Mennesker jeg savner og hvorfor jeg er i en kunstnerisk bølgedal

(Dagens soundtrack: finsk tangomusikk med Olavi Virta)

Jeg er ikke helt på mitt beste for tiden. Har vært alene hjemme i hele dag, og da kommer alle de rare tankene inni hodet mitt. Jeg burde jo sitte her og skrive på manuset mitt; det er liksom det jeg skal når jeg sitter her foran PC'en. I stedet tenker jeg på alt mulig annet.

I dag tenker jeg på mennesker jeg savner. Ikke døde mennesker, altså, men venner, ekskjærester og andre jeg har mistet kontakten med. Ganske rart, egentlig, når jeg har så fine venner og verdens beste samboer... Men fortsatt sørger jeg over de som en gang har vært en del av livet mitt, men som av en eller annen grunn ikke er det lenger.

Jeg er rett og slett så (over-)følsom, at når jeg først blir glad i noen, da er det for alltid.

Men virkelighetens verden må jeg jo også forholde meg til. Etter at jeg kom hjem fra Victoria-turnéen, har det vært stille på jobbfronten, men ikke så stille på regningsfronten. Jeg prøver som sagt å skrive dette manuset som jeg skal sette opp til høsten, men det er lite inspirasjon å hente. Jeg er verken dypt deprimert (noe som jo er en fordel rent kreativt sett) eller noe særlig glad. Jeg føler meg litt apatisk, og jeg føler meg som en grå mus, rett og slett.

Her er noen trekk ved personen jeg vil bli:
-VILJESTERK
-VAKKER

Eh, ja... bortsett fra det er jeg vel ganske fornøyd med meg selv...

Æsj, dette blir en kaotisk post. Mer senere.

Kommentarer

  1. Jeg tester ut kommentarer...:)

    SvarSlett
  2. Åå,jeg er så enig med deg. Jeg "lider" av samme greia. Er jeg først glad i noen,så er jeg det livet ut. Litt sårt akkurat nå,ettersom det ble slutt mellom meg og kjæresten min gjennom to år nå på torsdag. Jeg vil ikke miste mennesker jeg har vært så glad i ut av livet mitt,men det er jo som regel det som skjer.. Du virker som en oppgående og reflektert dame,Lea! Stå på!

    SvarSlett
  3. Trist å høre! Jeg savner fortsatt min første, store kjærlighet, skulle gjerne hatt vennskapet hans selv om jeg nå har møtt mannen i mitt liv.

    But still: Better to have loved and lost than never to have loved at all, eh?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa