ikke liker syntes jeg dette var en passende overskrift på et blogginnlegg om " Jenter som kommer ".) Jeg har altså lest ferdig "Jenter som kommer". Ikke fordi jeg følte at det var ei bok jeg personlig har savnet i livet mitt, men fordi jeg tror det er ei bok ingen har vondt av å lese. (Problemet er kanskje at noen av dem som trenger den aller mest, ikke kommer til å tørre å gi seg i kast med den?) Boka er velskrevet, saklig, nyansert, rett-på-sak, fordomsfri og omfattende, med andre ord alt man kan ønske seg av ei sexbok. Spesielt godt liker jeg personlig nyansene i kapitlene om porno og om kjønnsroller. Informasjonen om materialer i sexleketøy var noe det jeg har sett lite om tidligere, og dermed også blant de mest interessante kapitlene. Den kanskje viktigste delen er den som handler om veien videre etter et overgrep. Vi hører vanligvis masse om å være skamfull og nedbrutt, og nesten ingenting om å være kåt og stol

Mobilblogg: unik

Bilde
Denne snøkrystallen landet på kåpeermet mitt nettopp. Det er et dårlig bilde, men den er ei nesten perfekt stjerne. Så lite skal til for å få meg til å glemme mitt bitre og kjølige forhold til Kong Vinter en stakket stund. :)