Reunion

Fredag kveld var jeg på reunionfest i fødebygda mi. Det er nemlig ti år siden jeg gikk ut av – barneskolen!

Klassekameratene: Er det virkelig bare ti år siden vi gikk ut av barneskolen?
Jeg: Er det virkelig ikke mer enn ti år siden vi gikk ut av barneskolen? (Hallo!? Barneskolen... Jeg tenker på alt som har skjedd i livet mitt siden da...)

Det var hyggelig, og jeg hadde mange fine samtaler med folk som dengang overså meg fullstendig. Joda, det dukket opp noen skikkelig ufrivillig morsomme sitater utover kvelden også, fra enkelte, men det er sånt som ikke er meg forunt å inkludere så lenge jeg ikke blogger anonymt.

De fleste har blitt i bygda og kjøpt leilighet der, faktisk snakket jeg bare med to andre som bodde i Oslo. Tre stykker hadde fått barn, én stått frem som homo, én blitt narkoman, og ellers var alt akkurat som forventet. Etter grillfest betalte vi penger for å komme inn på bygdas eneste utested (dansebandet i ølteltet på markedsdagene var snart ferdig likevel.) (Dette er altså snakk om et tettsted som bare ligger 30 min. utenfor Oslo...!)

Jeg ravet hjem, låste meg inn i barndomshjemmet, og kunne konstatere følgende:

— Jeg kommer aldri til å flytte tilbake til hjembygda mi.
— Jeg er fryktelig glad i Oslo!
— Kjæresten min er mer mann enn gutt – takk for det! :D
— Jeg hadde helt rett den gangen da jeg fant ut at jeg ikke passet inn i "den kule gjengen".
— Mine nåværende venner, som jeg har valgt selv, er kulest i verden.
— Øl kommer fra Gud.
— Jeg kommer gjerne på en ny reunion (men la det bli noen år til neste gang...)

Ikke noe lydspor i dag, men se filmen Klassfästen av Måns Herngren og Hannes Holm.

Kommentarer

  1. Bygda er generelt et mareritt for folk som tenker litt annerledes eller av andre grunner ikke passer inn i en A4-tilværelse.

    Hadde jeg blitt hjemme etter endt videregående hadde jeg gått til grunne.

    SvarSlett
  2. hvem er et egentlig som kaller inn til slike klassetreff? føler at det begynner å nærme seg tiårsjubileum for barneskolen, og av en eller annen grunn føler jeg at jeg bør oppnå noe bra før det. jeg har bare to år på meg :S eller ett. faktisk bare ett. det kommer til å holde hardt ...

    SvarSlett
  3. Hanne: Jeg syntes selv at jeg hadde lyktes ganske bra, fordi jeg har hatt et interessant liv, noe som liksom er "status" i mitt miljø; å ha reist, sett verden, opplevd mye. For mine tidligere klassekamerater var definisjonen på et vellykket liv en helt annen. Så mitt råd til deg er å gi faen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi leve.

Hvor gammel jeg er

Matematikk overalt.