Meningen med livet

Jeg drømmer mye rart. Her er en drøm jeg hadde forleden natt: Jeg hadde deltatt i to konkurranser på Internett, og vunnet begge to! Premien i den ene var to iPader, og premien i den andre var to Galaxy Tabs (androidnettbrett). Gledesstrålende fortalte jeg dette til kjæresten. «Og siden det er to av hver, så kan vi dele!» «Så fint», sa kjæresten min, «da er det vel ikke mer enn rettferdig at jeg får de to Galaxyene, så kan du ta iPadene. Så kranglet vi om det.

Ny rekord i å være dårlig til å teipe sammen, scanne og laste opp, så det blir hele 27 bilder i ett denne gangen.

På min vei mot den der skikkelig lange og skumle distansen dere vet , har jeg løpt et par kortere organiserte løp. Noen har tatt bilder og lagt dem ut på Internett. (Bildene er lenket til kildene sine.) Vi kan vel konkludere med at jeg ikke er på mitt lekreste når jeg løper, og at det er en grunn til at jeg vanligvis har pannelugg og sminke på. Her fra I Form-løpet, i ferd med å krysse mållinjen etter 10 km. Hudfargen ser ikke frisk ut fra før av, men i sjokkrosa løps-t-skjorte... Hjælp.  Jeg føler vanligvis at jeg har en grei og avslappet løpestil, men etter 8+ kilometer i Leap Oslo, hvorav de siste 3-4 i til dels brutale oppoverbakker, handler det tydeligvis bare om å komme seg fremover på en eller annen måte. Sjekk posituren. Minner den ikke litt om en ganske kjent barneskulptur?

To sannheter om meg: jeg er distré, og jeg er veldig veldig lettrørt. Likevel er jeg ikke så lettrørt at det er normalt at jeg begynner å grine av en litt klein tv-reklame . Ble faktisk ordentlig skremt. Innleggelse neste? Neida. Distré som jeg er hadde jeg bare glemt at det var PMS-tid. Ingen grunn til panikk, bare å plyndre sjokoladeskapet og vente på at det går over. Mens vi snakker om Sånne Kvinneting Som Ikke Egentlig Skal Nevnes Ved Navn: Fittefittefittefittefitte .

Som de fleste andre som jobber med barnekultur, er jeg stor fan av Astrid Lindgren. Men på ett område er vi uenige. Astrid Lindgren skal ha sagt: Det kan finnas saker i en bok som bara barn tycker är roligt, det kan också med fördel finnas sånt som både barn och vuxna tycker är roligt, men det får i en barnbok absolut inte finnas nånting som bara vuxna tycker är roligt, för det är oförskämt mot barnet – som ska läsa boken. Det er jeg uenig i. Barnebøker, barneteater og barnemusikk er først og fremst til for barn, og ingen vil vel se en hel teatersal fylt med voksne som sitter og ler over hodene på små, uskyldige, forvirrende barn. Men: barn elsker å se voksne le og ha det moro. Virkelig. Jeg har til gode å oppleve barnekultur der voksenvitsene går på bekostning av alt det som er til barna. Barnekultur med mange lag gir glade voksne som dessuten blir fristet til å lese flere bøker høyt, kjøpe flere teaterbilletter. Barna vinner. Da er det ikke så farlig om man kombinerer ti...

Jeg har postet noe liknende før, men det begynner å bli noen år siden. Vel, jeg er fortsatt ikke blitt for gammel for festivalgjengeri (har ikke tenkt å bli det, heller), og siden årets Roskilde og andre festivaler nærmer seg, her kommer en festivalhuskeliste fra en Roskildeveteran :) 1. Gjør som mora di sier. Kanskje ikke i ett og alt, men mens du pakker er det lurt å hente fram din indre gamlis. Selv om sommeren blir det kaldt om natten! Ullgenser, solkrem, gummistøvler (hvis du har budsjett til det, kan du evt. kjøpe støvler på stedet om det behøves, det pleier å være billig), behagelige gåsko, våtservietter og andre fornuftige ting gjør rett og slett at du får en mye bedre festival. 2. Rumpetaske! Du har sikkert lyst til å ha med deg noen penger, et kamera og en mobiltelefon mens du går rundt på festivalområdet. Samtidig er det fryktelig greit å ha hendene fri, og kunne hoppe opp og ned på konserter uten en irriterende håndveske i veien. Du kan satse på å bruke plagg med ...