Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2011

Sjokomelkbevis

Bilde
Som bevis på det jeg skrev om Matilde sjokolademelk her om dagen : her er et glass  Litago, Q-sjokomelk og Matilde ved siden av hverandre. Sjekk fargen! (Fotografert og postet fra mobilen.) Location : Jens Bjelkes gate 62A, 0652 Oslo,

De som trodde på noe annet

Bilde
Det er en ting jeg alltid har vært opptatt av, som stiger til overflaten av tankene mine igjen nå som regimer har falt og er i ferd med å falle i en del av verden. Historiens tapere: dem som sto på den andre siden. Da mener jeg ikke soldatene og generalene, men de vanlige menneskene i forandringens tid, dem som viste seg å være på feil side. De som virkelig trodde på katolisismen i Nord-Europa, på Hitlers tredje rike eller på det kommunistiske prosjektet i Øst-Europa. På Mubarak og på Gaddafi. Det er alltid noen på den andre siden, hvor uforståelig det enn kan virke for de «rettroende». Og: hvor underlig må det ikke være for lærere, politikonstabler og byråkrater når sannheten er en helt annen fra en dag til den neste? Når læreren skal lære bort et helt annet samfunnsfag, og politikonstabelen håndheve andre regler? Det tenker jeg mye på.

Jeg snakker om kjeks

Jeg liker Maren s siste post . Spesielt setningen «Jeg skal snakke om sex som om det var kjeks.» Alle skjønner jo hva den betyr. Eller? Jeg bestemte meg for å teste det ut. Hva sier jeg om kjeks? «Nei, denne kjeksen her var tørre greier.» «Kjeks er best med sjokolade.» «Vil du komme på ost, vin og kjeks hos meg?» «Kjeks er billigere i utlandet.» «Man kan legge på seg av mye kjeks.» Joa. Det funker å snakke om sex som kjeks. Men jeg vet ikke helt, jeg tror jeg foretrekker å la være.

Savn og sjokolademelk

Bilde
Jeg er en sånn som trives ganske godt med alenetid, men på grunn av en periodejobb på båt er jeg ofte (vel, seks-syv ganger i året) borte fra kjæresten min i ti dager om gangen. Av og til er det ikke bare kult.   Heldigvis er båten jeg jobber på danskebåten, så man kan gå i land i Danmark og kjøpe verdens beste sjokolademelk som trøst: Matilde kakaomelk. Matilde er mørkebrun, sjokolademettet melk i motsetning til bleikbeige Litago som bare kan gå og legge seg på fjøset igjen i forhold. (Seriøst. Det er en rimelig stor forskjell, jeg snakker ikke om Pepsi og Cola her.) (Før dette innlegget postes har forresten noen nylig funnet bloggen min ved å søke etter Matilde kakaomelk. Jeg har jo skrevet om Roskilde .) Jeg fikk også tak i den berømte Donald og Dolly gifter seg-historien på dansk. Jeg ble veldig glad over å oppdage at den var Sliding Doors-inspirert, jeg elsker jo den filmen. Men jeg savnet kjæresten enda mer da Anders og Andersine som de heter på dansk lo sammen i regne

...Men jeg skulle ha vært der

Bilde
Som du sikkert forsto av forrige innlegg , liker jeg ikke å bli eldre. Jeg vil være 23 for alltid og aldri få hengepupper. På tross av dette skulle jeg ønske at jeg var født femten år tidligere, at jeg var ungdom i stedet for førskolebarn på åttitallet. Bilde av gavinandrewstewart under en Creative Commons-lisens . Jeg skulle ha vært i kald krig, boikottet Sør-Afrika og hatet Reagan og Thatcher i en tid da de ikke var senile, bare skrullinger. Jeg skulle ha visst hva det betydde at Berlinmuren falt, ikke bare sett det med barneøyne . Sett Ceausescu innse for sent hva som foregikk. (Se video av den siste talen på YouTube, det er sterkt. Jerndiktatoren og mennesket med gryende dødsangst smelter liksom sammen. Del 1 og del 2 med engelske undertekster.) Jeg skulle ha danset til Eurythmics uten å måtte gjøre det sånn halvironisk, skulle sett The Smiths på Roskilde og Per Aabel på Nationaltheatret. Jeg skulle ha brukt Instamaticen min, en av de få gjenstandene jeg har bevart

Prematur tredveårskrise

Da jeg møtte min forrige samboer, var jeg ennå ikke fylt tyve. Han var syvogtyve, men allerede i en slags tredveårskrise. Han følte seg gammel, sa han, han syntes at livet hadde løpt fra ham og at han ikke var ung og lovende lenger. Jeg lo av ham. Nå er jeg syvogtyve. Og noen måneder. For et par uker siden var jeg i taxfreebutikken i utenlandsavgangshallen på Gardermoen for å kjøpe en ansiktskrem. Jeg: Eh, hei, jeg ser etter den kremen fra Clinique som er for tørr hud? Parfymedame: Det er nok denne her du ser etter. (Rekker meg en anti-aldringskrem.) Jeg: ...Takk... (Tør ikke protestere.) Og så rakk jeg verken å bli gift, få barn eller oppnå enorm suksess som skuespiller før jeg ble femogtyve, som jeg trodde jeg skulle. I stedet nærmer jeg meg halvannet snes med stormskritt. Min nåværende samboer (som er yngre enn meg, og student i minst et par år til — derav heller ingen utsikter til endret livssituasjon med det første) ler av meg. Jeg smører meg med antialdringskrem og vise

Historier om folk på trikken

I. Fy faen. Den verste mandagen noensinne, den gangen da Beate fortalte ham at hun var tre dager for sent ute med mensen samme dag som han fikk sparken, hadde fått konkurranse. Han la sekken ved siden av seg så han hadde hele toseteren for seg selv, og håpet han ville komme unna med det. Han stirret intenst ut av vinduet og prøvde å innta en minst mulig imøtekommende holdning. Tre holdeplasser holdt det. Tre holdeplasser, og det var allerede folk som sto. «Unnskyld, kan jeg sitte her?» Han lurte på om han kunne late som om han ikke hørte, men hadde allerede snudd hodet som av refleks, og stirret rett inn i et åpent og ventende kvinneansikt med rosavåte lepper. Vakrere enn noe han noensinne kunne drømme om å kysse. Uten ord løftet han vesken sin opp på fanget, selv om det fikk ham til å føle seg som en neger på en afrikansk landsbybuss. Han ble sittende i dype tanker og våget ikke røre seg, torde ikke trenge seg forbi. Da han endelig gikk av trikken, et stopp etter henne (så hun i

Kyssefest

Denne samtalen mellom en teaterinstruktør-kollega og noen tiårige elever var for bra til ikke å deles: 10-åring 1: Skal du på fest etterpå? Kollega: Ja, eller, det er egentlig en sånn bransjegreie. 10-åring 2: Er det mye kyssing der? Kollega: Eh, nei, det er ikke så mye kyssing der, altså... 10-åring 3: Det er det på de festene vi er på, i alle fall! :-D

Stripping er ålreit

Bilde
Bilde fra Nathan and Friends under CC BY-NC-ND 2.0-lisens Jeg står godt med begge beina på den politiske venstresida, og jeg er stolt av å kalle meg feminist, men nå er jeg jamen uenig med mine ellers likesinnede som vil forby stripping . Først lar jeg meg provosere av at de rødgrønne kvinnene uttaler seg bastant om ting de ikke har greie på. For eksempel: «Aps Mette Kathrine Ofstad tror ikke at noen stripper fordi de synes det er moro. - Kjenner du noen som gjør det? - Nei, men jeg kjenner heller ingen strippere. - Ikke jeg heller. Jeg vil anta at de fleste drives av nød, sier hun til Dagbladet.» Vel, jeg har snakket med folk som har jobbet som strippere. Og gjett hva: det finnes folk blant dem som ikke har det så ille. Folk som allerede er utdannede dansere og ekshibisjonister, og som tjener flere ganger så mye penger på de fløyelskledte klubbene som de ville gjort på en revyscene. Folk som finansierer studier på denne måten og går videre til seriøse karrierer. Og ikke mi