Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2007

Kjønn, skjønn og samfunnets støtter

Hvor hadde verden vært uten kjernefamilien?

Debatten om kjønnsnøytrale ekteskap når nye høyder. Dem jeg respekterer mest, er faktisk dem som tviholder på at homofili er synd, de tør i alle fall å stå for noe. For flere og flere tyr til andre, latterlige argumenter mot kjønnsnøytralt ekteskap.

Argumentet om at kjønnskvotering jo nå skal gjelde over alt, så hvorfor ikke i ekteskapet, er så urimelig at jeg ikke en gang gidder å ta det for meg.

Et annet mye brukt argument hevder at ekteskapet er den viktigste institusjonen i samfunnet vårt, eller til og med at "vår moderne sivilisasjon bygger på ekteskapet mellom mann og kvinne"!

Jeg lurer sannelig på hvordan det er ekteskapet som har bygget opp den vestlige sivilisasjonen, og hvorfor det er av stor betydning et dette ekteskapet er mellom to personer av ulikt kjønn.

Er det fordi de fleste som har bidratt med oppfinnelser og tanker som har bragt verden videre inntil for et par hundre år siden var menn, og "bak enhver stor mann st…

Ikke min sønn, nei!

Siste runde med voldtektsdebatt i bloggosfæren er nå litt på avstand, men en av konklusjonene som mange kom fram til, dukket opp i hodet mitt forleden dag. Jeg var nemlig vitne til ikke bare en, men to særdeles ubehagelige mobbeepisoder mellom barn. De to episodene hadde det til felles at de hadde en sterk seksuell undertone. En av episodene inneholdt direkte trusler om voldtekt. Ingen av barna var over tolv år.

Konklusjonen jeg snakker om, er den at det viktigste er ikke å oppdra døtrene våre til å være forsiktige, men å oppdra sønnene våre til å respektere kvinner. Jeg tror mange foreldre tenker på dette. Men jeg tror de begynner alt for seint.

Ingen vil se på barna sine som seksuelle vesener, og ingen betrakter sin egen sønn som potensiell voldtektsmann. Særlig ikke når han bare er et lite barn. Men det er faktisk der det begynner.

Når sønnen min er tretten, vil han allerede ha hatt sitt første møte med porno. Han vil ha lært en rekke stygge ord og fått forklart betydningen av dem. Nå…

Valfag

I dag prøver eg å skrive nynorsk. Det blir truleg ikkje feilfritt, eg har ikkje skrive nynorsk sidan eg gjekk på skulen. Eg likte det ikkje noko serleg då. Eg likte ikkje matte og naturfag heller. Men merkeleg nok foreslo ikkje Høgre-politikarane at ein skulle få velje bort desse faga om ein ville...

I dag er eg glad for at eg kan knote meg gjennom ein nynorsk tekst. Eg har mellom anna lært meg å setje stor pris på nynorsk litteratur. Men, altså, den gongen på skulen leid eg meg gjennom fleire fag eg ikkje var spesielt begeistra for.

Vi hadde eit fag som gjorde at vi kom oss gjennom veka. Valfag. Som valfag kunne ein velje mest alt mogleg: fleire timar i eit av dei faga vi alt hadde, eller fag som drama, mopedlappen og ungdomsbedrift. (Eg hadde sløyd eit år og drama det neste.)

Valfag var altså ikkje noko ein valde bort, men noko ein valde i tillegg.

Systera mi byrja på ungdomsskulen etter reform 97. Då fekk ein ikkje lenger valfag ein gong i veka. I staden samla dei alle timane til ei ve…