Glad i livet

Her om dagen satt jeg på IKEA-bussen. Jeg skulle nemlig ha meg noen kildesorteringsbøtter og ei pølse. Uansett. Foran meg kom to mennesker som ikke kjente hverandre fra før i snakk.

Hun var kanskje 35 år, han så ut som han var 70, men da de av en eller annen grunn kom til å snakke om 2. verdenskrig så omtalte han det som om han var ungdom eller voksen da, så han må nesten ha vært oppimot 90 tror jeg.

Hvordan de kom inn på dette med krigen vet jeg ikke, men han var i alle fall rask med å understreke at det var nok vel så synd på tyskerne som på oss, ikke minst på de unge soldatene som ble sendt ut i verden uten noe særlig valg.

Så kom det et stykke i samtalen som jeg ikke hørte, men de kom inn på alder, virket det som. Denne mannen så som nevnt uforskammet frisk ut for alderen.

Hun: Men det har jo noe med innstilling å gjøre også. Og du, du elsker livet, det ser jeg på deg.
Han: Ja. Ja, det er sant. Jeg elsker livet. Jeg vil være her så lenge som jeg kan.

Bussen svingte inn på IKEA.  — Hyggelig å prate med deg, sa mannen. — Hyggelig å prate med deg, sa damen.

Og jeg, jeg gikk og smilte hele veien til kildesorteringsbøttene, over at tilfeldige mennesker kan sitte på bussen og snakke om krigen sånn, og over at livet ikke trenger å være over med en gang man blir gammel.

Hyggelig å lytte på dere!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa