Multi kontra kulti vs ironi

(Tittelen er stjålet fra dette albumet.)

Omgangskretsens hverdagsrasister* irriterer seg over at jeg i all min uskyld omfavner multikulturalismen med glede. Da mener jeg i enkleste forstand — altså at jeg fascineres av "nye" kulturelle uttrykk. Hvilke utfordringer det multikulturelle samfunnet ellers har å by på, er en helt annen diskusjon, for meg personlig, ei bortskjemt, hvit og beskyttet jente, betyr det valgmuligheter. (Dessuten er jeg, etter å ha bodd på østkanten, langt mer redd for striglede, norske forretningsmenn som har ting å putte i drinker på byens trendy utesteder, enn for pakistanergjenger med interne konflikter.) Jeg sluker Migrapolis og arabisk musikk, og lager indisk mat hjemme — som hverdagsrasistene blir sittende å pirke i.

De mest spennende tingene skjer gjerne i møte mellom ulike kulturer. Inspirasjonen til dette innlegget kom i går, da ei venninne og jeg spiste en sen middag på en kinesisk restaurant i byen. Vi spiste chopsuey og drakk juleøl i et gjennomført orientalsk lokale — mens Per Asplin sang "Vi ha'kke tid, for vi må finne skjegget" i høyttalerne.

Men tilbake til middagsvanene mine. Jeg vil nemlig tippe at toppen 10-15% av hovedmåltidene mine er retter du ville ha funnet på et norsk middagsbord for 50 år siden. Der støter jeg på problemer i møte med tidligere nevnte hverdagsrasister, som mener at multikultur vanner ut særpreg og mangfold, og ikke minst undergraver norske tradisjoner.

Jeg skal prøve å bare spise tradisjonell, norsk mat i en uke. Ikke pasta, ikke pizza, ikke taco. Jeg kan alltids lage kjøttkaker en dag, det gjør jeg i blant. Jeg er faktisk også glad i levergryte. Problemet er bare at jeg spiser kjøtt sjeldent, og blir tung i kroppen hvis jeg gjør det hver dag. Fersk fisk kan jeg få et par middager ut av. Men så stopper det faktisk.

Har mine skeptiske venner rett? Har viktig, norsk mattradisjon blitt presset ut av ny og eksotisk motemat? Har du noen forslag til hva jeg kan fylle min helnorske uke med? Blodpudding? Smalahove?

Min heltinne Ingrid Espelid Hovig vet råd, tenker jeg. Jeg tar fram den rutete kokeboka. Nei, har du sett! Et tu, Ingrid, har latt deg påvirke av mat fra fjerne himmelstrøk, du presenterer både korma og papayagryte i kokeboka di.

Sannelig, sannelig sier jeg dere! Nå er det på tide å ta den norske matkulturen tilbake før den blir helt borte i alt jalla-volla-kebab-styret! De derre innvandrerne har jo allerede begynt å tulle med noe av det aller helligste for oss nordmenn, Jul i Skomakergata...

Og kineserne på restauranten? De får holde seg til å spille ching-chong-musikk. Pøh!

*Ordet er brukt i hyggeligst mulig forstand.

Kommentarer

  1. Fiskegrateng da?

    SvarSlett
  2. Grønnsakssuppe med nybakte rundstykker passer godt med nåfortidens høstvær :)Men så spørs det da hvor norske disse rettene må være? For grønnsakssuppe er vel opprinnelig Mexicansk. Da funker heller ikke pannekaker, for de er vel franske? Dette kan potensielt bli mye hvalbiff, reinkjøtt og smalahove...

    SvarSlett
  3. Klubb/ komple/ kompe er godt! Nokså lettvint med tørrpose.

    Om det er litt stress vil eg tilrå sodd, og då særleg innherredssodd. Det er kjempelett! Berre å varme opp, men hugs flatbrød og gode potetar i tillegg.

    Graut er på veg ut i sjølvstendige, unge kjøken. Men det hadde vel smakt med litt raumegraut med litt spekemat til?

    Uansett. Tysdag er pannekakedagen, og det er ikkje sjølve pannekaka som avgjer nasjonaliteten på denne utbreidte retten, men det du har til. Det er berre i Noreg vi et pannekake med blåbærsyltetøy.

    Typisk norske fiskerettar er ei evig historie, men får drøye den til å tilrå kveite i førjulstida. Eg har nettopp lært at ovnsbakt kveite med eit lite strø muskat!! er diigg! Silda har eit vondt rykte, men prøv å gni inn silda godt i ei blanding av egg! sennep, griljermjøl, salt og peppar, før du steikar dei og dryssar på krydder/ dill og et med potetsalat. Digg!

    SvarSlett
  4. Eller veldig enkelt, stekt sei med poteter, råkost og altfor mye rømme.

    SvarSlett
  5. Må bare si at Inderøy-sodden er den aller beste (og dyreste!), og sikkert litt vanskelig å få tak i i Oslo. Men er enig med tromp - sodd er sinnsykt lettvindt.
    Ellers er fiskegrateng enkelt og godt. Anbefaler Findus' "God gammeldags..."
    Jeg holder ofte en knapp på fiskekaker brun saus med poteter. Det blir jeg aldri lei av.
    Eller har du noe som heter kålpudding, godt - finnes sikker i Espelids bøker...
    Lykke til

    SvarSlett
  6. Lea! Jeg syns du skal spise det du liker, jeg. I disse tider er det vel viktig for unge mennesker å finne mat som er både billig og næringsrik, og jeg regner med du finner mye bra i innvandrerbutikkene.

    Jula derimot, er ei fin tid for dyrking av norske mattradisjoner. Her er mulighetene mange, ut i fra hvor du bor og hva du har lyst på...kjøtt, fisk, pålegg og bakst.Lær deg å steike lefse, så har du ditt på det tørre.
    Lykke til:)

    SvarSlett
  7. Pinnekjøtt! Pinnekjøtt! Og litt mer pinnekjøtt!

    Verdens mest undervurderte julemat.

    SvarSlett
  8. Selvfølgelig! Heia pinnekjøtt!

    SvarSlett
  9. Mange gode forslag her som går innunder de fiskemiddagene jeg allerede telte med. Ellers tror jeg nok komle er det beste forslaget. Det tror jeg faktisk jeg skal lage i dag! Men all den tid minst halvparten av middagene mine er rene vegetarmiddager, virker det som det indiske kjøkkenet fortsatt har mest å by på, så jeg tror nok jeg fortsetter å gjøre akkurat som jeg vil;)

    Pinnekjøtt? For salt og rart. Det skal være ribbe til jul! (Og Trine; det med å lage lefser var slett ikke dumt...!)

    SvarSlett
  10. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  11. Faarikaal (med dobbel-a)

    Er pannekaker norske?

    Jeg kan ikke mye norsk maat lenger, men liker da doesen jeg faar paa mine aarlige hjemmebesoek.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa