Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2008

Menn, mus og monstre — om sexchatting med barn

Bilde
Jeg leser borte hos Sissel om at den danske (ekstremtabloide) avisa Ekstra Bladet har lokket voksne menn til seksuelt ladet chat og møter med det de har trodd var ei 13-årig jente. Noe i stil med Dateline NBCs jakt på overgripere, altså.

Chatloggene ligger ute på nettet, og jeg har nå lest gjennom flere av dem.

Å ha sex med en person under 16 år er overgrep, uavhengig av om barnet samtykker, i følge loven. Det er en viktig og god lov. Samtidig er det få vi som samfunn er så raske til å fordømme som dem som ser på tenåringer som seksualobjekter. Det å ha samtykkende sex med en trettenåring er visst nærmest verre enn en voldtekt av en voksen kvinne, får jeg inntrykk av når jeg snakker med venner og bekjente.

Vi har et stort behov for å umenneskeliggjøre eller demonisere disse mennene, virker det som. Men selv om jeg selv mener de er rimelig stakkarslige, særlig i sine "jeg er da ikke en sånn en"-forsvarstaler, synes jeg det er på sin plass med litt nyansering.

Det er forskjell på…

I ♥ beer

Bilde

Publikum og deltakelse

Jeg kom over denne saken om publikumsdeltakelse i teateret på The Guardians teaterblogg.

Å se teater er ikke lenger ensbetydende med å måtte sitte musestille på harde seter og kikke inn på en titteskapsscene. Men å legge opp til publikumsdeltagelse krever en hårfin balansegang på flere måter.

Én av fellene er å stille en publikummer i fokus helt alene. Det forekommer en del i stand-up- og improshow, og jeg har sett enkelte komikere intervjue en publikummer for så å gjøre direkte narr av vedkommende. Jeg vet om flere som unngår slike show helt av frykt for å havne ufrivillig i begivenhetenes sentrum.

Det gjennomsnittlige publikum er langt mer komfortabelt med å delta i flokk. De som står på scenen må bare være bevisste på at de får tåle steken som er med på leken. Hvis du etterspør respons, må du takle den selv om den er annerledes en den du har tenkt deg på forhånd.

Og, som innlegget jeg lenker til poengterer, noen iakttagere vil helst tviholde på den tradisjonelle stillheten i salen. (Se…

Per eller pels?

Jostein Pedersen hetser Per Sundnes, i følge Dagbladet/kjendis.no. I virkeligheten har han uttalt seg negativt om Sundnes' og andres bruk av pels, basert på et engasjement for dyrevern. Jeg er ikke, og har aldri vært, noen beundrer av Jostein Pedersen, men det får være grenser til forvrengning?

I bynatten

Andre har de samme samtalene i natten som jeg har hatt. Andre har den samme rusen som jeg har hatt. Andre gråter tårene jeg har grått, andre går veiene jeg har gått, andre får kyssene jeg har fått. Andre skriker skrikene mine.

Jeg vil strekke ut en usynlig hånd og si at det vil bli OK. Jeg vil si "ikke gjør de samme feilene som meg." Men jeg gjør ikke det. Jeg står bare og ser på. Og savner meg selv.

Ingenting er farlig lenger. Hvis det ikke dreper deg, gjør det deg sterkere. Jeg skulle ønske jeg ikke visste det.

Dager kan være like, den samme dagen kan komme igjen og igjen. Nettene får du aldri tilbake.

På hvert nytt gatehjørne jeg passerer, står en fremmed (nei, en kjent) og gråter tårene jeg har grått. Jeg vil så gjerne si noe. Jeg vil at akkurat denne natten skal føde nye samtaler og nye tanker. Jeg vil at denne natten skal være din og min. I stedet går jeg hjem og tenker at i morgen når jeg våkner kommer jeg til å skrive et poetisk blogginnlegg. Kanskje.

På ordentlig

Bilde
Kom og se undertegnede i levende live og fra eget manus på Soria under Moria 18., 23. eller 25. mai!


Samtidig som verden feiret 100-årsjubileet for Astrid Lindgrens fødsel i 2007, og Pippi Langstrømpe fylte 60 år i 2005, var avisene fulle av stoff om rekordmange registrerte voldtekter. Hvordan ville verdens sterkeste jente ha hamlet opp med en overgriper?

Hva om Pippi var ei voksen dame i stedet for en foreldreløs niåring med musefletter og for store sko? Hvordan ville vi ha møtt henne?

Og: hva skjer når fire unge, sultne skuespillere i stedet for å ligge med teatersjefene starter for seg selv og lager teater helt fra grunnen av?

Bestill billetter her! Det blir ølsalg til publikum, også, forresten ;)

Kropp er topp

I damegarderoben på SATS skifter mange flotte, forskjellige damekropper inn og ut av treningstøy. Her skulle man tro at det var greit å være naken. Men neida, det vanligste er å ta av seg treningstøyet, men ikke trusa, pakke håndkledet godt rundt kroppen, snike trusa ut under håndkledet, og først kaste alt i det man stiger inn i det skjermede dusjavlukket.

Selv gjør jeg det som føles naturligst og dessuten går raskest: Jeg kler av meg alle klærne, tar håndkledet i hånden og tasser bort til dusjen.

Det er mange år siden jeg leste Sofies verden, men jeg synes å huske at et av de første spørsmålene Sofie får er "finnes det en naturlig bluferdighet?". Man kan jo lure, når man ser hvilke ritualer folk går gjennom for ikke å vise fram fødselsdagsdrakta si.

I grunnen lurer jeg på om det ikke er helt sosialt akseptert — særlig blant jenter (?) — å være fornøyd med en kropp som ikke er formet helt etter plastikkmalen. Selv har jeg vokst fra de fleste bekymringene mine, og er veldig glad…

Skuespillere og sex

Bilde
Dagens forsidesak i papir-VG handler om at kvinnelige skuespillere blir utsatt for sexpress fra mannlige overordnede og kolleger, og inne i avisen kan man også lese at skuespillere i svært stor grad er opptatt av sin egen kroppsvekt.

VG har foretatt en undersøkelse blant noen hundre norske skuespillere om levekår og arbeid. Som medlem av Norsk Skuespillerforbund har jeg også svart på undersøkelsen. Det var spørsmål om inntekt, arbeidsvillkår og kulturpolitikk, men selvsagt velger VG å plukke fram det som gjør at de kan skrive SEX på forsida.

Det er en alvorlig og høyst reell sak, dog. Det er ingen tvil om at det finnes mange usunne holdninger til kvinner, og i forhold til kropp og utseende i bransjen. Konkurransen er svært hard. Fortsatt finnes det flest roller for menn, og kvinneroller skal ofte være unge og pene. (Hvis de er eldre, er de gjerne sure og slemme, eller mammaen til noen, eller begge.) Fortsatt finnes det overveldende flest mannlige regissører. Har du tjue unge, flotte blo…

Rasist? Javisst!

Det er mange som sier for tiden at det er blitt for lett å ty til ordet rasist, og at alt for mange blir beskyldt for å være rasister.

Hvorfor det? Må man ha vært personlig ansvarlig for et folkemord for å være rasist? Er det bare dem som selv definerer seg som rasister, og dem som åpent innrømmer at de hater alle negre, som er rasister?

Nei.

Det er lov å si fra når noen tillegger et menneske visse egenskaper og adferdsmønstre ut fra hudfarge, fødested eller religion. Det er galt uansett hvor uskyldige fordommene er. Og ja, det er faktisk rasisme. [ordbokdefinisjonen.]

Det er mennesker som sier "jeg er ikke rasist, altså, men..." etterfulgt av en eller annen grov generalisering. Da svarer jeg "jo, du er faktisk rasist, sikkert i beste mening. Våg å stå for det." Er det for lett å bruke ordet rasist? Hvorfor skal det være så vanskelig?

Antrekk, for f-en!

Det kommer et lengre og dypere blogginnlegg... snart. Nå er jeg bare her for å klage litt. Hvorfor må alle såkalte motebloggere bruke ordet "outfit" hele tida? Dagens outfit... Vi har faktisk det utmerkede norske ordet antrekk.

Takk!