Innlegg

Viser innlegg fra august, 2012

Et bilde om dagen #16

Bilde

Superhelttanker

Bilde
Postsecret, altså. I dag viser de den beste hemmeligheten jeg har sett på lenge  — nydelig treningsfilosofi!


Dagens sitat #7: August

Det er lenge siden jeg har postet «dagens sitat» (som stort sett er «dagens dikt» her hos meg, men sånn er det). Ble sittende å scrolle nedover de forrige innleggene i kategorien. Noen av dem er dikt som lå mitt hjerte nært da jeg var tenåring. Fint å oppdage at jeg fortsatt liker dem. Men i dag blir det en nyere (for meg) oppdagelse: August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelig milde innover jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsferd over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og kjærlighet. Einar Skjæraasen

Glad i livet

Her om dagen satt jeg på IKEA-bussen. Jeg skulle nemlig ha meg noen kildesorteringsbøtter og ei pølse. Uansett. Foran meg kom to mennesker som ikke kjente hverandre fra før i snakk.

Hun var kanskje 35 år, han så ut som han var 70, men da de av en eller annen grunn kom til å snakke om 2. verdenskrig så omtalte han det som om han var ungdom eller voksen da, så han må nesten ha vært oppimot 90 tror jeg.

Hvordan de kom inn på dette med krigen vet jeg ikke, men han var i alle fall rask med å understreke at det var nok vel så synd på tyskerne som på oss, ikke minst på de unge soldatene som ble sendt ut i verden uten noe særlig valg.

Så kom det et stykke i samtalen som jeg ikke hørte, men de kom inn på alder, virket det som. Denne mannen så som nevnt uforskammet frisk ut for alderen.

Hun: Men det har jo noe med innstilling å gjøre også. Og du, du elsker livet, det ser jeg på deg. Han: Ja. Ja, det er sant. Jeg elsker livet. Jeg vil være her så lenge som jeg kan.
Bussen svingte inn på IKEA.  …

Stakkars studenter?

Den har vært aktuell en stund, debatten om de stakkars unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, eller en gang får til å leie et sted, fordi de vil bo midt i sentrum eller rett ved studiestedet. De fleste over 25 ser det komiske i at studentene stiller opp i store offer-intervjuer i avisen på grunn av dette. Men på Twitter i dag fikk jeg litt lyst til å forsvare studentene, også:

DNs stakkars husløse student: Uaktuelt å flytte helt til Lillestrøm, må stå opp for tidlig. 11 min m. tog til Oslo S. Hyppige avganger.
— Jan Arild Snoen (@jasnoen) August 17, 2012
Jeg svarte:

@jasnoen ser poenget, men avganger i rushtida er én ting. Når siste avgang går lenge før sjenkestopp i byen, går man glipp av mye, eller
— PrinsesseLea (@PrinsesseLea) August 17, 2012
@jasnoen bruker sinnssyke beløp på taxi. Snakker av erfaring. Teit prio? Ungdommens natur :-)
— PrinsesseLea (@PrinsesseLea) August 17, 2012
De to første årene av studiet mitt bodde jeg nemlig av økonomiske årsaker (jeg gikk på dyr pri…

En sånn by jeg vil bo i

Bilde
Hei, Internett! Siden sist vi snakket har jeg vært på hemmelig festival, helt alene fulgt to barn (som jeg er tante til) til og gjennom Dyreparken i Kristiansand, samt vært på sommerhusferie i Danmark med svigers og den store klanen til svigerfar. Da jeg kom tilbake, var huset jeg bor i blitt mange hakk vakrere: 

Blokka vår er blitt dekorert av den chilenske gatekunstneren Inti i samarbeid med Foreningen for Urban Samtidskunst. Jeg er stolt av å bo i et hus som bidrar til å gjøre byen mer interessant å se på, og jeg håper mange flere gårdeiere og sameier vil hjelpe til å tilrettelegge for flott gatekunst som dette. Flotte, fargerike Tøyen har i alle fall blitt litt mer flott og fargerikt denne sommeren. Fornøyd.

Et bilde om dagen #15

Bilde

Det virkelige liv og Internett — er de så forskjellige?

Student Tommy Isaksen har skrevet i Aftenposten om det han kaller «menneskehetens forfall» — det livet vi lever på Facebook. Han skriver blant annet:

Noe jeg personlig ikke utstår på FB, er at folk høster ros og lovprises for den minste ting. Det spares ikke på lovord, gitt. Folk overøses med komplimenter for nesten alt de foretar seg, selv sånt som ingen hadde gitt komplimenter for i det virkelige liv.
Så trist det må være å leve et virkelig liv der man ikke får ros for «den minste ting»! Folkens, komplimenter er ikke valuta, de mister ikke verdien om vi gir fler. I min verden er det helt vanlig å si «wow, så flink du er» til noen som har ryddet i boden, bakt boller eller tatt en ekstra lang joggetur, ikke bare på Facebook, men i «det virkelige liv».

Når folk sutrer over trivialiteter og iscenesettelse på Facebook, tenker jeg egentlig at Facebook har gjort noe veldig bra for oss som samfunn — der vi tidligere bare kom inn på hverdagen til den håndfullen med med mennesker vi selv val…