Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2008

Enspora

I går satt jeg og zappet mellom kanalene på TV'en. Jeg vet ikke om det har noe å gjøre med en deprimerende nedsatt pulefrekvens for undertegnede å gjøre, men jeg syntes lista over programmer på de forskjellige kanalene var ganske suspekt (med andre ord, du må nok omstille hjernen din til koffert-modus før det er morsomt): HARDtalk Snooker: Welsh Open Super Sucker Lucky i knipa Blue Streak Dirty Sanchez Kjempekonstruksjoner :D

Singelliv

Jepp. Siden jeg egentlig begynte en gang i tiden med å blogge ganske personlig, skylder jeg mine faste lesere denne posten. Den attende oktober skulle mannemumsen og jeg gifte oss, tenkte vi. Vi hadde så smått begynt å planlegge, snakke om lokaler, skrive gjesteliste og sånn. Så, på nyåret, fant vi ut at det kanskje ikke var noen god idé likevel. Av og til går ikke ting helt som man har tenkt, rett og slett. Hvorfor det gikk som det gikk, kan dere bare spekulere i, det er sikkert en mye bedre historie i noens hode. Den involverer noen bøker i hylla på boden, en langweekendtur som gikk litt skeivt, ei søt blondine, dårlig timing og et par vinduskonvolutter. Så nå befinner jeg meg ikke lenger i livsfasen ”hmm, skal jeg ta p-pillene mine denne måneden, mon tro”, men i livsfasen ”Fjordland eller nudler?” Det er selvfølgelig tøft, men ettersom vi to fremdeles er særs vel forlikt, er det tøffeste svigerfamilie og venner som savnes, og enda verre: velmenende råd og ikke etters

Hjertelyd

Måten vi hører på musikk på forandrer seg med årene. Noen er forresten ikke særlig interessert i musikk i det hele tatt, men det er jeg. Jeg lager ikke musikk selv, som en del av mine venner ( denne bra dama for eksempel), men siden jeg skriver en del, har teksten alltid vært en veldig viktig del av musikkopplevelsen for meg. Som de fleste andre, begynte jeg for alvor å høre på populærmusikk i forkant av tenårene en gang. Da handlet alt om følelser. Musikken var der for å forstå og forsterke alle redslene, forelskelsene, kjærlighetssorgene. Jeg samlet på topp 20-listene og kjøpte bare singler, aldri album. Senere blir musikken en måte å definere seg selv på. Gud nåde deg om du skulle finne på å like musikk som ikke passer inn i stilen til deg og gjengen din. Plutselig er det flaut å høre på topp 20-låtene. Jeg hører fortsatt mye på musikk, selv om det ofte er i bakgrunnen. Ja, for det er lenge siden jeg la meg ned, lukket øynene, og bare hørte på musikken. Og det er i alle fall lenge

More violence!

Bilde
Jeg har ei dagbok som jeg skriver i en tre-fire ganger i året. Mange fler interessante minner kommer det ut fra notatboka som jeg alltid har med meg. Der er telefonkludder, notater fra teaterprøver, manusideer, handlelister, hva-jeg-må-huske-å-pakke-til-ferien-lister og mye mer. Jeg kjøper aldri notatbøker med linjer. Jeg kan ikke notere i rette linjer, og det å tegne innimellom teksten er faktisk min måte å konsentrere meg på. Denne siden er fra da jeg gikk på skolen og vi satte opp 04:40 psykose i regi av Tony Totino. Han ga kommentarer både på engelsk og norsk, og ville åpenbart ha "more violence". Dette er fra et seminar om differensiert undervisning fra da jeg jobbet på en ungdomsskole. Foreleseren var ekstremt kjedelig, selv om han visstnok var vokalist i et metal-band... Her er notater om hvilke rekvisitter jeg trenger å skaffe til barna jeg underviser i teater. På motstående side... Vel, det ser jo egentlig bare sykt ut. Men "fangetårnet" er relatert til