Innlegg

Jeg fyller 36 og ikke 29

Bilde
På mandag har jeg bursdag. Jeg har prestert å overleve 36 år i verden. Jeg elsker bursdag. Elsker kaker, gaver og oppmerksomhet.

Men jo eldre jeg blir, jo sikrere er det at jeg kommer til å bli gratulert med «29-årsdagen», nudge nudge wink wink. Jeg synes ikke det er så morsomt.*

Jeg retter alltid på folk. Jeg blir 36, og vil ikke være en del av en verden hvor det snakkes som om det er en sannhet at de siste to tredjedelene av livene til folk (men særlig kvinner) bare er nedoverbakke.

«Men du ser så ung ut», sier folk til meg, og mener det som en kompliment. Jeg prøver å være høflig og takke pent, men jeg liker ikke hvordan det antyder at det er mindre bra å se ut som man er 35 (eller 40, eller 60). Dessuten råder jeg ikke over hvor ung eller gammel jeg ser ut i noen særlig grad, så om dette plutselig skal bli noe jeg verdsetter høyt får jeg et stressende liv.

«Jeg føler meg jo ikke som om jeg er 35», sier andre. Mange andre. Hvorfor ikke? Er det fordi du tror at å «føle seg som 35» e…

Ask not what the climate can do for you...

Bilde
Jeg har ikke blogget på lenge , men jeg fullførte Lese Les Miserables-prosjektet mitt, jeg reiste med tog til Budapest, jeg strikka ganske mye i vinter. Livet mitt dokumenteres aller mest på Instagram for tiden.

Når jeg våkner fra dvalen er det fordi jeg plutselig fikk lyst til å skrive noe om klima og miljøvern. Hvorfor det? Det er jo så mange andre som skriver bedre om det, og så mange andre som er flinkere til å leve miljøvennlig... Og så er det så mange som bare gir f, eller påstår at de bryr seg, men lever som før eller mener at det er politikerne som må ta ansvar for å redde verden.

Samtidig haster det voldsomt å få til en endring, og konsekvensene av å fortsette akkurat som nå er enorme! Tenker du at det ikke angår deg? At det ikke er så farlig? Du tar, objektivt og vitenskapelig sett, feil.

Men! Midt blant alle dommedagsprofetiene, alle pekefingrene og all håpløsheten, så finnes det folk som inspirerer. Det er mye lettere å tenke seg om en ekstra gang når han kule fyren på Ins…

Ikke høst, bare vissheten om at den kommer

Det er mørkt før butikken stenger. Fyren bak meg i køen skal hente en sånn «startpakke til baby». Jeg har invitert gamle venner på middag og alle har svart «maybe». Jeg synes to trapper er nok, selv om jeg bor i fjerde (tre trapper opp). Jeg gråter bare når det passer. Jeg kommenterer «he's just not that into you» på Jodel, for jeg husker hvordan det er å behøve å høre det, jeg vet såklart at det aldri virker. Jeg lukter tørrsjampo og tunfisk og skulle trent, men sovna. I morgen er den første dagen i resten av mitt liv. I dag er den siste dagen i... hva?Bilder av ting som var betydningsfulle en gang, som lysbilder i en mekanisk fremviser. Klikk. Å legge leggen oppå vaskeservanten og stressbarbere. Klikk. Kjetting i metervare fra Jernia som smykke. Klikk. Å fly drage for første gang i livet, i en alder av et par og tjue. Klikk. Å kjenne at spriten virker, kanskje angre litt. Klikk. (Neste bilde er opp ned. Speilvendt?)———(Jeg lurer på hvor mange som leser ting jeg skriver her på bl…

Søppel-tv-solskinnshistorie

Jeg er en sånn som slapper av med søppel-tv, og en av mange realityserier jeg har kost meg med er «16 and pregnant». I første sesong (2009) var det et par med som var annerledes. De var kjærester (men teknisk sett også stesøsken) og var de eneste som hadde bestemt seg for å adoptere bort barnet de ventet, til beste for det. Her kommer solskinnshistorien: Tyler og Catelynn er fortsatt sammen, de er gift og har fått en datter til som lever med dem. De har et eget klesmerke for barn, og Tyler har i det siste begynt å poste poesi på Instagram-kontoen sin. Dette gjør meg glad.

Løvetann, gammel mann, sommersinn, tankespinn

Bilde
Jeg er en sart sjel. Så sart at sommeren gjør vondt fordi jeg vet at vinteren vil komme. Jeg ser blomstene og vet at de snart vil dø. Vi skal alle dø. Livet gjør vondt fordi jeg vet at jeg skal dø.

Dette er ikke tull. Det hender jeg ler av det sammen med andre, tenk at de vakre blomstene får meg til å tenke på døden! Men sånn er jeg, helt på ordentlig.

Ennå er denne sommeren her ung, og jeg er ikke fullstendig avblomstret jeg heller. Og i dag kom jeg til å tenke på hvordan jeg elsker tingene mine. Materielle ting, altså. Et malerskrin, et kjøkkenredskap, en dagbok. Hvordan jeg elsker dem enda litt mer når de begynner å bære preg av å ha blitt brukt, når de kanskje er reparert et par ganger, teipet og limt. Hvordan jeg klarer å sette pris på dem i øyeblikket selv om jeg vet at de ikke vil vare for alltid. Jeg elsker mennesker høyere, det er vanskeligere med dem.

Jeg leser Gödel, Escher, Bach om matematikk og kunst og rekursjon og hvor bevissthet kommer fra, det er ikke småtteri. Jeg v…

Public service announcement: nye togeventyr

For litt siden, etter å ha reist Oslo-London-Oslo med tog, skrev jeg et innlegg om langdistansetoging. Jeg tror faktisk først det var i researchen til det innlegget at jeg lærte om Snälltåget, som kjører direkte Malmö-Berlin, eller i visse tilfeller til og med direkte Stockholm-Berlin.
Dette må man jo selvsagt teste! Det bruker vi pinsehelga til.
Forrige togtur postet jeg kontinuerlige oppdateringer på Snapchat story, og små drypp på Instagram story. Men det er jo ikke noen hemmelighet at ganske mange folk har migrert fra det første til det siste i det siste, og jeg er nå sau nok til å følge etter. Så denne gangen gjør jeg det motsatt: highlights på Snap, hovedstory på Insta. Der har jeg flere følgere, får flere svar og liker grensesnittet bedre. Her er min Instagram-profil. Hvis du vil følge med på en laaaaaang togtur, inkludert togferge, sovevogn, togmat og grensepasseringer, klikk deg inn der og se på storyen min fra i morgen tidlig (17. mai). Håper vi sees!

Hvem trenger fiender, når man har venner som Listhaug?

De som demonstrerer utenfor stortinget til støtte for Listhaug med slagordet «man må kalle en spade for en spade», later til å være de samme som mener at det er alt for lett å «dra rasistkortet». De som mener at «men det er jo bare et bilde på Internett», går aldri i verden med på at en hijab bare er et klesplagg. De samme som mener at venstresida er overfølsomme snøfnugg, mener at Listhaug (som selv har valgt toppolitikk og dem-og-oss-retorikk) «har det umenneskelig tøft nå». (NB, jeg mener SELVFØLGELIG ikke at det er innafor med trusler og trakassering, uansett.) Vi ser alle verden fra vårt eget ståsted, men uansett hvordan det politiske spillet vil gå det neste døgnet, håper jeg vi har fått noen og enhver til å tenke gjennom hvordan det er greit å oppføre seg på Internett og i politikken. Jeg håper vi kan være enige om at det går en grense et sted. Og at vi nå har etablert at å stjele et bilde for så å bruke det til å formidle at å ønske domstolsbehandling av tilbaketrekking av sta…