Høstdagbok
Du har ikke hørt fra meg på en stund, men jeg er her. Jeg har tusen ufullendte kladder i bloggboksen min, men jeg orker ikke redigere dem ferdig. Jeg har mye å si, men det er strevsomt å få sagt det. Det er høst nå. Jeg er sommerbarn, har aldri likt høsten noe særlig. Jeg tenker på døden når jeg hører en høyttalerstemme si «dette er togets endestasjon»- Jeg forbanner mørket selv om jeg vet at det er å tenne lys man skal. Jeg kan jo likevel ikke tenne sola om kvelden. Jeg løper og løper selv om jeg aldri blir raskere lenger, og ulltrøye hjelper ikke. Jeg savner å skrive, skape og stå på scenen, men jeg sitter i sofaen og ser på TV og spiser for dårlig og for dyr mat. Jeg elsker kjæresten min så mye at jeg nesten mister pusten noen ganger når jeg ser på ham, likevel skriker jeg til ham, smeller med dørene og river bøkene hans ut av bokhylla. Det er pinlig lenge siden jeg har skiftet sengetøy, det er bananfluer på kjøkkenet og tusen døde hårstrå i hårbørsten. Mitt eget fo