Meningen med livet

Boka «The Life-Changing Magic of Tidying Up» er årets mest hypede selvhjelpsbok. Jeg burde være i målgruppa: jeg er litt mer rotete enn jeg liker, og vil gjerne ha bedre systemer. Men — og allerede her krasjer jeg med forfatteren — jeg liker ikke minimalisme og streng orden, heller. Det er jo helt greit, tenker jeg, at vi er forskjellige. Men Marie Kondo gjør det helt klart, mange ganger gjennom hele boka, at hennes metode er den eneste rette, og at alle andre tar feil. Det er kanskje ikke så rart at hun er litt ekstra opptatt av hvilke metoder som fungerer, hun sier selv at hun har vært besatt av rydding og organisering siden hun var fem år. Unnskyld meg, men stakkars dame! Hvis man bare følger hennes metode ordentlig, mener hun, så kan man simpelthen ikke få et tilbakefall og bli rotete igjen. Har man bare laget et skikkelig system, vil det nemlig forbli ryddig — for ingen er vel så late at de ikke gidder å sette noe tilbake på sin faste plass? Eh. Kjære...

(Sitat av Per Olov Enquist.) Dagboksblogging (dette skrev jeg egentlig i juni, men det har blitt liggende i utkast-boksen): Vi har giftet oss. Vi har kjøpt en gammel, skeiv leilighet med fem rom, midt i byen. Jeg har begynt å bare smile overbærende hver gang noen hever øyenbrynene megetsigende når jeg drikker brus i stedet for øl en kveld. (Heldigvis for dem som spør er det ikke langvarig infertilitet som er grunnen til at det ikke er noen bolle i ovnen.) Vi har plantet nye jordbærplanter i parsellhagen. Det er ikke noen vits i å telle «voksenpoeng». Jeg har helt definitivt levella opp. Men jeg har ikke runda spillet. Det er ikke sommer, kanskje kommer ikke sommeren i år. Jeg løper fortsatt ikke superraskt og er fortsatt ikke superrik. Noen mener fortsatt at jeg burde ta meg en videreutdanning og få meg en fast jobb. Men jeg liker det bedre sånn som det er nå. Det viktigste er at jeg ikke har gitt opp verden. Jeg vil fortsatt utrydde rasisme, knuse patriarkatet og dele god...