Adventskalender: 24. desember (julaften!)

Forrige avsnitt

“Hvorfor husker vi fortsatt julen?” spurte Harry, da de satt på trappen utenfor Kjøpeslottet. Anna så på ham. Øynene hennes var store og tomme. “Fordi vi hadde maskert oss og hadde skjerfene våre foran nesen. Vi pustet ikke inn groteskium.”

Plutselig så de mennesker komme ut i gatene igjen. De strømmet i mengder rett forbi Kjøpeslottet. Våre nysgjerrige helter måtte følge etter.

Menneskemengden samlet seg på torget, det som hadde vært byens yrende midtpunkt før Kjøpeslottet kom. Anna strakte på halsen for å se hva som skjedde.

Midt på torget sto st. Nicola og talte med høy, klar røst. Hun fortalte de undrende innbyggerne om et barn, en liten gutt som ble født i Betlehem, en gang for nesten to tusen år siden. Hun fortalte levende om en ung, redd og ugift mor som ikke en gang fikk føde i en seng, men måtte ta til takke med en stall. Hun fortalte om en stor, lysende stjerne, og folkemengden kunne ikke annet enn tro på den mørkhudede, kappekledte jenta, for over hodene deres så de julestjernen lyse klart.

Fjøsnissen våknet liksom til live igjen. Han banet seg ivrig vei gjennom menneskemengden og stilte seg ved siden av Nicola. Han klatret opp på sokkelen til en statue som sto der, for å synes. Han fortalte videre om et folk som hadde bosatt seg i et kaldt land i nord, der vintrene var lange og mørke. Han fortalte om hvordan de hadde stelt i stand en stor lysfest for å bryte opp i mørket, slaktet de største dyra og tilberedt de lekreste retter.

“Så gå hjem og ha fri!” sa Nicola. “Fri fra mas om penger, fri fra slit og stress. Feire! Feire midvintersblot, feire Guds fødsel. Feire venner og familie. Feire kjærligheten!”

Anna og Harry så på hverandre. Harry tok et godt tak rundt kjæresten sin. “Jeg elsker deg, Anna.” “Jeg elsker deg, Harry.”

Thomas grep gitaren sin og begynte å spille julesanger. Menneskene gikk hjem for å feire, og snart sto bare våre sju igjen på torget. Linda kom løpende. Hun skjønte at hun var for sen.

“Greit! Dere vinner”, freste hun. “Jeg tar meg en lang ferie på Lanzarote, men dere har ikke sett det sista av meg…” Så skyndte hun seg vekk. Hundre meter bak henne kom sjefen for bruskompaniet, med den tykke brusnissen i hælene. De viftet med papirer og ropte noe om saksøking.

“Så ble det jul da”, sa Jeppe.

“Mf, men kjøperekorden ble ikke slått”, gryntet Preben Mysterud.

“Det har jeg forresten glemt”, sa st. Nicola. Hun tok frem den rosa plastposen, den med millionen i.

“Ja, den er din”, sa Harry til Preben, skamfull over sin tidligere grådighet.

“Åhå! Strålende!” Preben gned seg i hendene, men Jeppe så anklagende på ham.

“Ja… altså…” Preben skottet rundt på alle de andre: Thomas, Jeppe, Harry, Anna, st. Nicola og fjøsnissen. “Hva med at vi tar noen av disse pengene og steller til en skikkelig fest for dem som ikke har noe sted å feire, hva? Og resten… Jeg vet ikke, kan vi donere til et veldedig formål eller noe sånt? Bortsett fra noen tusen” — han så på Thomas — “som må gå til spillelønn til musikanten, da.”

Slik gikk det til at Nicola og fjøsnissen kunne tre tilbake i sin anonyme tilværelse og ordne julens magi i hemmelighet slik de alltid hadde gjort. Og de andre lagde altså en kjempejulefest for alle som ville komme, og deilig var jorden, og i dag fikk alle spise seg mette.

Med dette avslutter jeg årets julekalender. Dere som ikke har likt den, kan glede dere over at jeg er tilbake som vanlig om noen dager. Denne julefortellingen er som nevnt skrevet til kjæresten min — jeg elsker deg — men jeg gleder meg over alle dere andre som har fulgt den, og ønsker alle lesere og venner

GOD JUL!

Kommentarer

  1. Ha en riktig fin jul, Lea:-)

    SvarSlett
  2. Fin avslutning på julekalenderen! God jul!

    SvarSlett
  3. Hei

    En veldig fin avslutning på kalenderen. Eg mener og at vi har blitt for materialistiske i dag. Det er bra at ikke alle er sånn.

    God jul!

    SvarSlett
  4. Ja, takk for kreativ og morsom julekalender! Og riktig god jul til deg også! :)

    SvarSlett
  5. Hei Lea! Tusen takk for at du delte den spennende julefortellingen med oss andre - slutten var nydelig!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa