Innlegg

Løvetann, gammel mann, sommersinn, tankespinn

Bilde
Jeg er en sart sjel. Så sart at sommeren gjør vondt fordi jeg vet at vinteren vil komme. Jeg ser blomstene og vet at de snart vil dø. Vi skal alle dø. Livet gjør vondt fordi jeg vet at jeg skal dø.

Dette er ikke tull. Det hender jeg ler av det sammen med andre, tenk at de vakre blomstene får meg til å tenke på døden! Men sånn er jeg, helt på ordentlig.

Ennå er denne sommeren her ung, og jeg er ikke fullstendig avblomstret jeg heller. Og i dag kom jeg til å tenke på hvordan jeg elsker tingene mine. Materielle ting, altså. Et malerskrin, et kjøkkenredskap, en dagbok. Hvordan jeg elsker dem enda litt mer når de begynner å bære preg av å ha blitt brukt, når de kanskje er reparert et par ganger, teipet og limt. Hvordan jeg klarer å sette pris på dem i øyeblikket selv om jeg vet at de ikke vil vare for alltid. Jeg elsker mennesker høyere, det er vanskeligere med dem.

Jeg leser Gödel, Escher, Bach om matematikk og kunst og rekursjon og hvor bevissthet kommer fra, det er ikke småtteri. Jeg v…

Public service announcement: nye togeventyr

For litt siden, etter å ha reist Oslo-London-Oslo med tog, skrev jeg et innlegg om langdistansetoging. Jeg tror faktisk først det var i researchen til det innlegget at jeg lærte om Snälltåget, som kjører direkte Malmö-Berlin, eller i visse tilfeller til og med direkte Stockholm-Berlin.
Dette må man jo selvsagt teste! Det bruker vi pinsehelga til.
Forrige togtur postet jeg kontinuerlige oppdateringer på Snapchat story, og små drypp på Instagram story. Men det er jo ikke noen hemmelighet at ganske mange folk har migrert fra det første til det siste i det siste, og jeg er nå sau nok til å følge etter. Så denne gangen gjør jeg det motsatt: highlights på Snap, hovedstory på Insta. Der har jeg flere følgere, får flere svar og liker grensesnittet bedre. Her er min Instagram-profil. Hvis du vil følge med på en laaaaaang togtur, inkludert togferge, sovevogn, togmat og grensepasseringer, klikk deg inn der og se på storyen min fra i morgen tidlig (17. mai). Håper vi sees!

Hvem trenger fiender, når man har venner som Listhaug?

De som demonstrerer utenfor stortinget til støtte for Listhaug med slagordet «man må kalle en spade for en spade», later til å være de samme som mener at det er alt for lett å «dra rasistkortet». De som mener at «men det er jo bare et bilde på Internett», går aldri i verden med på at en hijab bare er et klesplagg. De samme som mener at venstresida er overfølsomme snøfnugg, mener at Listhaug (som selv har valgt toppolitikk og dem-og-oss-retorikk) «har det umenneskelig tøft nå». (NB, jeg mener SELVFØLGELIG ikke at det er innafor med trusler og trakassering, uansett.) Vi ser alle verden fra vårt eget ståsted, men uansett hvordan det politiske spillet vil gå det neste døgnet, håper jeg vi har fått noen og enhver til å tenke gjennom hvordan det er greit å oppføre seg på Internett og i politikken. Jeg håper vi kan være enige om at det går en grense et sted. Og at vi nå har etablert at å stjele et bilde for så å bruke det til å formidle at å ønske domstolsbehandling av tilbaketrekking av sta…

Den store posten om å reise med tog i Europa

Bilde
Jeg har akkurat reist fra Oslo til London med tog (for andre gang), og postet ganske mye fra reisen på Snapstory. Flere har sendt meg svar og sagt at de blir inspirerte og får lyst til å ta tog. Men et vanlig spørsmål er også «tog til London/Berlin/Paris/Roma, går det an da?» Ja, det går an. Men det tar mer tid enn å fly, det gjør det. Først, her er mine argumenter for å ta toget:

Det er mye mer miljøvennlig.

Dette er viktig. Vi bør fly mindre om barnebarna våre skal overta en jordklode det går an å leve på. Du vet det.

Du synes kanskje jeg moraliserer, men til trøst må jeg innrømme at jeg ennå flyr alt for mye selv. Jeg mener miljøtiltak bør oppmuntres med «alle monner drar», ikke «alt eller ingenting». Jeg liker å besøke steder og er dessuten ikke det eneste medlemmet med feriestemmerett i min husholdning.

Det er ikke utslippsfritt å ta tog! Men det er mye bedre enn å fly. Det er ikke realistisk til å få alle nordmenn til å bli hjemme og spise rotgrønnsaker hele vinteren. Men vi k…

Etter Weinstein og #metoo, la oss tørre å snakke om nyanser

Jeg tenker på #metoo og rettssikkerhet i dag. Jeg synes det er fantastisk at vi har fått et økt fokus på seksuell trakassering og at det sendes sterke signaler om at det ikke er greit, men når Kevin Spacey mister kontrakten med Netflix for å ha prøvd seg på en 14-åring i fylla, samt prøvd seg på en annen skuespiller på en måte som, sitat, «grenset til trakassering», så tenker jeg at det er vanskelig. Jeg tenker rett og slett at det kunne ha vært meg. (Redigert: Etter at jeg først skrev dette, har det kommet frem flere saker som berører Kevin Spacey som kanskje i større grad rettferdiggjør en stor reaksjon. Jeg står likevel for utsagnet i overskriften.)

«Ingen røyk uten ild» sa noen i en nettforumtråd om den norske «kulturtoppen» som er voldtektstiltalt, og selv om jeg ikke finner noen grunn til å tvile på ofrene som har gått til anmeldelse i dette tilfellet, og mener at vi alltid bør lytte til dem som forteller om overgrep, så er selve det utsagnet en slippery slope. Hvis ikke bare a…

Edinburgh Fringe 2017: alt eg såg

TORSDAG
Hopeless — Leyla Josephine ⚄ 
Spoken word/poesi med mening. Spilt inne i et bittelite lokale i et hotell, med bare litt svart molton som bakteppe og to minutters margin til forestillingene før og etter. Fringe minner meg alltid på hvor lite som skal til for å lage teater.

All We Ever Wanted Was Everything ⚅
Årets beste. En slags rockemusikal, med talte tekster i slampoesistil, som fulgte to personer født i 1987 i Hull gjennom fire tiår. Så jævlig bra håndverk, rørende, presist, energisk og vakkert.

FREDAG
And Then There Were None ⚂
Agatha Christie-dramatisering med et kompani av unge voksne. Så traust og tradisjonelt atte hjælp.

Rhapsodes ⚄
Improvisert Shakespeare, med intermessoer av improvisert Tsjekov, Pinter og Mamet, med andre ord skikkelig deilig teater- og språknerding.

Ingrid Oliver — Speech ⚄
Jeg kjenner Ingrid Oliver fra TV, og hun hadde en tøff og kul forestilling som egentlig var akkurat det jeg forventa.

Baby Wants Candy — The Complete Improvised Full Band Musical…

Jeg vil gjerne være

Jeg vil gjerne være en sånn som bare trykker én gang på knappen på T-banen og vet at det betyr at dørene kommer til å åpne seg. For de gjør jo det. Når man har trykket én gang lyser det grønt, og da kommer dørene til å åpne seg så snart de er klare. Men jeg trykker cirka 2-10 ganger raskt etter hverandre, avhengig av dagsform. Jeg vil gjerne være en som lever i nuet og griper dagen, i stedet lever jeg hele sommeren i sorgen over at høsten snart vil komme. Det er ikke en god egenskap, men jeg blir bare surere når jeg ber meg om å skjerpe meg.