Skodespelarkunst for idiotar

Godeste Iversen spør meg om å skrive litt om hva som gjør en god skuespiller. Tja. Hva svarer man vel på sånt? Hva svarer en snekker, om du spør henne hva som gjør en god snekker? I første omgang innbiller jeg meg at det er viktig å klare å bygge ting som er både brukbare og holdbare. Utover det bør man nok gå igjennom snekkerutdannelsen for å lære hva som gjør en god snekker.

Men jeg kan godt svare på spørsmålet så enkelt som dette: Som skuespiller er jobben din å ljuge. Hvis folk tror på deg – da har du gjort jobben din.

For å få til å ljuge så folk tror deg – ja, du skal helst ljuge så du tror det selv – har du utgangspunktet kun deg selv som redskap. Vi kan dele opp redskapet og bruken av det i to områder:

1. Fysisk. Du må
— lære å kvitte deg med dine private gester og fysiske bevegelsesmønstre. Bli for eksempel bevisst på hva som er din måte å gå på, slik at du blir i stand til å legge den fra deg og erstatte den med rollens.

(Hvis du sier at "jeg går bare vanlig, jeg", prøv å gå etter folk på gata (på trygg avstand, selvsagt) og kopier gangen deres. Ingen går likt, ingen går "vanlig" når man først begynner å legge merke til detaljene :))

Om du ikke klarer å legge fra deg ditt private kroppspråk, vil kanskje først bli synlig om man ser deg i flere forskjellige roller. Man kan bli imponert over en skuespiller i én rolle, men dersom hun ikke kan forandre seg totalt for den neste, blir man fort lei.

— trene opp både fysikk og ikke minst stemme, slik at både stemmen og kroppen din får et større spekter av muligheter og lettere kan adlyde dine ordre. Interessant faktum: de fleste skuepillerutdanninger inkluderer bl. a. undervisning i (koreografert) fekting.

2. Mentalt. Du må
— "tenke rollens tanker på scenen". Dette kan man skrive en avhandling om. Legg merke til at jeg ikke skriver "føle rollens følelser". Tankene er nok, så kommer resten av seg selv. Det er mildt sagt ikke uvanlig at unge skuespillerelever dukker opp til prøvespilling i den tro at jo mer krampegråt, hyl, skrik og spasmer man klarer å få ut av en tekst, jo bedre og "sterkere" er det... :) Denne misforståelsen springer dog ofte naturlig nok ut fra neste punkt:

— kvitte deg med mentale og sosiale stengsler. Omfavn dine egne mørke sider, som tanker om mord, overgrep, galskap, morrapuling, vold etc. De aller beste skuespillerne har overhodet ingen selvsensur.

— til enhver tid vite hva som er målet ditt, ettersom alt du gjør, er handlinger du gjør for å forsøke å nå målet. Og ja, jeg mener alt – hver eneste bittelille handling. Et meget ofte hørt mantra på teaterskoler rundt omkring er "Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra, hva vil jeg her?"

— enkelt sagt: trene deg i å ikke fokusere på deg selv, men på medspillere og omgivelser.

Så, når man mestrer de fysiske og mentale teknikkene som finnes (de sier det tar minst ti år, og består av 1% talent og 99% svette) kan man gå i gang med å skape magi på scenen, kunst, rett og slett. Og hva som utgjør kunst, det skal jeg ikke begynne på i dag... Ekstra vanskelig er at det ikke kun er opp til deg å skape magi, men et helt team. Og ja, det hender at dårlige regissører tar knekken på en god skuespillerprestasjon. Og omvendt.

Presiserer I: Jeg er ingen pedagog, og dette er min subjektive fremstilling. Her er bloggen til en som er dramapedagog!

Presiserer II: Det finnes visst ei bok som heter Breaking into Acting for Dummies. (jfr. tittelen på denne posten...) Jeg har ikke lest den, men hvis du vil lese mer (og ikke starte rett på Stanislavskij), anbefaler jeg disse bøkene:

Skuespilleren: en grunnbok for skuespillerutdanningen av Gerhard Ebert og Rudolf Penka. Ei kjempefin grunnbok som starter med de helt grunnleggende prinsippene.

The Actor and the Target av Declan Donnellan. Kom tilfeldigvis over denne boka i England, men har allerede lest den to ganger. Det er ei kjempefin fagbok som får alt til å høres så enkelt ut... "Just do it", liksom. Passer kanskje best når du har litt forkunnskap.

Impro av Keith Johnstone. En klassiker som ikke bare bør leses av teaterfolk, men av alle – særlig folk som holder møter og foredrag, er ledere, jobber med barn eller unge... ja, egentlig av alle. Boka finnes så vidt jeg vet også oversatt til dansk og svensk.

Presiserer III: Jeg vil heller ikke skrive noe om hva som gjør en god komiker, en god musikalartist eller lignende. Kanskje noen andre vil?

Presiserer IV: Mannen på bildet heter Hans Rønningen og han er skuespiller.

(Dagens lydspor: Tom Waits – Russian Dance)