Hjertelyd

Måten vi hører på musikk på forandrer seg med årene. Noen er forresten ikke særlig interessert i musikk i det hele tatt, men det er jeg. Jeg lager ikke musikk selv, som en del av mine venner (denne bra dama for eksempel), men siden jeg skriver en del, har teksten alltid vært en veldig viktig del av musikkopplevelsen for meg.

Som de fleste andre, begynte jeg for alvor å høre på populærmusikk i forkant av tenårene en gang. Da handlet alt om følelser. Musikken var der for å forstå og forsterke alle redslene, forelskelsene, kjærlighetssorgene. Jeg samlet på topp 20-listene og kjøpte bare singler, aldri album.

Senere blir musikken en måte å definere seg selv på. Gud nåde deg om du skulle finne på å like musikk som ikke passer inn i stilen til deg og gjengen din. Plutselig er det flaut å høre på topp 20-låtene.

Jeg hører fortsatt mye på musikk, selv om det ofte er i bakgrunnen. Ja, for det er lenge siden jeg la meg ned, lukket øynene, og bare hørte på musikken. Og det er i alle fall lenge siden jeg satte ei låt på repeat og hørte og hørte på den. Jeg tror jeg ble voksen og fornuftig og tenkte at jeg fikk fordele det utover så jeg ikke ble lei med en gang.

Helt til i forrige uke. Ikke bare har jeg hørt på ei låt på repeat x antall ganger, men det er ei skikkelig flau låt. Absolutt ikke min musikkstil, absolutt ikke min type artist. Og en skikkelig klein video:



Hurra for å bli uforutsigbart trollbundet av rare musikken med fine teksten!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa