torsdag, november 16, 2006

Plan B

Jeg skjønte at jeg er i et mer seriøst forhold enn jeg noen gang har vært da jeg for en tid tilbake slo opp med plan B-vennen min.

En plan B-venn er en god venn av motsatt kjønn (hvis du er heterofil) som du vet at du kanskje kunne fått hvis du virkelig hadde gått inn for det. Du sørger for å opprettholde den visstheten gjennom litt helt uskyldig flørting.

(Det er selvfølgelig viktig å ikke gjøre noe sånt med en plan B-venn som helst ville hatt deg som plan A. Det er kynisk utnytting. Men så lenge forholdet bygger på en gjensidig forståelse, er det bare greit og godt for selvtilliten. Det hadde ikke gjort meg noe om kjæresten min hadde en plan B heller, for å si det slik.)

En plan B-venn er for eksempel en bestevenn som du avtaler med at dere skal gifte dere hvis begge er single når dere er 30.

Etter en stund sammen med Egil kunne jeg slå fast med rimelig stor sikkerhet at jeg nok ikke kommer til å være singel de neste årene uansett. Jeg hadde denne samtalen med min venn:

Jeg: Du, du har vært plan B-vennen min de siste årene, du.
B: (Smiler.) Jasså?
Jeg: Er du overrasket?
B: Ikke så veldig. Du har vel vært litt plan B-vennen min, du også.
Jeg: Har jeg?
B: Mm.

(Pause.)

Jeg: Men du, jeg tror egentlig ikke jeg trenger noen plan B lenger, jeg!
B: Nei, det skjønner jeg.

(Pause.)

B: Da blir det vel litt rart hvis jeg skal ha deg som plan B, da.
Jeg: Det gjør vel kanskje det.
B: Mm.
Jeg: Men du, hvis jeg hadde trengt en plan B...
B: Du også.

(Pause.)

Jeg: Det er fint. Fint å vite. Blir det rart å være bare sånn vanlige venner nå?
B: Nei, nei, hvorfor skulle det det?

Det ble det ikke heller. B har siden sist blitt samboer med ei nydelig jente, og jeg tillater meg fortsatt å bli glad når jeg tenker på at det finnes så bra mennesker i verden.

7 kommentarer:

  1. Min plan B er homo (og jeg er hetero), så når den tid kommer har vi et aldri så lite issue å ordne opp i...

    SvarSlett
  2. Det som er skremmende med denne posten er "kal gifte dere hvis begge er single når dere er 30."

    Hva hvis dere blir single igjen når dere er 35? Slår da plan-b inn igjen? Hvorfor dette rushet etter å gifte seg? Er det ikke heller kjærlighet vi jakter på? Ikke ekteskap? Eller er det bare meg?

    Ellers så er jeg tillhenger av plan-b venner. Herregud; jeg er tillhenger av plan-b for _kvelden_ hvis ting skulle skjære seg med den orginale planen. Og din plan-b mann låter jo som en kjærnekar.

    Ting blir pussig ofte ikke så rart som man er redd for. Det sier jo noe godt om mennesket.

    SvarSlett
  3. Jeg tror jeg hadde sparket dem i kjeften hvis jeg fikk høre jeg var "plan B."

    Førstevalg eller ingenting, takk!

    Hehe! :)

    Min "Plan B" var å bli bankraner, blåse hele byttet på prostituerte, pule på meg en helt ny og unik kjønnssykdom for så å blåse skallen av meg idet jeg innså at det ikke var håp for pikken min og at den definitivt kom til å falle av.

    Så jeg tror jeg skal gjøre mitt ytterste for å styre unna det :s

    Elvis: Godt å se noen med sans for kultur. Transmetro, altså. Når det gjelder Elvis er han oppskrytt. Cash var den virkelige kongen. (Dog Elvis var ikke ille han heller, bare litt hypet synes jeg.)

    SvarSlett
  4. røverdatter: Ha-ha, det kan bli et problem, ja...

    elvis: Enig, men det er liksom en klisjéhistorie fra cirka mange amerikanske filmer... Du reagerer på ekteskapsdelen, jeg synes det med at man liksom er blitt gammel når man er 30 er like ille...

    Mennesket: Det var jo i alle fall en... kreativ plan? :D

    SvarSlett
  5. Det var vel snarere "rådløshet" enn "kreativitet" som fikk meg til å dikte opp den planen. Virket som en god idê når jeg var femten liksom :P

    SvarSlett
  6. Synes det var egentlig en genial ide! Utrolig morsomt. jeg har ingen plan-b men den skal jeg finne nå=)

    SvarSlett
  7. NÅ ble jeg glad, nå. Fine samtalen!

    SvarSlett