Takk, Bjørge Lillelien
Løping er meditativt, i alle fall for meg som som oftest har hodet fullt av tanker. Når jeg løper, derimot, liker hjernen min å bare kverne på et mantra. En gang fullførte jeg et halvmaraton med mantraet «jeg er en sykkel». Av og til vet jeg ikke selv hvordan disse mantraene dukker opp. I dag løp jeg 15 kilometer i maratonfart mens hodet mitt messet igjen og igjen: «Maggie Thatcher, your boys took a hell'a* beating». * (Grammatisk forkortet for å få linjen til å bestå av kun trokéer. Jeg trenger enkle verseføtter når jeg løper.)