Innlegg

Viser innlegg fra april, 2008

Plastikkbarn

I Tyskland gjennomføres det årlig 100 000 plastiske operasjoner på unge under 20 år, og 20% av barn mellom 9 og 14 ønsker seg en skjønnhetsoperasjon!

Barn plukker fort opp våre ideer om skjønnhet. Jeg hadde en gang denne samtalen med noen elever:

Elev 1: Hvorfor har du sånn nese?

Meg: Nei, det er vel fordi jeg er lagd sånn, da. Vi har alle forskjellige neser, vet du.

Elev 2: Mammaen min har også sånn nese.

Meg: Ja, der kan du se.

Elev 2: Hun sier at det er en heksenese.

Slutt, foreldre! Barn og unge er vakre, kropp er deilig, særegenheter er gøy og mangfold er viktig. Så neste gang du er på stranda med datteren din, rist på cellulittene, fang sandspaden under hengepuppen og lag morsom saltvannshårssveis. Verden er så mye artigere på den måten enn i plastikkversjonen. Og det viktigste med kroppen, særlig når man er barn og ungdom, er dette: den kan brukes! Til veldig mye spennende.

D'ække bare Grünerløkka

Bilde
Jeg leser i den danske avisen Politiken (som forøvrig er en veldig god avis og en av mine faste nyhetskilder på nett) at legendariske Portobello Road har blitt overtatt av kjedebutikker på grunn av skyhøye husleier. Når gårdeierne blir griske er det lite makt igjen hos forbrukerne.

Det er jamen nok Starbucks og Tescos i London fra før. Men jeg er i grunnen ganske glad i en del av de britiske kjedebutikkene, det bør sies. Blant annet er de flinke til å ta grønt initiativ. Hvis du som meg liker butikkene i England, har du kanskje allerede funnet ut at Boots har kommet til Norge? Foreløbig ikke til Oslo (men til Drammen, Strømmen og Lillestrøm blant annet), og riktignok bare i en amputert versjon i forhold til de store engelske, men de har åpnet nettbutikk med gode og billige produkter — som ikke er testet på dyr. Bestill der — så slipper du å dra til Portobello Road?










Bra — hver for seg.

En anbefaling

Visste du om denne bloggen? Nå gjør du det.

Nattsider

En av tingene jeg lærte på skolen, var at skuespillere må utforske nattsidene sine. Rett som det er må vi spille forbrytere og mordere, og da gjelder det å utforske de sidene av en selv som kunne ha ført en i en sånn retning. For vi har noen mørke sider i oss, alle sammen, selv om livet vårt som oftest har lært oss å fortrenge den.

I går hadde vi prøver på den tøffeste scenen i stykket vårt, den som nesten utvikler seg til å bli en overgrepsscene. Aller tøffest var det garantert for vår mannlige skuespiller, som dermed ble nødt til å finne fram til sin indre voldtektsmann. Vi to som ikke var med i scenen, satt der som tilskuere med frysninger på ryggen — og en slags sympati for den mannlige karakteren.

Å forske i menneskers mørke sider ødelegger det store behovet for å kategorisere mennesker som onde eller gode. Det er både skummelt og befriende.

Å se en god kollega og venn forvandle seg til et monster, er sterkt, og enda tøffere er det å oppleve med seg selv at det en trodde var utenkel…

Gjennomtrekk

En litt morsom observasjon er at facebook-vennegjengen min har holdt seg konstant på 129 de siste ukene, på tross av jevnt tilsig av nye bekjentskaper, i alle fall en ti-tolv stykker... Det betyr altså at folk i min omgangskrets sletter profilene sine i samme tempo som de kommer til.

Selv trives jeg godt med livet som slave av trendy (?) nettsteder, ikke minst på grunn av event-funksjonen. (Legg meg til hvis du vil ha invitasjon til Veni, Pippi, Vici-premiere 18. mai:))

Propaganda for å rasere samfunnets grunnmur

...er det, i følge noen, det jeg har tenkt å komme med nå, etter oppfordring fra Maren.

Og det enda jeg ikke har planer om verken å gifte meg med eller få barn med ei jente.

Derimot kjenner jeg mange flotte mennesker som ikke har vokst opp med en mor og en far, noen er barn av homofile, noen er skilsmissebarn, noen har en forelder i himmelen. Ærlig talt, "barn trenger en mannlig og en kvinnelig rollemodell"? Hvorfor? Hva er den store og viktige forskjellen? Er det fordi det er viktig for barn å lære seg, først som sist, at menn og kvinner ikke skal gjøre de samme tingene? Nu vel. De aller, aller, fleste barn har i alle tilfeller flere rollemodeller i livet sitt enn bare foreldrene!

Ola Salo får si det igjen:

"And you are totally fogged in you head
If you were serious right now
When you said
That 'it's because
They will be bullied in school'
'Cause that means you let the bullies
Set the rules"

JA TIL NY EKTESKAPSLOV!!!

Jeg lyser visst raddis lang vei

I dag var jeg på Nationaltheatret stasjon. Der sto det noen mennesker og delte ut flygeblader "for kjønnskvotering i ekteskapet", altså mot den nye ekteskapsloven. Av den første jenta tok jeg i mot et flygeblad, leste og fnyste. Jeg mener, ærlig talt... Litt senere gikk jeg forbi ei anna som delte ut de samme flygebladene. Hun skulle til å gi meg et, men ombestemte seg, trakk til seg armen og sendte meg et tydelig blikk som sa "du skal vel kanske ikke ha et sånt, nei." Enten innså hun at målgruppa hennes faktisk er en ganske begrenset, trangsynt gjeng, eller også syntes hun at jeg så ut som noe raddisrask. Og sånt noe vil de ikke rekruttere uansett. Eller kanskje jeg så litt lesbisk ut i dag...?

Om å fikse livet: brev fra verden utenfor

(Dette innlegget skrev jeg etter å ha lest Virrvarrs brev fra asylet, jeg håper ingen tar koblingen ille opp. Klem til deg fra meg, Virrvar!)

Jeg fikser livet. Jeg fikser livet. Jeg har fått avlyst et bryllup, flyttet inn på et lite kott av en leilighet og kan ikke lenger alltid snakke med den ene personen som alltid forsto alt. Jeg kan ikke kjenne varm hud mot hud når jeg vil (og det vil jeg!), men bokmerker snuskete nettsider som kan gi meg femminutterskick og leker at det er like bra som kjærlighet.

Men jeg fikser livet. Jeg fikser livet. Jeg smiler, ler, fester, blir kjent, danser, flørter, drikker, jobber. Fy f*en som jeg jobber. For første gang i livet nesten bare med teaterrelaterte ting, det jeg er utdannet til å gjøre. Jeg skriver manus, produserer forestilling, spiller, underviser og prøver. Og tjener penger! Jeg fikser livet.

Jeg fikser livet. Jeg fikser livet. For jeg har jo ikke noe valg. Jeg er sterk, men gråter de nødvendige, tilmålte tårene på de nødvendige skuldrene så d…

Dagens alfabet #2: Futharken

Bilde
...eller runealfabetet.

Futhark er navnet på runerekka, oppkalt etter de første tegnene i den. Alfabetet under er den eldste runerekka, med 24 tegn. Den yngre runerekka har 16 tegn. Runer ble brukt som skriftspråk i germanske områder fra tida etter Kristi fødsel og fram til rundt 1400, den siste tida bare i folkelig bruk. Etter vikingtida hadde nemlig det latinske alfabetet gjort sitt inntog som offisielt skriftspråk. (Wikipedia)

Her kan du laste ned en runefont.

Og sånn ser det ut: