Ibsen og eliten


(En særdeles uakademisk betrakting.)

Som skuespiller er det med forbauselse jeg iakttar Ibsen-året 2006 gå sin gang.

Jeg elsker Ibsen. Personlig synes jeg mange av stykkene har så mye snert, og så mye tidløst stoff om mellommenneskelige relasjoner, at jeg tror de vil holde seg i mange år til.

Men jeg skjønner etterhvert at Ibsen-året 2006 såvisst ikke er til for arbeiderklassen. Nei, her skal det ikke bare spilles og føles, her skal det analyseres og tolkes. Var Ibsen feminist, eller var han overhodet ikke opptatt av kvinnekamp? Var Ibsen modernist? Og så videre.

Det utgis til og med en utgave av Ibsens samlede verker med tilhørende kommentarbind til hvert tekstbind! Alt sammen fint og flott, selv om jeg får assosiasjoner til hvordan ungdomsskoleundervisning ødela mitt forhold til både lyrikk og dramatikk for flere år.

Stakkars Ibsen, tror du han ønsket å bli noe eksklusivt for akademia og eliten? Ta deg en tur til en vanlig oppsetning av Ibsen ved et Oslo-teater og se hvem publikum er; stort sett øvre middelklasse med striglet hår og sherryglasset under nesa. Hvorfor er det slik?

Jeg presiserer at jeg mener at mer penger bør bevilges til ny, norsk dramatikk, men jeg tror ikke vi bør avskrive Ibsen ennå, heller, selv om han har vært dau i 100 år. Ibsen kan være aktuell – men det ser vi bare når det spilles Ibsen, rett fra manus og uten ytterligere tolkninger som forteller publikum hva de skal mene. Det er nokså uavhengig av om man "moderniserer" forestillingen eller spiller en tidsriktig versjon.

Selv jeg synes en tur på kino virker mer fristende enn "Ibsenåret". Jeg håper noen snart vil vise meg at jeg tar feil. I alle fall har jeg sluttet å lese avisdebattene om hvorvidt Ibsen var feminist.

Se også: Opplev Ibsen

Og et interessant blogginnlegg som riktignok handler om noe litt annet: Hvem er kultureliten?

Kommentarer

  1. Enig! Jeg hadde håpt å skulle få sett Ibsen for første gang i år. Men neida, det eneste som settes opp her i byen er et stykke OM Ibsen og ett eller anna obskurt Ibsenstykke på engelsk...

    SvarSlett
  2. Det interessante er at Ibsens død feires, ikke hans fødsel.

    SvarSlett
  3. Tja. Det er vel vanlig å feire både fødsels- og dødsjubileer for kjente parsoner, så vidt jeg vet. Altså at begge deler blir feiret for en og samme person. Norge går aldri glipp av en sjanse til et tema-år.

    SvarSlett
  4. Ibsen er topp, men jeg foretrekker faktisk stykkene hans som radioteater.
    Jeg er overbevist om at hvis Ibsen hadde levd i dag så hadde han skrevet for radioen.

    Fordi det er jo dialogen som er i sentrum her.

    Hvorfor skal det bare være Dicke Dick Dickens for oss som liker å høre skuespill på radio da?

    Når det kommer til teater, så er jeg ikke en entusiast, det kan komme av at jeg er fra landsbygda fra feil side av fjorden og derfor var langt unna Trøndelag Teater til at det kunne bli en vane å dra dit.

    Men jeg elsker opera og får alltid tak i billetter hvis jeg er på besøk i en stor by i det store utland.

    SvarSlett
  5. Ibsen skrev jo bl.a. Peer Gynt som såkalt "lesedrama", altså ikke for å spilles.

    Men radioteateret er kult - masse gamle Ibsen-hørespill ble lagt ut på NRK Podcast i vår. De lå der kun en uke. Fikk lastet ned de fleste, men ikke alle.

    Ser dessverre litt for sjelden opera, men har derimot sett utrolig mye bra teater i utlandet - noe non-verbalt, noe på språk jeg ikke forsto. Spennende.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa