...Men jeg skulle ha vært der

Som du sikkert forsto av forrige innlegg, liker jeg ikke å bli eldre. Jeg vil være 23 for alltid og aldri få hengepupper.

På tross av dette skulle jeg ønske at jeg var født femten år tidligere, at jeg var ungdom i stedet for førskolebarn på åttitallet.

Bilde av gavinandrewstewart under en Creative Commons-lisens.
Jeg skulle ha vært i kald krig, boikottet Sør-Afrika og hatet Reagan og Thatcher i en tid da de ikke var senile, bare skrullinger. Jeg skulle ha visst hva det betydde at Berlinmuren falt, ikke bare sett det med barneøyne. Sett Ceausescu innse for sent hva som foregikk. (Se video av den siste talen på YouTube, det er sterkt. Jerndiktatoren og mennesket med gryende dødsangst smelter liksom sammen. Del 1 og del 2 med engelske undertekster.)

Jeg skulle ha danset til Eurythmics uten å måtte gjøre det sånn halvironisk, skulle sett The Smiths på Roskilde og Per Aabel på Nationaltheatret.

Jeg skulle ha brukt Instamaticen min, en av de få gjenstandene jeg har bevart fra mitt ekte åttitallsliv (kameraet ble produsert på sekstitallet og var gammelt alt da), til å ta bilder av det sjakkrutete gulvet og det gamle lokomotivet på Oslo S.

Dessuten hadde jeg vel vært over tredveårskrisa mi nå da og allerede blitt sånn kul voksen dame som gir litt faen.

Det hadde vært noe. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Matematikk overalt.

Hvor gammel jeg er