Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2006

Nok om det

(Dagens lydspor: Editors – The Back Room)

Syntes plutselig det hadde blitt litt mye politikk i det siste, så derfor måtte jeg poste en ikke-politisk post :)

Siden jeg ikke har noe spesielt på hjertet, blir det i stedet en linkepost med alle de bra tingene jeg har tenkt å gjøre de nærmeste par månedene: Vandre i sola på musikkfest Oslo på lørdag, lage verdens beste guacamole, lære å spille gitar, banke Egil i minigolf, ha en knall uke på Roskilde, ha bursdag, gå på Skeid-kamper, og generelt kose meg i sommer-Oslo med mange kalde halvlitere.

Noen som vil være med?

Nattanker: Dustetoppen

(Dagens lydspor: Tori Amos – The Beekeeper)

OK, det er kanskje ikke sent på natten, men jeg har nettopp gått hjem fra jobb og er kjempesliten...

Alle vet at jeg er glad i å debattere – det vil si, helst med folk som er saklige, og kan finne på bedre argumenter enn "naiv", "politisk korrekt" og liknende, og, hvis debatten foregår skriftlig, med folk som kan skrive skikkelig norsk. Jeg har mange gode debatter med smarte folk, og en del ikke fullt så gode debatter med... vel, eh.

Men det er vanskelig å komme noen vei med et argument hvis man har et fullstendig ulikt grunnlag. Noen argumenter og påstander er – for meg – rett og slett så idiotiske at jeg finner det vanskelig å svare på dem. Så her kommer – tada – dustetoppen! (Rekkefølgen er tilfeldig.)

1. "Kjønnsroller er viktig for samfunnet". ("Selv om jeg er for likestilling, altså".) Jepp, tenk deg en verden der ingen barn ble sosialisert inn i kjønnsroller, men fritt fikk velge leker, blader, in…

Kaoskontroll?

Fortvilet prinsesse søker undersått som kan ta seg av følgende arbeidsoppgaver:

– Holde orden på undertegnedes avtaler, jobb og fritid.
– Holde orden på regninger og betalingsfrister. Ta ubehagelige telefoner på vegne av undertegnede når betalingsutsettelse er nødvendig.
– Holde slottet i Sandakerveien til enhver tid ryddig og rent.
– Holde orden i klesskapet til undertegnede.
– Passe på at ingen venner fra telefonlisten blir oversett, ta kontakt med dem med jevne mellomrom.
– Passe på at undertegnede ikke går seg vill på det store, spennende internettet når hun egentlig skal egne seg til viktige, fornuftige oppgaver foran datamaskinen.

Søknadsfrist: snarest!

Takk.

Norsk av fødsel, ja...

Bilde
"Norsk av fødsel, ja, men verdensborger av gemytt." – sitat Mester Ibsen.

(Dagens lydspor: Garmarna – Vedergällningen)

Ovenstående sitat beskriver min nasjonalfølelse ganske presist.

Jovisst – jeg liker 17. mai, jeg liker brunost, jeg eier til og med en bunad. Men jeg stusser når folk av min egen generasjon sier at de er så stolte av å være norske. For vi 22-åringer har vel ikke vært med på å bygge opp landet? Vi har bare hatt jævlig flaks, vi, som har blitt født her, i verdens rikeste land. Det er som om vi har vunnet i Lotto, alle sammen. Og det å vinne i Lotto er vel ikke noe man har grunn til å være stolt av?

Dessuten, selvsagt er Norge et av de landene som har "kommet lengst" i verden, men skyldes det virkelig at vi er intellektuelt og kulturelt overlegne andre folk og raser? Jeg har møtt mange som vil svare ja, og det mener jeg gir grunn til bekymring.

Det er fint for deg hvis du (i motsetning til meg), føler at det er "vi" som vinner når en norsk skiløp…

What in the world can make a brown eyed girl turn blue?

(Dagens lydspor: Roxette – The Look)

Heldigvis er jeg ikke en sånn person som aldri blir lei meg. Jeg blir opprørt, engasjert og fortvilet. Jeg bryr meg. Jeg kan begynne å gråte av Dagsrevyen hvis jeg er i det hjørnet. Jeg hater at det finnes krig, sult, kvinneundertrykkelse og rasisme (også her i Norge), jeg hater at kapitalen styrer verden og at det stort sett er hvite menn som styrer kapitalen, jeg hater at folk flest ikke ser at det haster å redde miljøet.

Jeg blir lei meg. Og jeg blir sint.

Men så finnes det ting som gjør meg glad, også. Disse tingene er liksom mye mindre, men de gjør meg glad i like stor grad som verdens herskere gjør meg opprørt. Jeg kan føle meg fullkomment lykkelig når sola titter frem og gradene stiger, når jeg ser vakre blomster, når jeg hører ei glad-låt, når jeg drikker en kald pils med de fine vennene mine... Og ikke minst blir jeg glad når jeg får noe jeg ønsker meg; når jeg akkurat har kjøpt meg noen nye bæreposer med klær eller en ny øyeskygge.

Det er fin…

Endelig bevist:

I følge "which sex is your brain"-testen hos bbc, er jeg altså mann. Kjekt å vite.

En som het —

Bilde
(...og litt kjøleskapspoesi.)

(Dagens lydspor: Morrisey – You Are The Quarry)

Fantastisk ordspill, ikke sant? Denne posten er i all hemmelighet tilegnet en jeg ikke vil navngi (jfr. tidligere post, "mennesker jeg savner") og har derfor den mystiske tittelen en som het —.

Dagens innlegg skal likevel ikke handle så mye om ensomhet, eller om han som het —. Men ser du det tegnet? Det kalles for lang tankestrek, og du får det i de fleste programmer ved å trykke på [Alt+0151]; i Word også ved [Alt Gr+Num -], eller du kan programmere din egen hurtigtast. Jeg elsker det tegnet — det markerer liksom ikke bare en pause, men en lang, underfundig, spenningsfylt pause... føler jeg.

Stor var derfor sorgen da jeg kom over denne nettsiden, som skriver at ikke bare brukes lang tankestrek på amerikansk/engelsk; men ikke på norsk, det er heller ikke tilatt med — luft på hver side av den lange tankestreken, slik man har på den stygge, korte.

Korrekt bruk av favoritttegnet mitt er derfor: —Oh—dear! I…

Det politiske kompasset

Bilde
Her havnet altså jeg på det politiske kompasset. Ingen stor overraskelse, tror jeg. Hvis du vil se forklaring på diagrammet, se kjente personers plassering og ta testen selv, klikk deg inn på PoliticalCompass.org.

Dagens sitat

Helt imot forrige posts tema, her kommer et sitat som jeg likevel synes er så bra at det fortjener å leve evig :)

«Men min gud er heller ingen feig fyr, ikke en, som fryser, om han hører et sterkt ord, - det er den gud, som hver aften ser miljoner horer vælte seg i sine liderlige senge, som hver dag ser tusinde av sindsygeasyler med lidende mennesker, der spiser sin egen drit og drikker sit eget pis!

Den gud er ingen lægpredikant, den gud sidder ikke og klynker, den gud, som skal se på den stas, høre på den jammer, han er intet kvindfolk!»
Sigbjørn Obstfelder

Feminist + fast forhold = fryd og gammen

Bilde
(Dagens lydspor*: The Runaways - Best of the Runaways)

Dette innlegget er både politisk og personlig.

"Feminister er bitre, stygge mannehatere som aldri barberer leggene og stort sett aldri smiler." Hvis du har den fordommen, da tenker du kanskje at det er en umulig kominasjon å være feminist og å være i et likestilt, heterofilt forhold. Eller kanskje du er en av dem som tenker at "joda, likestilling er vel og bra, men man må faktisk legge det på hylla når det gjelder ens private samliv."

Som feminist og heterofil samboer, er min personlige kommentar til det: NEI, NEI, NEI!!!

Det er riktig at de fleste til en viss grad beholder tradisjonelle kjønnsroller innenfor hjemmets fire vegger. F.eks. er det hun som vasker, han som griller, han som jobber mer mens hun er hjemme med barn, hun som maser om at han må fri! (Hva med å fri selv?) Og joda, selvsagt er ulike ting riktig for ulike mennesker. Men min påstand er at mange av disse mønstrene faller vi ubevisst inn i fordi v…

Mennesker jeg savner og hvorfor jeg er i en kunstnerisk bølgedal

(Dagens soundtrack: finsk tangomusikk med Olavi Virta)

Jeg er ikke helt på mitt beste for tiden. Har vært alene hjemme i hele dag, og da kommer alle de rare tankene inni hodet mitt. Jeg burde jo sitte her og skrive på manuset mitt; det er liksom det jeg skal når jeg sitter her foran PC'en. I stedet tenker jeg på alt mulig annet.

I dag tenker jeg på mennesker jeg savner. Ikke døde mennesker, altså, men venner, ekskjærester og andre jeg har mistet kontakten med. Ganske rart, egentlig, når jeg har så fine venner og verdens beste samboer... Men fortsatt sørger jeg over de som en gang har vært en del av livet mitt, men som av en eller annen grunn ikke er det lenger.

Jeg er rett og slett så (over-)følsom, at når jeg først blir glad i noen, da er det for alltid.

Men virkelighetens verden må jeg jo også forholde meg til. Etter at jeg kom hjem fra Victoria-turnéen, har det vært stille på jobbfronten, men ikke så stille på regningsfronten. Jeg prøver som sagt å skrive dette manuset som jeg skal…