Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2007

Mars og Venus

Bilde
På tross av min høyst frivillige (!) barnløshet har jeg kost meg med Klaus Sonstads "Kos og kaos". I gårsdagens sesongfinale var temaet skilsmisse, og midt i den dystre skilsmissestatistikken ble det nevnt at "men risikoen for skilsmisse synker med 30% hvis mannen tar ut pappapermisjon"!

30%, det er jamen ganske mye. Jeg er freidig nok til å påstå at risikoen for samlivsbrudd også minsker i par der husarbeid og plikter deles likt, og der hver part har et arbeid, et liv utenfor familiehjemmet.

Kort sagt: det er lite fruktbart å gå inn i et heterofilt forhold med idéen om at man kommer fra ulike planeter.

Myten om at kvinner stadig vil snakke om følelser, mens menn vil pule hele tiden, ødelegger mer enn vi tror — vi er så tvangsforet på gamle stereotyper at vi juger så vi tror det selv.

Sunne parforhold med mulighet til å vare livet ut, oppstår mellom to likeverdige mennesker. To som kan være bestevenner når det rosa tåkefilteret er borte. Det klarer man ikke fra hver si…

Nytt bloggertreff — Oslo, fredag 23. mars

Avlys alle planer du eventuelt allerede måtte ha, for denne dagen er det bloggertreff som gjelder!

Denne gangen vil bloggertreffet bli åpent for damer av alle kjønn.

Åstedet vil bli annonsert senere, men jeg lover at det blir lokaler som både er anstendige nok for fiine piker og herremenn, og som har ølpriser som kan tilfredsstille bermen.

Blogg det gjerne videre, og meld deg på/kom med ønsker i kommentarfeltet:)

Verden går fremover?

Overhørt samtale mellom to voksne som iakttar noen små gutter og jenter spille fotball sammen:

— Så flott med han der gutten med perlekjedet! [En av guttene har et kjede av rosa og grønne plastperler.]

— Jeg vet, så fint at faren hans lar ham få lov til å gå med det...

(Ja, det burde vært selvsagt, men sånn har det jo ikke alltid vært...)

Min kvinnelighet

Ja, jeg har gjort det.

Viftet med mascaradekte øyevipper og trutet til en leppestiftmalt munn. Lent meg framover, klemt puppene sammen med overarmene og tvinnet håret rundt en finger. Krysset bena og latt skjørtet gli ørlite opp, vippet med de høye hælene. Fnist, snakket med lys stemme og latt som om jeg ikke forsto.

Jeg har "brukt min kvinnelighet" for å få det jeg er ute etter. Karakterer, adgang, jobb.

Jeg hatet at det faktisk fungerte! Jeg hatet det, fordi jeg tenkte at jeg aldri i livet ville ansatt ei fnisete og dum ungjente. Og ikke bare fungerte det, men å være intelligent, saklig, kontrollert og målbevisst fungerte ikke halvparten så bra. Derfor fortsatte jeg — jeg ville jo opp og fram, og offeret var jo tross alt ikke så stort?

Jentene på TV, i filmene, og i reklamene, jentene i de glansede magasinene, de gjør det jo alle sammen hele tiden, og de later ikke til å plages av det.

Vi ser dem ikke komme hjem, flerre av seg stilettstøvlettene, sparke ned skohylla, spenne bic…

Hopp, sa jeg! Hopp!

Lisa, Berte og Ismahan er de kule jentene i klassen. Greie er de også. De stiller opp for hverandre, forsvarer hverandre mot de slemme guttene. Jentene har ting, utstyr og penger, mye mer enn meg.

Lisa, Berte og Ismahan har startet en klubb sammen med mange av de andre jentene. Nesten alle er med, og nå har de spurt meg også. Jeg svarte at jeg ikke var helt sikker.

"Er du dum, eller?" sa de. "Du kan jo ikke stå aleine mot de slemme guttene! Tenk om de kommer for å ta deg! Du stiller opp for oss, vi stiller opp for deg, det er dealen."

"Men", sa jeg, "jeg er ikke så glad i å sloss".

"Sssch! Er du dum, eller? Naiv, liksom? Ingen liker å sloss, da, men man må jo det noen ganger!"

"Mmmm... Okei da", sa jeg. "Hva heter forresten denne klubben deres?"

"Vi kaller den... 'North Atlantic Treaty Organisation'".

Er det en "forsvarsallianse"s jobb å sende soldater til en USA-startet angrepskrig? Hva vil vær…

Hvorfor norsk rock er tøffest på norsk

— Jo, fordi norske rockeartister skjønner hva de synger om når de synger på norsk. De kan uttale ordene riktig. Og de som skriver tekster på norsk har ordforråd nok til å ha et flytende språk i tekstene.

Sagt på en annen måte: Hvis du synes en setning høres døll og pinlig ut på norsk, men supertøff ut på engelsk, er det kanskje engelskforståelsen din det skorter på...

Kapisj?

Nordstafett: Hvis jeg var pave

Det er tid for min etappe i Nordstafett, og Trond har gitt oppgaven "Hva jeg hadde gjort hvis jeg kunne vært pave i en uke".

For det første; hvis jeg hadde kunnet bli pave, hadde nok allerede både verden og den katolske kirke blitt en god del mer moderne enn de er i dag.

For det andre har jeg ikke noe som helst behov for å ha noen makt over verdens katolikker. Jeg kunne sikkert benyttet sjansen til å preke litt om nestekjærlighet og likeverd og sånt, men enkelte ting ville jeg bare ta opp dersom jeg ble direkte forespurt, og dersom de øvrige geistlige mente kirken var klar for det. "Hva? Har prinsesse Lea mistet all brodd?", tenker du.

Neida. Og jeg vet at jeg har protestert høylydt mot den norske kirkens diskriminering av homofile — vi har jo en kirke som går hånd i hånd med staten, noe jeg mener er grunnleggende feil.

Men like høyt som jeg setter retten til å leve i frihet og kjærlighet uavhengig av seksuell legning setter jeg religionsfriheten.

Derfor blir jeg nødt t…

Det SKAL svi!

Det holder ikke med umerkelige og komfortable forandringer i forbruk og utslipp hvis vi vil stoppe klimaendringene nå! Fatt det!

Hva er det med idioter som vil argumentere til de blir blå i trynet for at forskerne tar feil og miljøet har det bra?

En chartertur i året (med fly) per norske famile er for mye! Ta toget til sør-Europa, eller nøy deg med et Syden-besøk hvert femte år — eller sjeldnere!

Én bil til mor og én til far er for mye! Samkjør med kolleger, ta toget, gå!

FpU gjør sitt beste for å tilbakevise FNs klimarapport. Les dette:

"Filmen «The day after tomorrow» fra 2004 skildrer et ekstremt scenario der Golfstrømmen kollapser fullstendig. En slik situasjon tilbakevises i FN-rapporten, og det fastslås at det er mindre enn 10 prosents sannsynlighet at noe slikt vil inntreffe."

Er det bare meg, eller er ti prosent sjanse for armageddon ganske j-vlig...! Det tilsvarer sjansen for å bli født venstrehendt, liksom... Ikke akkurat "flygende griser"-odds...

Kjøttkvern — livets gang

Dette innlegget er ikke så makabert som tittelen kanskje antyder.

Det handler om at jeg er blitt den stolte eier av en kjøkkenmaskin med kjøttkvern.

Bestemor på Dal, min mormor, skal flytte ut av huset jeg har feiret jul i hele livet, og inn i en såkalt omsorgsleilighet. I den forbindelse skal noe pakkes og mye gis bort.

I går var jeg på besøk for første gang på littforlenge, og dro altså hjem som den stolte eier av et par krystallysestaker, en blå og grønn vase, noen bøker og — en kjøttkvern.

Bestemor kan nemlig ikke kverne og bake så mye lenger, hun strikker ikke lenger sokker og har konvertert Agatha Christie-samlingen sin til lydbøker.

"Det er ikke så greit å bli gammel", sier bestemor.

Jeg føler at jeg må trøste henne.

"Det er ikke alltid så greit å være ung heller", sier jeg.

Andre kroppskompleks

Bilde
Dette er nesen min.

Den ser ut som den gjør fordi det er skikkelig bein i den.

Første kroppskompleks

Bilde
Jeg hadde lenge komplekser for at jeg er så tynn at det blir et mellomrom mellom lårene mine når jeg står med knærne helt samlet.

Det hjalp ikke å legge på seg heller. Da la det seg bare på mage og rumpe (ikke pupper og lår, som jeg ønsket).

Nå tenker jeg ikke så mye over det lenger. Antageligvis fordi jeg ikke lenger bryr meg om å holde knærne samlet.

Blomsterhandleren

I Vogts gate der den møter Sandakerveien rett ved Sandaker senter, ligger en liten blomsterforretning. Jeg husker ikke hva den heter, og jeg finner den ikke på gule sider, men jeg tror adressen er Vogts gate 70.

Bak disken står verdens hyggeligste blomsterhandler, alltid hjelpsom og sørvisinnstilt. I vinduet reklamerer han med brudebuketter fra 199 kroner (latterlig billig), men mye tøffere er det at han selger ekte kjøttetende planter som du kan få til å glefse etter deg.

Det blir fort tydelig hvis du snakker med ham at han har skikkelig, skikkelig peiling på blomster. Han tar heller ikke to kroner ekstra per silkepapirark eller førti kroner for å sette sammen buketter, slik som Mester Grønn gjør.

Her hvor jeg bor er det fortsatt en god del sånne koselige små butikker. I tillegg til blomsterhandleren, er jeg stor fan av skredderen/skomakeren, av slakteren, og av kebabmannen — jeg handlet der første gang rett etter at vi flyttet inn for over to år siden og han utbrøt "stark dresing…