Innlegg

Viser innlegg fra september, 2014

Takk, Bjørge Lillelien

Løping er meditativt, i alle fall for meg som som oftest har hodet fullt av tanker. Når jeg løper, derimot, liker hjernen min å bare kverne på et mantra. En gang fullførte jeg et halvmaraton med mantraet «jeg er en sykkel». Av og til vet jeg ikke selv hvordan disse mantraene dukker opp. I dag løp jeg 15 kilometer i maratonfart mens hodet mitt messet igjen og igjen: «Maggie Thatcher, your boys took a hell'a* beating». * (Grammatisk forkortet for å få linjen til å bestå av kun trokéer. Jeg trenger enkle verseføtter når jeg løper.)

La oss lage folkefest i Oslo

Bilde
Oslo maraton er fulltegnet på nesten alle distanser. Likevel er det en lang vei å gå til de virkelige folkefest-maratonløpene verden over. Det handler ikke om at Oslo ikke har plass til så mange som de 50 000 løperne som stiller i London. Nei, det handler om publikum. I Berlin og New York, og også i Edinburgh der jeg løp i fjor, siver lokalbefolkningen ut i gatene med motivasjonsplakater, godteri og vannspredere. De heier på alle, og roper ut navn som smarte løpere har trykket på t-skjortene sine. I Oslo må vi kunne si at det er litt slappere. Her heier en del på tanta si og snur ryggen til. (Selv om Oslo maraton til og med trykker fornavn med store bokstaver på startnummerne!) Folk står og glor og irriterer seg over at de ikke får krysset gata. Så på lørdag skal jeg prøve å gjøre noe med dette. Jeg skal stille meg langs løypa og heie fram alle heltene i gata. Bli med du også! Vi kan lage folkefest i Oslo! Bilde herfra under  CC BY-NC 2.0