Ikke min sønn, nei!

Siste runde med voldtektsdebatt i bloggosfæren er nå litt på avstand, men en av konklusjonene som mange kom fram til, dukket opp i hodet mitt forleden dag. Jeg var nemlig vitne til ikke bare en, men to særdeles ubehagelige mobbeepisoder mellom barn. De to episodene hadde det til felles at de hadde en sterk seksuell undertone. En av episodene inneholdt direkte trusler om voldtekt. Ingen av barna var over tolv år.

Konklusjonen jeg snakker om, er den at det viktigste er ikke å oppdra døtrene våre til å være forsiktige, men å oppdra sønnene våre til å respektere kvinner. Jeg tror mange foreldre tenker på dette. Men jeg tror de begynner alt for seint.

Ingen vil se på barna sine som seksuelle vesener, og ingen betrakter sin egen sønn som potensiell voldtektsmann. Særlig ikke når han bare er et lite barn. Men det er faktisk der det begynner.

Når sønnen min er tretten, vil han allerede ha hatt sitt første møte med porno. Han vil ha lært en rekke stygge ord og fått forklart betydningen av dem. Når min sønn begynner på ungdomsskolen, vil samfunnet i flere år allerede ha hamret inn et budskap om at jenter er horer.

Vel — jeg har ingen sønn. Ikke ennå. Men jeg har en nevø på to år som jeg forguder, en utrolig flott og snill gutt. Han er allerede i ferd med å lære seg om forskjellene på gutter og jenter, rosa og lyseblått, traktorer og prinsesser.

Selvsagt tror jeg ikke at han er en framtidig voldtektsmann. Men ingen er vel det mer eller mindre enn andre. Ingen er født voldtektsmenn! Ja, vi skal lære sønnene våre respekt for mennesker, grenser og kropper — og det er aldri for tidlig for barn å lære ordet nei. Eller at en hver kan bestemme hvem som får lov å ta på en.

Det kan være fryktelig ekkelt å forholde seg til. Men når min sønn begynner på ungdomsskolen, skal han ha skaffet seg redskapene som gjør at han kan stå i mot den massive stormen av pornopress og prostitusjonsprat. Det fortjener han.

Kommentarer

  1. Amen!

    Jeg har selv en 11-åring og håper jeg gir han de redskapene du skriver om... men hvordan konkret tenker du man kan påvirke i aller beste retning?

    SvarSlett
  2. Barn under 12 har ikke noe begrep om hva en voldtekt er. Intellektet er rett og slett ikke utviklet nok. De vet heller ikke hva det seksuelle konseptet består av heller. Skrekk og gru hvis man skal presse 10 til 12-åringer inn i en slik forståelse.

    SvarSlett
  3. Jeg begynner med Gretten: jeg er veldig uenig. Alle unger jeg kjenner over åtte, vet godt hva et samleie innebærer, og dessverre er det ubehagelig, men nødvendig å dermed også forklare at det finnes noe sånt som ikke-frivillige samleier. Du kan kalle det å tvinge det på barna våre, men andre elementer i samfunnet tvinger allerede på barna våre informasjon om sex på en langt mindre sunn måte. Så Lothiane, jeg tror det handler om å ikke undervurdere barn, men være dønn ærlig og ikke la oss hindre av våre voksen-tabuer. I en ideell verden skulle ingen visst hva voldtekt var, men det er ikke den verden vi bor i, dessverre.

    SvarSlett
  4. He he, barn vet at noe puttes inn i et hull i kroppen, for all del. Men de kjenner ikke til hva det ligger i å miste kontrollen over egen seksualitet. At noe kan bli frarøvet en person under en voldtekt.

    At du benytter deg av 8-åringer for å støtte opp om din egen argumentasjon faller på egen urimelighet. Jeg ser ingen grunn til å sette meg ned å fortelle min datter inngående hva en voldtekt er.

    PS! Jeg lar være å bruke argumentet om at du ikke har barn selv i denne alderen helt bevisst, det ville blitt for billig. Noen ganger bør barn få være barn. Husk det :-)

    SvarSlett
  5. Barn bør 'få være barn', men så lenge det finnes så mange andre som ikke vil la mitt barn få være barn, så er det viktig at jeg er først ute med en del informasjon... Det handler ikke om fullstendig forståelse av verken sex eller voldtekt, men en forsikring over at alle setter grenser for sin egen kropp og at voldtekt ikke er noe å fleipe med, forståelsen vil komme etter hvert. Og ingen barn tar skade av å høre det, i den grad de ikke er gamle nok til å fatte, trekker de bare på skuldrene.

    Jeg innrømmer jo selv at jeg ikke har noen erfaring med å være forelder, kun med å være tante, barnehagetante, lærervikar, barneteaterdame og aktivitetsleder i ferietilbud for barn. Det er slik jeg kan være vitne til episoder som dem nevnt over, og barns tabu-frie samtaler om hvordan det hele henger sammen, og det er derfor jeg av og til former meg tanker om at enkelte foreldre er fryktelig naive.

    Husker jeg nikket veldig gjenkjennende til kos og kaos-episoden om barns seksualitet, og jeg hadde slengt på ei lenke dersom jeg hadde sittet ved pc'en:) Jeg skriver nemlig fra mobilen:)

    SvarSlett
  6. mariamytterist11/6/07 12:13

    Jeg har selv barn i aktuell alder, den mellomste er gutt og 13. Jeg har forsøkt å lære både han, og mine døtre, en grunnleggende respekt for seg selv, eget, og motsatt kjønn. Jeg snakker også med dem om å sette grenser ved det som er deres private rom, og at ingen får trå over de grensene. Jeg tror man kommer ganske langt med det, jeg kan ikke se for meg at jeg skal bli noe mer grafisk enn det når de er så unge. Det handler også om, som Gretten er innom over her, å ikke frarøve dem den vidunderlige uskylden barn har, den korte tiden de får ha den.

    SvarSlett
  7. Jeg er selvsagt enig i at barn skal få være barn. Det gjelder bare å komme 'de andre' i forkjøpet. Barn snakker ganske grafisk seg i mellom, ganske tidlig, for før de blir fortalt det, er jo ikke seksualitet noe skittent, unaturlig og skamfullt.

    Jeg opplever at foreldre ser på barna sine som barn mens barna forlengst betrakter seg selv som ungdom. Selvsagt er de barn, men de er barn som har sett både dagsrevyen og internettporno lenge før ungdomsskolen. (Newsflash: unger knekker barnevaktprogrammer for internett!)

    Å være klar om kropp og grenser bidrar ikke bare til å hindre mobbing og overgrep, men det hjelper også barn som skulle bli utsatt for overgrep, til å føle mindre skam fordi de vet at den som gjør noe slikt, gjør noe galt.

    SvarSlett
  8. Vi skal oppdra sønnene våre til å respektere jenter og vi skal oppdra jentene våre til å være mer tøffe!

    Jeg tror tøffhet vil hindre flere voldtekter enn forsiktighet.

    Dessuten er jo dette bare en del av et større respektforhold, som ikek bare er knyttet til forholdet mellom mann og kvinne.

    SvarSlett
  9. Jeg finner mye fornuftig i alt som har blitt skrevet i kommentarene her, men ingen har rett og ingenting er galt heller. Trekker man det beste ut av alle kommentarene så har vi en god rettesnor kanskje :-)

    SvarSlett
  10. Tja, tap av uskyld.. Vet ikke helt, jeg.
    I min spede barndom fortalte min mor (og politimester Bastian) at man skal ikke plage andre, hverken fysisk eller psykisk og hvis noen sier nei skal man stoppe. Kroneksempelet var kiling -jeg fikk mye kjeft for å kile broren min når han ikke ville, selv om han lo. Han sa nei og jeg fikk værsågod respektere det. Jeg tapte hverken barndom eller uskyld av å lære det.

    Grafiske beskrivelser av hva en voldtekt er er vel strengt tatt ikke nødvendig. Alt man trenger å lære barnet er at man skal stoppe når noen sier nei, enten vedkommende har guttelus eller jentelus, og at det både gjelder kiling, slåssing, erting og å ta på noen hvis de ikke vil det. Jeg ser ingen problemer med å lære barn denslags, og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal begynne tidlig -veldig tidlig, både for jenter og gutter.

    SvarSlett
  11. Sønnen min (11 år) har i hvert fall plukket opp dette med voldtekt, etter å ha sett noen krimserier med meg. (Der er det stadig referanser til voldtektssaker - som blir oppklart, i motsetning til i den virkelige verden. Nuvel.) Vi snakker jo naturlig nok om dette vi ser på tv sammen, og har vært innom ganske alvorlige temaer.

    Da han var en del yngre ble det meldt fra om at en pedofil hadde forsøkt å ta med seg en unge fra området her. Trolig var det han med lomma, det stemmer i hvert fall med tidspunkt som har stått i aviser. Etter jeg hørte om det kunne jeg ikke la være å advare ungen min. Hvordan skulle jeg levd med meg selv ellers, hvis det skulle hendt ham noe?

    Men den gang fortalte jeg ikke noe om seksuelle overgrep, bare at det finnes noen voksne som ikke er snille, selv ikke mot barn. Og at han aldri måtte bli med noen. Vi har også diskutert hva slags strategier han kan bruke... f.eks. rope høyt, løpe unna, løpe til andre voksne.

    Senere har han jo plukket opp dette med pedofile og har stilt spørsmål om dette. Jeg har ikke gått i detalj, men han har forstått at det handler om sex med barn.

    Han kan neppe fatte hva dette betyr i praksis, og heldigvis for det! MÅ han aldri, aldri, aldri behøve å finne det ut!

    SvarSlett
  12. Takk, Lothiane, du illustrerer nøyaktig hva jeg mener! Barn får med seg ting, enten det er gjennom TV-nyheter eller annet, og da gjelder det å være ærlig, ikke tie ihjel eller hysje ned ting for at de skal få "bevare sin uskyld".

    Jeg har nemlig sett en del foreldre gjøre nettopp det.

    Selvsagt er det en del ting som er forbeholdt oss voksne å forstå, og slik bør det være.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Hvor gammel jeg er

Matematikk overalt.