Reiseblogg: månen over Roskilde

(En langt mer gjenomtenkt og fornuftig post kommer en gang i edru og postfestivalsk tilstand.)

Når jeg først skal finne en annen Roskildedate enn den vanlige (som dro sin vei) er det helt greit at han vil være med å danse og fly drage og bade og vinne pubquiz på festivalcampingen og kjøre pariserhjul drevet av pedalenergi og la seg fotografere med tatoveringen min av fremmede som synes den er kul. Man kan leve med kjærester som tisser i kryss med en og danser med en bak lydforsterkede likkister. Det er festival igjen og alt og ingenting er som før. Og vi tar vare på hinanden.

Reiseblogg: Obligatorisk turistkveldbilde

...

Reiseblogg: Lyntog!

Når jeg kan reise mellom London og Paris på 2 timer og 15 minutter, og plutselig vandrer gatelangs i en ny by, da slår det meg at det er innmari teit at jeg bruker sju timer til Trondheim fra der jeg bor... De kan gjerne få ut fingeren hjemme i Norge!

Mobilblogg: The all-seeing eye

Vel, London Eye ser kanskje ikke alt, men man har skitfin utsikt over byen og glemmer nesten at det er dyrt og fullt av turister. Særlig når man feirer u-rundt månedsjubileum som kjærester og skal reise videre med tog til Paris i morgen og det er sommer og dans og sol og øl. Da er man på toppen av verden, på toppen av London Eye.

Reiseblogg: The Globe

Visste du at hvis du sier at noe er gresk for deg, siterer du Shakespeare? Eller at John Cleese betalte ekstra for å få Michael Palins navn feilstavet på plaketten som viser at han har donert penger til nybyggingen av The Globe? Det har jeg lært i dag:-D

Reiseblogg: London, baby

Og ja, vi skal inn hit...:)

Fred og kjærlighet mens vi venter

Manglende blogginspirasjon fører til at jeg blant annet får ryddet på PC'en, og gjenoppdager mine første hjemmesideprosjekter som jo begynner å bli noen år gamle. Jeg begynte nemlig å lære meg html i den tiden da ei internettside skulle blinke og røre på seg og toppen av photoshopevner var å lage skyggelagte knapper. Min side var relativt ryddig i forhold til de verste eksemplene, men jeg var grådig stolt av rollover-knapper og animasjoner og ikke minst husker jeg hvor stolt jeg var da jeg nettopp hadde laget denne babyen:



Å ja.

Min første egenproduserte gif-animasjon.

Det er nesten så jeg får tårer i øynene. Det var tider, det.

Kjærlighetsbrev fra skisseboka

(Rett etter at jeg hadde tegnet dette, gikk vi ut for å grille i sola. Vi klønte litt med å få fyr på grillen, og da vi endelig fikk det til... pøsregn, etterfulgt av hagl. Hagl er ikke nevnt i dette kjærlighetsbrevet.)

En god feminist er en fri feminist?

Jeg lot meg bevege av Sorayas kommentar hos Hela Hustrun:

«Precis nu önskar jag återigen att jag hade en anonym blogg så jag kunde berätta för dig hur väl jag känner igen mig i den typen av tankar kring vikt. Det spelar liksom ingen roll hur mycket man är “en god feminist”, man är ju ändå helt hjärntvättad i hur man ska se ut. Och de två sidorna får gå i fajt med varandra hur ofta de vill, men det är ändå en av dem som nästan alltid vinner.»

Det er sant. Som engasjert feminist kan jeg ikke påstå at jeg er fri fra skjønnhetstyranni og normer. Jeg går ikke ut ubarbert i sommerklær (faktisk ikke i vinterklær en gang), og jeg tyr til diverse beskjemmede tiltak for å skjule den vesle kulemagen som oppstår under selskapskjolen når festmiddagen er fortært.

Det er viktig å påpeke at dette ikke bare er et kvinneproblem. Det er viktig å være klar over at menn også har skjønnhets- og styrkeidealer som de forventes å anstrenge seg for å leve opp til. Menn skal være stramme og brune og høye og ha hår på de rette stedene (ikke på ryggen!) og ren hud og velstelte negler og stor og nyvasket pikk. (Noen vil nok mene at det er lettere eller mer akseptert for menn å ta avstand fra disse spillereglene. Det vil jeg ikke uttale meg om.)

Men det forventes likevel mer av kvinner, omregnet i innsats. Før i tiden hadde kvinner mye mer tid til rådighet enn menn. (Ikke bondekonene, kanskje, men det er ikke dem som har definert idealet.) Slik er det ikke nå. Det er ingenting som tilsier at en kvinne i full jobb bør bruke to timer på badet hver dag for å holde fasaden ved like. Det er heller ingenting som tilsier at det er lurt for en kvinne i full jobb å sulte seg slik at ribbeina synes fordi «det skal man».

Det gjør derimot ingenting å pynte seg. Det er helt naturlig for både menn og kvinner å ville omgi seg med skjønne ting. Det er derfor vi kjøper malerier til stueveggene våre, det er derfor vi putter paraplyer i drinkene våre, og det er derfor vi ser oss i speilet før vi gjør oss klare til å si hei til verden.

Problemet oppstår naturligvis når våre estetiske anstrengelser går utover andre områder i livet vårt, enten det er tid til andre oppgaver, økonomi, søvn eller helse. I innlegget jeg lenker til øverst skriver hovedpersonen at hun har skulket å ta medisiner, for å unngå å legge på seg!

Skjønnhetsidealene kan bli farlige, og de ekstreme følgene har jeg inntrykk av oppstår oftere hos kvinner enn hos menn. Anoreksi, misbruk av «Barbiedop» eller andre midler, giftinnsprøytninger i ansiktsmusklene, forbrukslån til plastikkpupper som sprekker...

En  «god feminist» er ikke nødvendigvis en som tar avstand fra alle gjeldende oppfatninger om skjønnhet. Men for å være et godt og helt menneske tror jeg det er viktig å ikke la seg styre av dem. Det er lettere sagt enn gjort, javisst. Men helt og fullstendig mulig. Skaff deg heller en annen hobby.

Å alltid vite sitt eget beste

Av alle idiotiske forslag fra FrP-landsmøtet, tar forslaget om foreldrestyrte skoler kaka. Det er ikke lenge siden vi fikk høre om at foreldre stiller til konferansetime med advokat for å skaffe sitt barn bedre karakter. Og vi vet det jo, at det finnes en haug med myrsnipeforeldre der ute som nekter å innse at deres barn er en mobber, en unnasluntrer eller rett og slett bare har litt lærevansker. Jeg har vært vitne til foreldre som har begynt å fysisk sloss over sine barns konflikt!

Ikke bare det, men alle som har spesialkompetanse på et eller annet, det vil si alle som har en jobb de på en eller annen måte er utdannet til, vet hvor pinlig det er når andre mennesker, ofte i fullt alvor, oppfører seg som om de vet hvordan den jobben kunne vært gjort bedre.

Man kan si mye rart om dagens skole, og om lærerutdanningen og lærerne, men de er det beste vi har.

FrP har kanskje en ideologi som handler om at indiviiiidet alltid vet sitt eget beste, men i ytterste konsekvens faller liksom hele ideen om skole litt sammen, da. Har du noe å lære meg? Det fantes ei tid da hver mann sto for seg selv og virkelig var sin egen lykkes smed. Den kaltes steinalderen.

Nei, Siv.

Én ting til: hvorfor fremstilles det som en sjokknyhet at FrP ikke har fått gjennom noen forslag på stortinget? Det er ikke så veldig merkelig all den tid flertallet av folket (og dermed stortingspolitikerne) er mot FrP-politikk...

Grøsserfredag

...og så jeg som hadde tenkt å gå og få byttet sykkelslange...

G-sport i Storgata reklamerer med dette:

I og med at engelsk ordliste forklarer følgende:

Da er det vel ikke helt rart at jeg tenker:

OK, gledesdrepere, jeg vet at det finnes noe som heter Goretex som trolig ikke er helt irrelevant her. Men tør du virkelig stole blindt på at det er det de mener?

Hurra for meg!

I dag fyller bloggen Meningen med livet tre år! På tre år har jeg klart å produsere såvidt mer enn en post for hver dag i ett år, med rimelig ujevne mellomrom. 

Jeg startet naivt og uerfarent med en temmelig privat dagboksblogg, men ble raskt kjent med et bloggmiljø som inspirerte meg til å skrive om samfunn og kultur og likestilling også. Ikke for at jeg sluttet å være personlig; dere har fulgt meg gjennom frieri og forlovelse, gjennom samlivsbrudd og frem til et nytt forsøk, gjennom emostunder og optimismeøyeblikk.

Jeg har blitt flinkere til å skrive etterhvert som jeg har skrevet, lest, sjekket kilder og slått opp mange ord i ordboka, men jeg har også mistet noe av gnisten og inspirasjonen, synes jeg.

I anledning bloggbursdagen min synes jeg du skal legge igjen et hei i kommentarfeltet! Fortell gjerne hvor lenge du har lest denne bloggen, hva du har likt best og/eller dårligst, hva du lurer på eller vil lese mer om eller noe helt annet!

Og, husk, jeg er glad i deg! :)

Kyssemandag

Bildet ovenfor kommer fra «tegne»serien A Softer World, som kombinerer duse, analoge (?) fotografier med tekst i stripeformat. Stripene kan være underfundige, søte, galgenhumoristiske eller dystre, men er alltid vakre.

Og mens vi snakker om kyssing; jeg har aldri vært en fan av Le Love, den er for søtsuppete for meg. Av en eller annen grunn liker jeg Kiss Me Daily bedre. Den er dedikert helt og holdent til fysiske uttrykk for kjærlighet, nærmere bestemt kyss.

Hvis du fortsatt synes det er for klissete, tenk på at menn som kysser kona si før de går på jobb lever lenger, er involvert i færre bilulykker (!) og tjener mer... Mer om kyssing i New York Times.

*Smask*

Dikt til meg selv, 08.05.09

Tidligere har jeg postet et par dikt jeg skrev som fjortis; jeg har en liten diktsamling fra den tiden liggende. Dette har jeg faktisk skrevet til meg selv i dag, 08.05.09. Jeg er ingen André Bjerke akkurat, så bær over med meg, OK?

Da du trodde du kunne, men ikke fikk til

Da enda en plan gikk i vasken

Og ingen fugl Føniks som varmende ild

Kom stigende opp i fra asken

Da latskap og klønethet, uorden, rot

Fikk overtak på ambisjonen

Og hverdager levdes på autopilot

Mens du lengtet mot endestasjonen

Selv da var du sterkere enn du selv så

Du ga aldri helt opp å prøve

Om du ikke var en av de flinkeste få

Så finnes en drøm under støvet

Det neste forsøket begynner i dag

Glem skuffelser, nederlag, tårer

Det finnes en sjanse i hvert hjerteslag

Og du, du kan ro uten årer!

Ikke glem Delara!

(På oppfordring fra Gina.)

Delara Darabi ble henrettet første mai. Det betyr at akkurat denne kampen, som ble ført blant annet med tusenvis av penner og tastaturer verden over, er tapt. Men det finnes mange andre som Delara som trenger at vi fortsetter å kjempe!

Delara Darabi ble henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Hun tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Amnesty International mener at Delara ikke fikk en retteferdig rettergang. Retten nektet nemlig å gjenoppta saken ved framleggelsen av nye beviser som hennes advokat mente ville bevise at hun umulig kunne ha begått mordet. Delara Darabi bedyret sin uskyld helt til siste slutt.

Iranske myndigheter brøt sine egne løfter fra 19.april om at henrettelsen var utsatt i to måneder. Verken hennes advokat eller familie ble varslet om henrettelsen i forkant, stikk i strid med iransk lov som krever 48 timers varsel.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009. Her kan du lese om barnehenrettelser i Iran.

Ikke glem Delara Darabi, og ikke glem de andre. Amnesty International fortsetter å sloss mot dødsstraff og for rettssikkerhet. Se hva du kan gjøre her. Eller ta tastaturet fatt og blogg for Delara du også!