"Men kan de ikke bare spise kaker i stedet?"
Denne setningen skal visstnok ha blitt ytret av Marie Antoinette da en av ministrene påpekte at folket var misfornøyde fordi de ikke hadde brød. Vi ler gjerne litt av det, men holdningen sitatet representerer er i høyeste grad levende i dagens Norge. Total uvitenhet overfor fattiges situasjon.
I dag anser jeg meg selv som heldig økonomisk, selv med en inntekt langt under gjennomsnittet. Men jeg har opplevd å måtte pante flasker for å kunne gå og kjøpe femkronerskneipp og trekronersnudler de siste dagene før studielånet kom.
(Dette til tross for at jeg har jobbet siden jeg var 16 år, så mye jeg har kunnet tillate meg uten at det gikk ut over skolen, og av og til mer. Ja, faktisk finnes det andre årsaker til dårlig økonomi enn latskap, uansvarlighet eller unødvendig forbruk!)
Når man befinner seg i en slik situasjon, og hverdagen stort sett består av strev for å få endene til å møtes, er det utrolig provoserende å bli møtt med utsagn som "Hva mener du med at du ikke har råd til å gå på kino? Det er jo bare seksti kroner!" eller "Jeg skjønner ikke at du gidder å lage middag når det bare er å kjøpe Fjordland".
En gang deita jeg en fyr som hadde rimelig greit med penger. (Han var dessuten medlem av Unge Høyre.) Jeg husker en gang han tok meg med til den baren på toppen av Grand og spanderte et glass konjakk til 300 kroner eller noe sånt.
Det er mulig jeg ikke har så god greie på konjakk som jeg liker å late som, men jeg syntes ikke det smakte noe særlig bedre enn Larsen XO.
Nå, denne Høyre-fyren var "heldigvis" opphengt nok i tradisjonelle kjønnsroller til stort sett å spandere på meg når vi var ute. Men han satte meg i en kinkig situasjon en gang vi skulle hjem hvert til vårt, og han insisterte på at vi skulle dele taxi. Han gikk av først, og plutselig satt jeg der med en taxiregning på hundreogfemtispenn og hundreogtrettito femti til å betale med.
Høydepunktet kom likevel da han ringte meg fra Bergen og ville at jeg skulle komme en tur. (Han "trengte" meg visst...) Jeg forklarte at jeg ikke hadde råd, og han sa: "Men kan du ikke bare overføre noen penger fra en sparekonto, da?"
Sparekonto!?
Kan du ikke bare spise kake?
I dag anser jeg meg selv som heldig økonomisk, selv med en inntekt langt under gjennomsnittet. Men jeg har opplevd å måtte pante flasker for å kunne gå og kjøpe femkronerskneipp og trekronersnudler de siste dagene før studielånet kom.
(Dette til tross for at jeg har jobbet siden jeg var 16 år, så mye jeg har kunnet tillate meg uten at det gikk ut over skolen, og av og til mer. Ja, faktisk finnes det andre årsaker til dårlig økonomi enn latskap, uansvarlighet eller unødvendig forbruk!)
Når man befinner seg i en slik situasjon, og hverdagen stort sett består av strev for å få endene til å møtes, er det utrolig provoserende å bli møtt med utsagn som "Hva mener du med at du ikke har råd til å gå på kino? Det er jo bare seksti kroner!" eller "Jeg skjønner ikke at du gidder å lage middag når det bare er å kjøpe Fjordland".
En gang deita jeg en fyr som hadde rimelig greit med penger. (Han var dessuten medlem av Unge Høyre.) Jeg husker en gang han tok meg med til den baren på toppen av Grand og spanderte et glass konjakk til 300 kroner eller noe sånt.
Det er mulig jeg ikke har så god greie på konjakk som jeg liker å late som, men jeg syntes ikke det smakte noe særlig bedre enn Larsen XO.
Nå, denne Høyre-fyren var "heldigvis" opphengt nok i tradisjonelle kjønnsroller til stort sett å spandere på meg når vi var ute. Men han satte meg i en kinkig situasjon en gang vi skulle hjem hvert til vårt, og han insisterte på at vi skulle dele taxi. Han gikk av først, og plutselig satt jeg der med en taxiregning på hundreogfemtispenn og hundreogtrettito femti til å betale med.
Høydepunktet kom likevel da han ringte meg fra Bergen og ville at jeg skulle komme en tur. (Han "trengte" meg visst...) Jeg forklarte at jeg ikke hadde råd, og han sa: "Men kan du ikke bare overføre noen penger fra en sparekonto, da?"
Sparekonto!?
Kan du ikke bare spise kake?
(Er det rart man er kommunist?)
SvarSlettEr det ikke penger, vel, så er det ikke penger. De som har tenker ikke over dette enkle faktum.
SvarSlettMen det er kanskje et spørsmål om å dele? De med penger deler pengene sine - de med livsglede deler livsgleden. Rike mennesker går gjennomgående glipp av masse ting. Når så du sist en Porsche-fører smile?
SvarSlettFolk med livsglede har vel ofte lettere for å dele av den, enn de pengesterke har for å dele penga sine med andre ...
SvarSlettNoen mennesker må oppleve det selv å være blakk før de ser problemet.
SvarSletttiram: eh... nei.
SvarSlettgenese: Nei, men hvorfor er det slik? Burde ikke alle vært klar over og tenkt over det?
a jour: Ja, i en ideell verden deler alle...
tiram: De pengesterke tror de er kjempeflinke til å dele formuen sin... Tusenvis til gode formål, god samvittighet. Og en milliard igjen i banken til meg selv.
androida: Me too.
Sexy Sadie: Ja, og noen opplever det aldri...