onsdag, april 09, 2008

Jeg lyser visst raddis lang vei

I dag var jeg på Nationaltheatret stasjon. Der sto det noen mennesker og delte ut flygeblader "for kjønnskvotering i ekteskapet", altså mot den nye ekteskapsloven. Av den første jenta tok jeg i mot et flygeblad, leste og fnyste. Jeg mener, ærlig talt... Litt senere gikk jeg forbi ei anna som delte ut de samme flygebladene. Hun skulle til å gi meg et, men ombestemte seg, trakk til seg armen og sendte meg et tydelig blikk som sa "du skal vel kanske ikke ha et sånt, nei." Enten innså hun at målgruppa hennes faktisk er en ganske begrenset, trangsynt gjeng, eller også syntes hun at jeg så ut som noe raddisrask. Og sånt noe vil de ikke rekruttere uansett. Eller kanskje jeg så litt lesbisk ut i dag...?

3 kommentarer:

  1. Selv har jeg opplevd motsatt effekt, nettopp fordi noen synes jeg ser så lite kristen ut, løper kristne gærninger etter meg med løpesedler som lover all slags frelse.

    SvarSlett
  2. Ja, det gir sikkert stjerne i boka å skaffe en gallionsfigur som kan reise rundt å holde taler om hvor totaaalt skakkjørt h*n var i sitt tidligere liv...? Men hun her var nok ikke så modig.

    SvarSlett
  3. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor folk gidder å engasjere seg så utrolig mye imot noe som overhode ikke vil ha negativ (eller positiv forsåvidt) virkning på dem selv, men bare føre til goder for andre.. sukk.

    SvarSlett