Meningen med livet

Dette diktet synes jeg passer inn i en verden med reality-tv, «The Secret», konkurransepreg, «hvis du virkelig vil kan du klare alt», en verden hvor alle kan bli stjerner og hvis du mot formodning ikke lykkes er det enten mangelfull egen innsats eller JANTELOVEN sin feil. Selvfølgelig, hvis du virkelig vil kan du klare nesten alt, men ingen kan stoppe JANTELOVEN. ( Ja, jeg er ironisk. Jeg blogget om fenomenet allerede for over sju år siden. ) Av og til handler det om å grave der du står, spille de kortene du har blitt utdelt med overbevisning og dyktighet. Å ikke henge all din lykke på oppnåelsen av én drøm. Det er det motsatte av å gi seg lett! Nok skravl fra meg, les selv. If you can't be a pine on the top of the hill Be a scrub in the valley--but be The best little scrub by the side of the rill; Be a bush if you can't be a tree. If you can't be a bush be a bit of the grass, And some highway some happier make; If you can't be a muskie then just be a bass-- B...

1. Forsvarets sysett er det eneste reisesysettet som er verdt pengene. 2. Jeg er helt sjokkert over hvor fnisete voksne mennesker blir av snakk om menskopp og tissetrakt *. Folkens, det er på tide å forstå at ting ikke må være engangs for å være hygieniske. Og kroppene våre er ikke ekle. Kom dere over det. Vi snakker altså miljøvennlig menstruasjonsbeskyttelse, og en tut som gjør at damer kan stå og tisse uten noe gris og ved såvidt å åpne smekken. Dette er to geniale oppfinnelser! 3. Mens vi snakker hygiene på tur: dusjvåtservietter er verdt investeringen. Det føles ikke som å vaske seg med baby-wipes , dette er servietter som er både større og mye våtere, og de rekker godt til hele kroppen. Jeg liker Action Wipes best, fordi de kan vaskes etterpå og brukes som vanlige kluter. Igjen: det er ok å ligge unna ting som er engangs, ikke sant. Jeg bruker dusjvåtservietter i tilfeller der jeg har to treningsøkter på én dag, eller gjør noe jeg blir litt svett av uten å ha tid til en ...

Her kommer et apropos til forrige post . Jeg har et dilemma, en liten identitetskrise, som jeg har tenkt en del på i det siste (fordi jeg lever i verdens heldigste land og ikke har virkelige ting å bekymre meg for). Bør jeg forsøke å ha min naturlige hårfarge før det er for sent? Jeg mener, å få håret mitt tilbake fra brunt til kommuneblondt slik at jeg kan begynne å la den naturlige etterveksten utfolde seg fritt kommer til å kreve en del tid og penger, men skal jeg gjøre det før jeg blir grå er det på tide å tenke på det. I utgangspunktet er jeg jo for alt som er naturlig, jeg hater at det er blitt så akseptert å legge seg under kniven for å fikse på utseendet, og jeg tipper at kjemikaliene i hårfarge er alt annet en sunt for naturen. Men jeg har farget håret i femten år og virkelig funnet meg selv som brunette (forsøkte et år med bleket blondt midt...

Dette er IKKE en sponset post, likevel er dette en av de tilfellene hvor jeg faktisk føler for å bedrive litt reklame. For det kan da ikke bare være meg som synes at frisører ofte er ganske grusomme? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger en frisør har sett misbilligende på meg og fnyst «jaha, er det lenge siden du har vært hos frisøren», «har du farget etterveksten/klippet luggen selv» eller simpelthen «hva er det du har gjort med håret ditt?» Nå er jeg det nærmeste jeg har vært i livet mitt til å finne «min» frisørsalong. Grunnen er enkel: jeg har funnet en frisørsalong der jeg har gått flere ganger uten å ha fått skjenn en eneste gang. Som frilanser er det ganske uregelmessig hvor ofte jeg har tid og råd til å gå til frisøren, men uansett vil jeg aldri bli den som svir av tolv tusen i året på hårjåleri. Noen g...