Hvorfor er det krig, mamma?

Jeg ble født for 23 år siden, i 1983. Som mange andre barn lærte jeg å lese takket være Donald Duck, og på TV så jeg barne-TV og naturprogrammer.

Den første gangen jeg husker jeg så Dagsrevyen var i 1989, da Berlinmuren falt. Jeg husker det så godt, og må ha skjønt at det var noe stort og alvorlig som skjedde. Kanskje fordi mor og far hysjet på meg. Jeg tror de forsøkte å forklare meg etterpå at det hadde vært en mur midt i en stor by, sånn at menneskene som bodde på hver side av byen ikke fikk lov til å besøke hverandre. Det var greit nok, jeg skjønte hvorfor menneskene var så glade for at den ble revet.

Jeg husker også første gang jeg leste i Dagbladet — det var nemlig en liten notis om at "nå starter et nytt tiår — nittiåra".

Nittiåra kom ganske riktig, og med dem kom blant annet Gulfkrigen og Kong Olavs død — en stund på senvinteren 1991 synes jeg å huske at det var så mye elendighet på én gang at Trond Viggo Torgersen hadde et eget ekstraprogram etter Dagsrevyen (?) for å snakke med barna om alt sammen.

Det rare er at jeg, som i dag kan begynne å gråte av TV-nyhetene, som barn hadde et over gjennomsnittlig likegyldig forhold til det hele. Lærerne på skolen fikk de andre barna til å si at det de var mest redde for i hele verden var krig, mens jeg himlet med øynene og sa "det blir ikke krig i Norge, da vet du"!

Verden har vel ikke blitt verken verre eller bedre siden jeg var barn, men jeg er sannelig glad jeg ikke har en nysgjerrig sjuåring ved siden av meg i sofaen når jeg ser på Dagsrevyen. En jeg må forklare at noen mennesker synes det er lurt å drepe en slem mann for å vise at det er dumt å drepe. At noen land i verden går til krig for å tvinge på andre land sine frihetsidealer. At noen ikke synes det er greit at personer får velge om de har lyst til å være kjæreste med en gutt eller en jente. For ikke å snakke om å forsøke å forklare sammenhengen mellom de sultne barna i Afrika og vestens overforbruk, eller å snakke om co2-krise og miljøkatastrofer.

Jeg tror jeg hadde manglet ord.

En ting jeg dog vet, er at det er umulig, ikke bare for politisk engasjerte foreldre, men for alle, å oppdra barn nøytralt. Politikk har med grunnleggende verdier å gjøre. Jeg har møtt mange som av en eller annen grunn synes det er galt å ta med barna sine i demonstrasjonstog, mens det er helt greit å ta dem med i kirken.

Selv hadde jeg foreldre som ikke gikk i demonstrasjonstog, de var ikke så fryktelig venstreradikale egentlig, men de var pasifister. Noen ganger når jeg la meg, spilte pappa gitar og sang "Herr president" for meg, det er fortsatt en av de fineste sangene jeg vet.

— Hvorfor er det krig, mamma?

— Jeg vet ikke, ungen min.

Kommentarer

  1. Beklager å bry deg med en liten detalj, men årsaken til Berlinmuren ble satt opp var ikke for at "menneskene som bodde på hver side ikke fikk lov til å besøke hverandre".

    Grunnen var at kommunistene i Øst-Berlin var redde for (og med god grunn) at deres egne innbyggere ikke skulle flykte til Vest-Berlin. Vest-tyskere hadde faktisk greie muligheter til å besøke familie & venner i Øst-Berlin. Men altså ikke motsatt. Egentlig ganske utrolig når man jo var bosatt i et "kommunistisk paradis".

    Du kjenner kanskje ikke til de svært mange som satte livet til i et forsøk på å flykte til Vest-Berlin fra Øst-Berlin?

    Og man skulle kanskje ikke ha tydd til våpen i kampen mot Hitler-Tyskland?!? Og muligens komme i skade for å ta livet av tyskere i denne forbindelse?

    Belge

    SvarSlett
  2. Krig handler om kontroll over ressurser.

    SvarSlett
  3. Belge: Jo, jeg kjenner til historien og har vært i Berlin - mor og far brevvekslet dessuten med noen østtyskere i denne perioden - men dette var snakk om en forklaring til et seks år gammelt barn!!! Dessuten var det ikke snakk om "grunnen til at Berlinmuren ble satt opp", som du skriver.

    Sexy Sadie: Memma - hva er ressurser?

    SvarSlett
  4. NEWSFLASH:
    "Krig handler om kontroll over ressurser."

    Sorry, jeg måtte bare :P

    SvarSlett
  5. Belge...

    Jeeezus...

    Prøv å forstå før du går til et så regelrett angrep som du gjør. Det blir bare flaut.

    SvarSlett
  6. Barn takler å høre sannheten. Langt bedre enn voksne faktisk. Krig er et nødvendig onde og vil fortsette å være det i ihvertfall hundre år til. Jeg har stor tro på at mennesket vil finne fred i nær fremtid, men mest sannsynlig ikke i vår levetid. Dette tror jeg er nettopp fordi foreldre oppdrar barn til å distansere seg fra slikt.

    Undervurderer du et barn vil det vokse opp til å undervurdere seg selv, og dette vil være hemmende på dets evne til å utfolde seg selv. Du kan selvfølgelig gjøre motsatte feilen også, så min teori er at man bør gi dem et så ærlig bilde av verden som mulig slik at de vet hva de har å forholde seg til. Barn ønsker å bli tatt på alvor, at deres nysgjerrighet blir besvart; ikke å bli dullet og dallet med samt "skånet" fra sannheten. Barn som har foreldre som kun jatter med dem, vil ofte begynne å mislike foreldrene når de vokser opp simpelthen fordi de mister respekten for dem.

    "Pappa? Hvorfor er det krig i verden?"
    "Fordi mennesker er aper, og aper er territoriale flokkdyr som følger sine primitive instinkter til tross for at fornuften sier noe annet. Og noen ganger kan en gruppe mennesker som gjør dette tvinge en annen gruppe som ikke deler deres primitive mentalitet med på udåden simpelthen ved å true dem med utryddelse dersom de ikke deltar."

    Det ville vært mitt svar, og hadde det ledet til hundre nye spørsmål hadde jeg svart like ærlig på dem også eller hjulpet ham/henne og selv finne svaret i stedet for å ta den enkle og feige løsningen og bare dullet det vekk. Barn respekterer ikke voksne som ikke tør ta ansvar, og en del av det å ta ansvar for et barn er det å lære dem å ta ansvar. Og for å kunne vite hvordan man best skal gjøre dette må man vite hvordan verden henger sammen. Så jeg er imot å undervurdere barn ved å skjule livets sannheter fra dem. Det er viktig for deres fremtidige selvstendighet at man ikke gjør det.

    SvarSlett
  7. Jeg blir alltid litt usikker før jeg skal poste positive kommentarer, fordi de alltid virker så "applaus! Bra! Klapp på skulderen!", men jeg synes denne posten var utrolig bra, og det er egentlig alt jeg har å si.
    - Og at jeg ikke skjønner alle de halvnegative kommentarene så langt.

    SvarSlett
  8. Fordi ungdom i dag vokser opp med masse viten men ikke peiling på hvordan de best skal benytte dene viten til det felles beste?

    Mange av problemene i verden i dag skyldes uvitenhet, manglende mot og passivitet. Dette kan vi takke dårlige oppfostrere for. Foreldre som neglisjerer ungene sine ved å undervurdere dem, samt dulle og dalle for mye og "skåne" dem fra den brutale virkeligheten.

    Jeg kaller det misforstått kjærlighet, for til syvende og sist gjør du kun barnet en bjørnetjeneste. Det er meningen man skal forberede barn til livet, ikke gjemme dem fra det.

    Dette er også grunnen til at flere og flere barn mister respekten for sine foreldre. Fordi foreldrene rett og slett aldri har satt seg i respekt ved å konfrontere problemstillinger.

    SvarSlett
  9. Mennesket, du har åpenbart et poeng. Men det er ikke noe poeng å snakke over hodet på barna, bare for å ikke skjule noe. Det er nok slik at man må la barnet gradvis forstå fler og fler ting. Den forklaringen din på hvorfor det er krig vil ikke være oppklarende for noen unger under 10 år. Så hva er da poenget?

    SvarSlett
  10. Jeg har stor respekt for foreldrene mine, de pakket inn ting på en pen måte, ja, men uten å lyve. Kan ikke huske at jeg følte meg undervurdert selv om de forenklet ting. Tvert imot. Jeg var et ganske innesluttet, stille, tankefullt og kreativt barn, og slik jeg kjenner meg selv, tror jeg faktisk jeg kunne blitt ordentlig deprimert som barn om jeg hadde forstått litt mer. Slik som de barna i klassen som var livredde for krigen.

    SvarSlett
  11. Mine foreldre snakket til meg som om jeg var voksen. Med andre ord: De viste respekt for meg ved ikke å undervurdere mine evner, og til gjengjeld finnes det få mennesker jeg respekterer mer. Mange av vennene mine slet med manglende respekt for sine foreldre da de ble eldre. Jeg er svært takknemlig for at foreldrene mine ikke dullet med meg personlig, og jeg hadde aldri noen problemer med å forstå dem heller. Jeg var til og med uenig til tider og diskuterte med dem og andre voksne. Noen ganger tok jeg til og med innersvingen på dem i diskusjoner. Og tro meg: Jeg er faen ikke noe vidunderbarn.

    Dere undervurderer ungene deres tror jeg. Menmen.

    Beklager hvis jeg var litt brysk forresten, men det er noe i det. Oppdragelse er ekstremt viktig og vi har et problem med ignorante og bortskjemte mennesker i verden som tar ting for gitt og ikke er i stand til å fatte konstruktive beslutninger. En av løsningene er bedre foreldre og kanskje litt "hardere" oppdragelse. Barn tåler mer enn folk tror, og forstår mer også. Hvis man bare respekterer dem nok til å gi dem sjansen.

    SvarSlett
  12. Hva var den grunnleggende årsaken til ar Berlinmuren ble reist, og hva var den utløsende årsaken til at den falt?, pliz svar har eksamen om dt imorra

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Hvor gammel jeg er

Matematikk overalt.