Kvinners siste tabu

Den sosiale likestillingen i Norge har kommet et stykke på vei. Greit nok; vi tjener fortsatt mindre, har jobber med lavere status og er sterkt underrepresenterte i styrer, men vi kan stort sett si hva vi vil. For eksempel er det helt vanlig å høre en ung, norsk kvinne si "fy faen, jeg er kåt!" eller "jeg trenger et knull nå!" – kvinner har behov, og det er greit.

Ja, våre seksuelle behov kan vi greie ut om, hva nå det egentlig er godt for. Men ett område har gutta fortsatt i fred. Én ting er det bare menn som kan snakke høyt om, og det er – bæsjing.

"Åååå, satan, så godt det var å drite!", "ikke gå inn der etter meg..." eller "jeg la en skikkelig lang kabel nå nettopp", det hører du ikke en kvinne si. For kvinner skal nemlig helst ikke bæsje. Bæsj er ekkelt. Kvinner retter seg etter dette, og legger papir i skåla så det ikke skal høres, og brenner fyrstikker så det ikke skal luktes.

Er dette likestilling da? Er det simpelthen slik at det ikke er deilig for jenter å bæsje? Pisspreik! Nå, kjære medsøstre, må vi kvitte oss med kvinners siste tabu – det er deilig å bæsje, og hvis gutta skal få lov å innrømme det – ja, så skal vi også.

Mens du er i gang, hvis du vil bli enda mer likestilt, sjekk ut denne guiden til hvordan kvinner kan stå og tisse.

Kommentarer

  1. Kvinner har ikke verneplikt, og tjener mindre siden de jobber mindre ifølge SSB, så ædabæda. :)

    Men altså; sist jeg var å dreit var det rett og slett vondt. Komlingen var så hard at det føltes som om tarmen fulgte med! Enn du da? Vær frisinnet nå.

    SvarSlett
  2. Theo:

    1. Heldigvis blir alle kvinner nå innkalt til sesjon, selv om det – dessverre! – er frivillig.

    2. "og tjener mindre siden de jobber mindre ifølge SSB" – Ja? Men hva tror du er grunnen til at det først og fremst er kvinner og ikke menn som velger å være hjemmeværende med barn, at flest kvinner jobber deltid og at yrker med kvinnedominans har lavere lønn? Det bare er sånn? Det ligger i kvinners natur?

    3. Theo, jeg tror du bør begynne å spise sunnere. Etter at jeg begynte å tenke på kostholdet, har bæsjen alltid bra konsistens. Da er det deilig å drite.

    SvarSlett
  3. Jeg aner ikke hvor forfatteren selv kommer fra, men der jeg er fra der er det helt vanlig at kvinner legger ut om hvor godt det var å drite. Det samme gjelder kåtskapen.

    Saken er denne: Kvinner (før i tiden, og i distriktene) som uttrykket både sine behov og sine gleder (ved driting, f.eks.) ble sett på som skitne, bondske, enkle, etcetera (gjerne også stygge). Det er litt interessant å se at dette nå er blitt "rent"; nå kan også fiffen, de pene jentene, karrierekvinner og alskens, faktisk også snakke slik! Er det ikke utrolig?

    Se for eksempel på Rosa Prosa-boka - nå er det tillatt for de "pene feministene" å snakke om hvor kåte de er og bruke pornografiske virkemidler, mens de "stygge" jentene i Kvinnegruppa Ottar fremdeles (tror at de) avskyr ordet. Men de kommer nok etter de også.

    :=)

    SvarSlett
  4. Jo'a, kostholdet har nok mye å si. Og noen ganger på fjelltur kan det være kinkig å finne tid og sted, men når... herregud da er det fint å bli ferdig!
    Jeg kunne skrevet en bok om temaet, det er uutømmelig, bokstavlig talt.

    SvarSlett
  5. Altså - nå er det faktisk ganske anatomiske årsaker til at det er deiligere for menn å bæsje enn kvinner. Prostata ligger jo som kjent godt plassert mot endetarmen og stimuleres derved gjennom hva nå enn som skulle foregå der - om det er penetrering eller bæsj.

    Jeg synes personlig ikke det er så veldig deilig å bæsje. Jeg vedgår selvfølgelig at det ofte er deilig å få det gjort - man blir jo gjerne litt lettere i kroppen og har ikke vondt i magen lenger, men selve prosessen betyr lite for meg. Det er dessuten få av vennene mine som snakker spesielt mye om bæsjing, hverken kvinner eller menn. Uten at jeg synes det er noe stort savn.

    Jeg må i det hele tatt si at når det kommer til likestillingskampen, som dessverre fremdeles har et stykke igjen, synes jeg det betyr forsvinnende lite om den enkelte kvinne skulle føle seg frigjort nok til å snakke om bæsjen sin eller ikke. Jeg synes i det hele tatt menn godt kan la være også, tatt i betraktning alt annet spennende som finnes å snakke om. Men for alle del - klarer man å få til en spennende bæsjediskusjon skal jeg kaste meg inn i fyr og flamme.

    SvarSlett
  6. Snuf: Jeg er heldigvis helt enig i at dette ikke er 1. prioritet i verken min egen private eller samfunnets likestillingskamp...! Beklager hvis innlegget ga inntrykk av det ;)

    På vestkanten snakkes det vel ikke særlig mye om den slags, nei... Men jeg mener nå fortsatt det er sånn at menn kan gjøre det, og da sier man "menn er menn", men når kvinner gjør det, er det som brom er inne på, "skittent" og "stygt".

    Og du Snuf, det er klart jeg vet det der med prostata og sånn, men i følge Lek og Cupido kan visst kvinner få noen voldsomme analorgasmer. Pussig nok blir disse kun omtalt av mannlige skribenter, men det er da fint at de er så opptatt av vår nytelse...?!

    SvarSlett
  7. (Det må forøvrig nevnes at denne posten er kraftig inspirert av at undertegnede tilbragte et par måneder på veien i en turnébil med kun menn...)

    SvarSlett
  8. Driting er bare noe jeg gjør uten å tenke så mye over det. Jeg synes faktisk ikke det er et samtaleemne overhodet.

    SvarSlett
  9. Jeg føler nok jeg må komme deg til unsetning her, jeg liker å drite og syns som regel det er deilig.

    Og jeg liker å snakke om det også, jeg er full av barnslig humor, tiss og bæsj og promp, men det er som regel 5-åringer som setter mest pris på bæsje-spøkene mine.

    Her er forresten posten min
    Jenter driter også, kanskje svaret på min klage er at jenter koser seg enda mer enn gutter med bæsjing.

    Inni saken ser du også en lenke til Maren, hun skriver endel om do-ting, kjenner du til henne?

    SvarSlett
  10. Og forresten, det er da morsomt å snakke om de små finurlighetene selv om andre ting er viktigere.

    Man kan ikke bare snakke om viktige ting nei.

    SvarSlett
  11. Enig med Martinsen her. Om bare alle kunne innse at livet i all enkelthet er en ganske idiotisk affære i utgangspunktet, ville nok bæsj i mye større grad vært samtaleemne rundt både kaffekopper og hos frisøren.

    Kanskje hvis vi istedet begynner i den enden (bokstavelig talt) - å prate mer om bæsj altså - kommer vi alle til slutt til å utvikle en endelig forståelse, både for hverandre og for livet generelt, og kanskje innse hvor teit vi egentlig oppfører oss.

    SvarSlett
  12. Ja, det er det at folk er folk,
    og vi driter og driver med kjærlighet og lyver litt og lar være å fortelle om svakhetene våre, og kanskje vi kunne slappe av mer hvis vi delte mer.

    Jeg tror det ville være av det gode.

    SvarSlett
  13. Åh, for et sexistisk innlegg! Hehehe (for dere andre: se min blogg, så skjønner dere).

    Neida, svaret mitt er: Bæsj-snakk eller ikke-bæsj-snakk er ikke likestilling. Det har med vår natur å gjøre. Gutter liker vel å snakker mer som sånt enn f.eks. om følelsene sine. I motsetning til jenter.

    Gutter og jenter er grunnleggende forskjellige av natur. Likestilling betyr altså ikke at vi skal bli mest mulig like. Men at vi skal ha like muligheter. Og muligheten for at jenter kan snakke om bæsj ER der, men er ikke blitt så mye benyttet, nettopp pga manglende interesse.

    SvarSlett
  14. Tony: Det er der jeg tror du tar feil. Jenter læres opp fra de er små til å være søte og fine, ikke ekle og bråkete. Sinne og slåssing og brøling og promping og bæsjing skal undertrykkes (små jenter lærer fort, at retter de seg ikke etter dette, kan de risikere (grøss) å ikke bli gift!)

    Du, som er mann, har virkelig ikke så mye grunnlag for å påstå at jenter ikke har disse behovene!

    Selv var jeg på fotballkamp i går, og da kjente jeg mitt indre apemenneske boble mot overflaten, he-he...

    SvarSlett
  15. Er jo bare tull at ikke menn snakker om følelser. Menn snakker om følelsene sine hele tiden, til andre menn. Og når vi en og annen gang snakker om følelsene våre til kvinner, ja da kjeder vi vettet av dem. Fakta faen.

    :D

    SvarSlett
  16. Jeg har ikke påstått at ikke menn snakker om følelser, vel? Mine mannevenner snakker masse til meg om følelser (uten å kjede meg det spor!).

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa