mandag, oktober 23, 2006

Teater og nakne svensker

Svenska Dagbladet skriver om nakenhet på svenske scener. Den har visst tatt helt av, og artikkelforfatteren mener den har mistet mål og mening.

For noen tiår siden var nakenhet egnet til å sjokkere. I teater-, dans- og performancekunst kledde folk av seg for å protestere mot konservative samfunnsnormer såvel som mot kvinneobjektivisering.

I dag, derimot, ser vi nakne (eller nesten nakne) kropper, særlig kvinnekropper, på hvert gatehjørne, hver avisforside og hver TV-kanal. Nakenhet er blitt hverdagskost, og har ikke lenger den samme sjokkeffekten. Derfor er det ikke så unaturlig å lure på om ikke nakenheten av og til fungerer mer som salgstriks enn som politisk eller mellommenneskelig budskap. Her hjemme plukket avisene raskt opp at Mia Gundersen kaster klærne i "Manndomsprøven" på Oslo Nye, til og med i selskap med en profesjonell stripper...

Jeg har sett mange teaterstykker, både i Norge og utlandet, der skuespillere har kastet klærne på scenen. Effekten har variert fra genuint tankevekkende eller provoserende, til irriterende eller rett og slett ufrivillig komisk. Av og til er den plutselige nakenheten så pinlig unødvendig at jeg nesten har måttet le. Av og til blir jeg irritert fordi jeg synes det er mye sterkere å se to karakterer som overfor hverandre prøver (men ikke klarer) å undertrykke den seksuelle spenningen, heller enn at de jager hverandre nakne rundt på scenen.

På den annen side er nakne kropper vakkert, og det er viktig å ta dette vakre tilbake, og ikke la nakenheten være forbeholdt den seksualiserte og estetisk glattpolerte (eller glattbarberte) settingen vi som oftest møter den i.

"Det är skillnad om det är män eller kvinnor på scenen, tycker Tiina Rosenberg.
- Vi ser den exploaterade nakna kvinnokroppen överallt, det blir en överdos. Om det inte finns goda skäl för män att vara nakna är det mer sårbart för dem - i synnerhet om de har snoppen bar och har strumpor på sig. Då är de illa ute."


Denne sårbare nakenheten, illustrert ved en delvis påkledd mann med slapp, hengende penis, skulle jeg gjerne sett mer av på scenen! Problemet er bare at da må noen skrive dramatikk der mannen er noe mer enn den sterke, urokkelige, heltemodige eller aggresive karakteren. Det er et budskap vi ikke har fått overdose av.*

"- Nakenheten i sig provocerar inte, men om man gör det i syfte att säga något politiskt och har en feministisk, antirasistisk eller antihomofob poäng tror jag att man i dagens jättekonservativa klimat kan provocera. Men mainstream-nakenhet på det här klassiskt gubbsjuka sättet tror jag knappast kan provocera längre."

...For faktisk er det påfallende hvor mye av nakenheten på europeiske scener i 2006 som er initiert av mannlige regissører, og satt inn i en seksuell sammenheng. Siden teater er "finkultur", "kunst", er det for få som stiller spørsmålstegn ved det. Det er nesten som keiserens nye... eh.

*(Lotte Konow Lund, en av mine absolutte favorittdamer, har laget en fin video om en sårbar mann som du kan se et utdrag av her.)

(Dagens lydspor: Stavanger Energi)

4 kommentarer:

  1. Spennende tema, men jeg lurer å hvorfor det liksom skal være mer sårbart for en mann å være naken enn en kvinne...


    wordverificationen ber meg om å taste inn ssugga...

    SvarSlett
  2. Det er kanskje ikke mer sårbart for menn å være nakne, men sett utenfra kan den nakne mannskroppen gi et bilde som er veldig sårbart, mens kvinnekroppen har vi sett så mye av og lært å forbinde med helt andre ting at det er vanskelig å skape samme effekt.

    SvarSlett
  3. Jeg vet ikke, kvinnekroppen er jo mer "åpen", så jeg synes den er mer sårbar for overgrep, sånn sett.

    Det kam jo være det er jeg som er helt feil på den, da.

    SvarSlett
  4. Litt seint å svare ca. 5 år seinere kanskje, men jeg prøver likevel.

    Jeg jobber som aktmodell, og kan forstå at en mann er mer sårbar enn en kvinne. Hvorfor det? Som det heter i teksten ovenfor:

    "Denne sårbare nakenheten, illustrert ved en delvis påkledd mann med slapp, hengende penis, skulle jeg gjerne sett mer av på scenen!"

    Mannen har et kjønnsorgan som per definisjon skal henge slapt ned dersom han viser det fram, enten i et teater, som aktmodell eller blant naturister. Dersom den blir erigert, er han plutselig vulgær og blir ekskludert. Dette er tildels mulig å styre, men det er likvel aldri 100% sikkert at det ikke skjer. For å snakke for meg selv: Det hender at penis vokser når jeg står modell, jeg ser aldri etter, men jeg kjenner at noe er i ferd med å skje. Det behøver ikke være seksuelt betinget, det kan komme av en spesiell stilling eller varme eller luftstrømmer i rommet. Da er det om å gjøre å konsentrere seg om et eller annet, få tankene til å jobbe febrilsk med noe som krever dyp konsentrasjon før noen oppdager hva som er i ferd med å skje. Ofte kan det være mat jeg velger å tenke på.

    Dette er en uskreven lov, personlig synes jeg det er litt tullete all siden ereksjon skjer flere ganger daglig hos en normal mann.

    SvarSlett