Meningen med livet

Jeg har en hel rekke mer og mindre sære personlighetstrekk, og de fleste godtar jeg uten problemer at ikke alle deler. Men det er én type mennesker jeg virkelig ikke forstår. Det er mennesker uten kunnskapstørst. Jeg innser at de som aldri har googlet douchebag etter å ha sett amerikanske tv-serier for å finne ut hva det egentlig betyr, de som reiser på storbyferie uten å undersøke hvor mange mennesker som bor i den byen og de som trekker på skuldrene når noen forteller om Mpemba-effekten ikke selv mener de har kjedelige liv, men... Selv hadde jeg gått til grunne uten nysgjerrigheten på verden og lysten til å lære. Du kan kalle meg nerd, men jeg fatter ikke hvordan det er mulig å slå seg til ro med å ikke vite. Er det skolevesenet vårt som tar bort lærelysten, er det de glansede kvinnemagasinene som lobotomerer oss, eller er noen rett og slett født sånn? Bildet under er tatt i et museum for optiske illusjoner  i Edinburgh og er ikke manipulert. Jeg vet heldigvis...

Jeg har fått meg en sånn «lag fine sitatbilder»-app. Den er så dust at jeg ikke vil fortelle deg hva den heter, samtidig som jeg selvsagt har fått helt dilla på den. (Appen har masse forhåndsinnlagte sitater fra kjente folk og filmer uten å kreditere opphavspersoner. Dust.) Dette er meg. (Ja, jeg gjorde det, jeg farga håret tilbake mot min naturlige hårfarge. I samme sekund husket jeg hvorfor jeg forkastet den til å begynne med.) Jeg har alltid likt banning. Kan ikke noe for det. Elsker det. Banneord beriker språket. Jeg holder det inne i meg når jeg jobber med barn, men jo grovere ramser jeg finner en anledning til å komme med ellers, jo bedre. Dette er Henrik Ibsen. Han hadde bursdag i går, og han sa og skrev mye lurt. Det hendte han skrev noen banneord også, forresten. Nora i «Et dukkehjem», som dette sitatet stammer fra, står dog ikke for de store språkbombene. Mens jeg har deg her. Jeg ville jo passe på at dette ikke ble en treningsblogg, for det æ'kk...

Oi, null innlegg i februar! Stakkars bloggen. Men hvis du følger meg på Instagram , for eksempel, så vet du at jeg lever i beste velgående, siden sist har jeg strikket ferdig ei kofte, gått på løpetrenerkurs og startet reisen tilbake til min naturlige hårfarge. Eskil har sendt meg en meme/bloggaward-ting, med et snasent premiesegl og tilhørende tispørsmåls intervju. Selvsagt svarer man på sånt. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler bloggen din om?  Meningen med livet. Hvis du skal koke det ned til en setning, hva handler livet ditt om?  Livet mitt handler om å leve etter beste evne og prøve å finne en mening med det hele, holde dødsangsten unna og kjenne på de mange små øyeblikkene med lykke som ofte kommer i forbindelse med kunst, fysisk aktivitet, kjærlighet, vennskap og det å skape noe. Er det godt eller vondt å skrive? DRØFT.  Det er godt når det flyter. Men som oftest flyter det ikke. Da er det vondt. Er det deg i bloggen eller e...