søndag, mai 04, 2008

Kropp er topp

I damegarderoben på SATS skifter mange flotte, forskjellige damekropper inn og ut av treningstøy. Her skulle man tro at det var greit å være naken. Men neida, det vanligste er å ta av seg treningstøyet, men ikke trusa, pakke håndkledet godt rundt kroppen, snike trusa ut under håndkledet, og først kaste alt i det man stiger inn i det skjermede dusjavlukket.

Selv gjør jeg det som føles naturligst og dessuten går raskest: Jeg kler av meg alle klærne, tar håndkledet i hånden og tasser bort til dusjen.

Det er mange år siden jeg leste Sofies verden, men jeg synes å huske at et av de første spørsmålene Sofie får er "finnes det en naturlig bluferdighet?". Man kan jo lure, når man ser hvilke ritualer folk går gjennom for ikke å vise fram fødselsdagsdrakta si.

I grunnen lurer jeg på om det ikke er helt sosialt akseptert — særlig blant jenter (?) — å være fornøyd med en kropp som ikke er formet helt etter plastikkmalen. Selv har jeg vokst fra de fleste bekymringene mine, og er veldig glad i kroppen min, med appelsinhud, behåring og det hele. Ja, jeg synes faktisk den er funksjonell, fin, vakker, og til og med sexy om det trengs. Men det kan jeg jo ikke si.

Jeg kikker litt på de andre damene i SATS-garderoben også, jeg. Det er så mange flotte variasjoner av rumper og mager, og det er ikke så mange steder man får studere denne diversiteten og oppleve ren estetisk nytelse uten photoshop-finish.

Er det noen av dere der ute som blir støtt av at andre er ubesværet nakne, til og med i et rom som er bygget for det? I så fall, hvorfor? Er det ekkelt å ha fremmed kropp for nært på? Jeg vil gjerne høre og forstå. Selv synes jeg folk burde slappe av og si som seksualopplysningsboka som var hipp da min generasjon var i puberteten: kropp er topp!

11 kommentarer:

  1. Jeg trener også, og har gjort samme observasjon som deg - det er åpenbart fryktelig om å gjøre å være naken minst mulig, selv på vei inn og ut av dusjen. Selv orker jeg ikke slikt, og krysser heller fingrene for at ingen i rommet blir voldsomt støtt av at det er en naken dame i damegarderoben.

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg også igjen: slentret naken til dusjen med såpe i ene hånden og håndkle i andre og til min forbauselse var de andre damene - også de jeg trente sammen med - ikledd kjempe store håndklær. En annen løsning noen hadde var ha dårlig tid, dvs. de måtte hjem og dusje... Jeg snakket da med flere andre jeg kjente som trente og spurte dem om dette og alle damene tullet seg inn i håndklær og synes at jeg var unntaket. Mennene jeg spurte forstod ikke spørsmålet.

    SvarSlett
  3. Ikke sant, jeg kan vel egentlig ikke tenke meg at de holder på med det samme i herregarderoben. Eller, er det noen mannfolk som kan fortelle meg noe annet?

    SvarSlett
  4. På "min" Sats synes jeg de fleste gjør som du (og jeg), og skifte-inni-håndkle-jentene er såpass sjeldne at jeg legger merke til dem når de styrer på.

    Til gjengjeld har jeg sett at noen faktisk skifter til bikini inni håndkleet sitt for å dusje i den og så tilbake inn i håndkleet. Det må da være både veldig tungvint og litt vanskelig å bli ordentlig ren etter en skikkelig svett time når man dusjer med klær på, tenker jeg.

    SvarSlett
  5. Jeg er en av "håndkle-jentene" du skriver om. Ikke fordi jeg er så bluferdig av meg, eller fordi jeg skammer meg over egen kropp. Men fordi jeg synes det kan være veldig påtrengende med dere jentene med håndkle i hånden.

    Jeg kjenner dere ikke, dere kjenner ikke meg, og selv om vi er i en garderobe, har jeg behov for å bevare intimsonen.

    Det mest interessante med innlegget ditt er at jeg, som "håndkle-jente" har stikk motsatt observasjon av det indre liv i damegarderoben enn det du har. Jeg synes ALLE (ok nesten alle, da) i garderoben er så fryktelig nakne hele tiden, nemlig.

    SvarSlett
  6. Fi: Takk for kommentar "fra den andre siden". :) Du har nok rett i at hver legger best merke til dem som ikke gjør som en selv. Jeg synes det er merkelig og nesten litt trist at nakne kropper, som er det aller mest naturlige i verden for meg, skal være så vanskelig å forholde seg til. Det er jo ikke som om vi gnir oss opp til hverandre heller? Og for meg er uttrykket "intimsone" forbundet med noe mentalt heller enn noe fysisk.

    SvarSlett
  7. Hmmm... Nå har jeg tenkt meg om ganske grundig, for å finne ut hvordan jeg oppfører meg i en herregarderobe. Det som er naturlig for meg er faktisk en mellomting. Først kler jeg av meg alt. Deretter er jeg ganske sikker på at jeg surrer håndkleet rundt livet før jeg tusler mot brusebadet. Videre reagerer jeg verken på nakne eller påkledde folk rundt meg.

    SvarSlett
  8. Det bekrefter vel mistanken min om at det hele er litt mindre komplisert i herregarderoben:)

    SvarSlett
  9. Hei Lea - jeg kler også av meg alt og labber til dusjen med håndkle i hånda, har ikke tenkt over det før nå. Jeg har vel ikke lagt merke til noen som lurer av seg trusa under hånkle eller dusjer i bikini ennå - men tror kanskje jeg ville også opplevd det som trist.

    Alle damekropper er vakre!

    SvarSlett
  10. I og med at jeg er bifil føler jeg ofte at det er uhøflig av meg å se for nøye på de andre damene i garderoben, jeg ville jo blitt litt brydd selv om jeg hadde visst at noen siklet etter baken eller puppene mine imens jeg bare passer mine egne saker.

    Når det er sagt elsker jeg garderoben fordi det er så utrolig mange vakre naturlige kropper der. Ellers i hverdagen min ser jeg jo bare nakne kropper i filmer og reklame og de kroppene ligner jo ikke noe særlig på min egen. Jeg tror damegarderoben er en slags gave til alle kvinner der de kan gå og oppdage at kvinner som ligner dem selv er flotte, at det finnes vakre kvinner med appelsinhud, vakler, rynker, strekkmerker, operasjonsarr og hår.

    Selv er jeg av typen som vrenger av meg klærne uten å tenke noe videre over det, leit om noen blir støtt, men man kan jo ikke gjøre alle fornøyd her i verden.

    SvarSlett
  11. Jeg er kansje håndklemenneske. Er vel bare for jeg har sett andre gå sånn og ser ingen probler med det. For jeg har overhode ikke har noen problemer med å bli observert naken av noen. Det hadde jeg helt til jeg ble spurt om å være akt-model jeg satt som betingelse at undertøyet skulle være på. Men når jeg sto der i undertøy sa kunstneren at jeg skulle ta det av. Jeg sa nei. Da spurte kunstneren om jeg aldri dusjet offentlig, det gjorde jeg jo. Da spurte han meg om hva forsjellen var og påpekte at det høyst sannsynlig var lesbiske kvinner tilstede i garderoben. Da hadde jeg ingen argumenter og det å stå der naken var absolutt ingen ting det flaueste var igrunn at jeg hadde protestert.

    SvarSlett