onsdag, februar 13, 2008

Singelliv

Jepp. Siden jeg egentlig begynte en gang i tiden med å blogge ganske personlig, skylder jeg mine faste lesere denne posten.

Den attende oktober skulle mannemumsen og jeg gifte oss, tenkte vi. Vi hadde så smått begynt å planlegge, snakke om lokaler, skrive gjesteliste og sånn. Så, på nyåret, fant vi ut at det kanskje ikke var noen god idé likevel.

Av og til går ikke ting helt som man har tenkt, rett og slett. Hvorfor det gikk som det gikk, kan dere bare spekulere i, det er sikkert en mye bedre historie i noens hode. Den involverer noen bøker i hylla på boden, en langweekendtur som gikk litt skeivt, ei søt blondine, dårlig timing og et par vinduskonvolutter.

Så nå befinner jeg meg ikke lenger i livsfasen ”hmm, skal jeg ta p-pillene mine denne måneden, mon tro”, men i livsfasen ”Fjordland eller nudler?”

Det er selvfølgelig tøft, men ettersom vi to fremdeles er særs vel forlikt, er det tøffeste svigerfamilie og venner som savnes, og enda verre: velmenende råd og ikke etterspurt sympati fra alle.

”Det er mange fisker i havet.” ”Hør på meg, jeg er ei voksen dame med livserfaring.” ”Jeg har en kollega som ville vært perfekt for deg.” ”Hvorfor gråter du ikke? Du må få det ut!” ”Men har dere prøvd å…” Og aller verst: "ja, du var jo så ung!"

Gi meg et brekk, vær så snill. Jeg kan forsikre dere om at jeg ikke har mistet troen på verken kjærlighet eller ekteskap, eller på å satse hardt selv om man er ung, og at jeg har det etter forholdene veldig fint, jeg er nemlig mer enn gjennomsnittlig sysselsatt for tiden.

Dessuten blir det mye morsommere blogging av singelliv, i det minste!

4 kommentarer:

  1. Det er rart hvordan folk utenfor noen ganger takler våre brudd dårligere enn oss selv. Sånn var det da det ble slutt mellom meg og min forrige seriøse kjæreste.

    Det er kjipt når ting ikke går som planlagt, men det trenger ikke være verdens undergang. Du ser ut til å ha en bra holdning. Kos deg med singellivet sier jeg heller :)

    SvarSlett
  2. Noen ganger kan støttende ord virke en smule nedlatende, og dermed helt mot sin hensikt.

    Brudd er ikke noe moro, men det høres ut som du takler det fint. Dessuten er det fint å klare å komme igjennom et brudd uten at det blir full krig av det. Lettere for alle parter når det gjøres sånn ;-)

    Og nå venter vi bare på din versjon av hvordan datehælvete arter seg...

    SvarSlett
  3. Ah, det kunne jo vært verre? Altså at det VAR skikkelig trist og alle var bare middels sympatiske, eller sure og sære?

    Enig med Minnea, kos deg med singellivet. Du klarer deg kjempefint (c;

    SvarSlett
  4. Jeg føler meg på sett og vis programforpliktet til å ønske deg et litt bedre singelliv enn mitt (ihvertfall sånn det er når det er på det verste).

    :)

    SvarSlett