Hurra for høykultur

Mens jeg var på min eksotiske trønderferie, leste jeg i Aftenposten om de sinnsyke billettprisene man må betale for å se store konserter og teaterforestillinger nå for tiden. Oslo bys herlige FrP-byråd for kultur, Anette Wiig Bryn, sier:

"- Synd at noen ikke har råd, men sånn vil det være med andre ting også. Smertegrensen er veldig individuell. Noen synes 500 kroner er greit, andre synes det blir for dyrt. Alle ting blir dyrere. Det er jo bare klær som blir billigere. Det handler bare om å prioritere, folk må prioritere det de har lyst til å se."

Synd? Det er jo fantastisk! For, ærlig talt, det er ikke snakk om kun prioritering; en billett til en tusenlapp er rett og slett umulig å prioritere inn på et student-, barnehageassistent- eller et frilans kunstner-budsjett. Da er det i så fall mat og tak over hodet som må bortprioriteres...
Dermed har vi endelig klart å skape en isolert "høykultur" igjen. Jeg gleder meg til å slippe å se olabukser og dreadlocks som forstyrrende fremmedelementer foran teaterkikkerten jeg sitter med på syvende rad på Nationaltheateret. (Det er faktisk sant at jeg har sett en dame gjøre det, forresten.)

Forhåpentlig vil også teatrene ta konsekvensen av hva slags publikum de har, og følge etter Nationaltheateret, som har laget et vårprogram herlig rensket for nye norske eller andre unge eller uetablerte dramatikere.

Eventuelt, dersom du tilhører bermen og gjerne vil ha litt variasjon fra amerikanske kinokomedier og dansbandkonsert på puben, kan du stemme ved lokalvalget i høst og (i Oslo) hjelpe til å kaste et byråd der FrP har byrådene for kultur, miljø og velferd...

(Utdrag fra FrPs hjemmesider, min utheving:

"Kultur - Norge trenger et levende kulturliv, fritt for politisk styring og
basert på personlig engasjement og frivillighet."
)

I mellomtiden inviterer jeg deg til å se meg fremføre en unik Hedda Gabler-monolog på balkongen min, kun 1800 kroner per billett. Jeg gjør det helt frivillig... Prioriter!

Kommentarer

  1. Det er faktisk utrolig trist at det har blitt så dyrt. Heldigvis er det fortsatt billige og flotte forestillinger på litt mer alternative scener rundt omkring... Men for det etablerte, tradisjonelle teateret og for utøvende scenekunstnere er dette skumle fremtidsutsikter!

    SvarSlett
  2. Det som kommer til å skje på sikt er at den kreative klassen forsvinner fra Oslo.

    Da er fundamentet for kreativitet i andre miljøer og fagfelt borte og det økonomiske hjulet går tregere.

    SvarSlett
  3. Du vet at du drikker kaffe latte for 9000 kroner i året, ikke sant? Og at du har planer om en flatskjerm-TV til 15.000?

    Jeg synes det er synd om "politikerne" skal måtte gå inn og finansiere Wienerfilharmonikernes konsert når du heller kunne gått litt mindre på café.

    Det kostet 1000 kroner å se Prince i Konserthuset. Jeg jobbet bare på bensinstasjon på den tiden, men angrer som en hund på at jeg ikke prioriterte denne konserten, som fikk terningkast 7 i alle aviser. Jeg klager ikke i ettertid over at kommunen ikke subsidierte konserten (med verdens største nålevende artisk) slik at jeg skulle få se den på bekostning av noen som faktisk prioriterte den og latt være å kjøpe den siste koppen med latte - det var nemlig utsolgt.

    SvarSlett
  4. Brockfield: Nei, forsåvidt bryr ikkje det meg om ting er dyrt. Problemet er at operabygget er finansiert over statsbudsjettet, altså at *alle* har vore med å betale på det. Når dei då utelukkar veldig store delar av befolkinga, så bør vel ikkje den delen av befolkinga vere med på å betale for bygget og delar av tilbodet? Då hadde det vore betre med gratis opera for *alle* finansiert over statsbudsjettet.

    Prince-konserten var ikkje sponsa av nokon, ei heller staten. Operaen er sponsa med x anntall milliarder av staten. Det er en *vesentleg* forskjell.

    SvarSlett
  5. Brockfield: Nei. Jeg lager mat — og kaffe — hjemme, og TV'n min er rundt ti år gammel.

    Noen mennesker er i stand til å kunne prioritere tusen kroner for konsertbilletter til store artister (selv har jeg så mye gjeld, utgifter og ustabil inntekt at det overhodet ikke lar seg gjøre), men hva da med teaterforestillinger?

    Jeg har heldigvis et scenekort som gjør at jeg får billetter for rundt en hundrings til de fleste offentlige teatrene, men som skuespiller ønsker jeg også å stå på scenen og spille teater for noen andre enn dem som ikke har noen problemer med å betale 400 kr for billetten.

    SvarSlett
  6. Ikke planlegger jeg innkjøp av fjernsynsapparat og ikke drikker jeg kaffe ute for tusenlappen i året heller.

    Kaffe lages og drikkes hjemme sånn at jeg får den svart.

    Hvorfor skal ikke vanlige folk få råd til å gå i operaen når deres skattepenger blir brukt til å finansiere operabygget?

    SvarSlett
  7. Opera meg her og opera meg der!
    "Vanlige" folk har vel neppe særlig interesse for opera i utgangspunktet..
    Kanskje de heller skulle ha bygget et mobilt dukketeater. Ikke godt å si. Eller kanskje de skulle ha brukt pengene på å fikse litt opp i eldreomsorgen, forbedre krisesentere, barnevern og så videre og så videre og så videre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa