tirsdag, mars 13, 2007

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Jeg vet hvilke kjendiser Marianne Aulie navnga og anklaget for voldtektsforsøk på P3.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke visste det.

Hva som egentlig skjedde den gangen for 14 år siden, får jeg aldri vite. Det vet bare de involverte.

Det er ikke det at jeg anklager Marianne Aulie for å lyve. Det er bare det at jeg får litt vondt i magen av måten ting skjer på her.

Jeg ser at en del bloggere hyller Aulie for at hun sier fra. Voldtektsforsøk er grusomt. Men vår kvinnekamp og kvinnesolidaritet skal ikke gå ut over rettssikkerhet! Vi setter ikke folk i gapestokk, vi fotokopierer ikke bilder av pedofile og henger opp advarsler i nabolaget! Uansett! Hallo! Heller skyldige fri enn uskyldige dømt!

Aulie skulle ha anmeldt voltektsforsøket innen foreldelsesfristen. Nå er det for sent for henne. Jeg kan forstå at hun er bitter for det, men det hjelper ikke. Det eneste hun oppnår nå er å spre sladder og ondsinnede rykter.

For hundrevis av andre jenter er det derimot ikke for sent! Jeg vil oppfordre voldtektsofre til å anmelde, selv om sjansene i dag er store for at gjerningsmannen ikke blir dømt! Stå opp med rak rygg og sterkt blikk mot juryer som kommer med usaklige argumenter om klesdrakt og alkoholinntak. Hold ut ydmykende undersøkelser, la være å dusje først — DNA-bevis kan felle! Spre positive holdninger om likestilling, kjønn og grenser til våre unge sønner.

Bare slik kan vi løse noen problemer. Dersom vi får slutt på mørketallene og flere tusen voldtektssaker blir dratt inn i rettsalene, blir politikerne tvunget til å gjøre noe. Voldtektsmenn fortjener strengere straff — men ikke å bli steinet av massene på gata.

Hva de omtalte kjendisene angår, kan man jo håpe at de har blitt voksne i løpet av 14 år — har de etterlatt seg noen ofre de siste årene, bør disse snarest komme seg til politistasjonen.

23 kommentarer:

  1. Cassanders13/3/07 13:02

    Hei,
    det var en prinsesse verdig:-)
    Jeg har så vidt kommentert hos vampus. På den ene siden skjønner jeg at kvinner føler at de har for dårlig retssikkerhet i dagens situasjon. På den annen side kan konsekvensene blir for mange justismord om en velger en rettspraksis hvor "kvinnen uansett skal bli trodd".
    Det er et dilemma som det ikke ser ut til å være noen enkle løsninger på.

    Er enig i at det må jobbes mer med menns holdninger. Holdninger til kvinner og sex generelt, men ikke minst klare budskap omkring sex, rus og samtykke.
    Her er min tommelfingerregel til tungnemme:
    En sexpartner er ikke i stand til å gi deg et gyldig samtykke hvis hun/han ikke er i stand til å kle av DEG på en skikkelig måte.

    Cassanders
    In Cod we trust

    SvarSlett
  2. Tiltredes! Kloke ord.

    SvarSlett
  3. Takk skal dere ha:)

    Jeg er mildt sagt sjokkert over hvor mange som later til å mene at kvinner alltid skal tros på sitt ord uten videre i voldtektssaker. Det er faktisk en stor del av problemet at de fleste jenter går rett hjem og dusjer, og dermed vasker bort konkrete bevis. Slik blir det en ord-mot-ord-sak, og da er det jo ikke rart at gjerningsmannen ikke blir dømt!

    SvarSlett
  4. Åh, endelig noen kloke ord i denne debatten! Sier som radiohode: Tiltredes!

    Det er ikke måte på hvilke rettsprinsipper enkelte bloggere ønsker satt til side i denne debatten ...

    SvarSlett
  5. Enig i at det ikke ganger noenting å navngi slik det skjedde her.

    Lea: Hvor tar du det fra at problemet er fravær av biologiske spor? Det er nok ikke så enkelt. Det er jo fortsatt ord mot ord (frivillig vs voldtekt) om man har DNA og blåmerker. Så selv om man drar rett på voldtektsmottaket, så er det i følge din argumentasjon uansett ikke rart at voldtektsmenn ikke blir dømt.

    SvarSlett
  6. Drusilla: Nei, det er ikke problemet, men et av dem. Tror jeg, selv om jeg riktignok ikke kan henvise til kilden — et radiointervju med en jusprofessor (?) i fjor sommer en gang. En bekjent av meg var i en voldtektssak der tiltalte ikke hevdet frivillig samleie, men at samleie aldri hadde funnet sted, noe som heller ikke kunne bevises. Derfor innbiller jeg meg at det i det minste hadde vært et steg på veien.

    Jeg tror poenget mitt er at det blir en ond sirkel når kvinner ikke anmelder voldtekter fordi "ingen blir dømt likevel". Selv kvinner som arbeider med å hjelpe voldtektsofre anbefaler ofte å ikke anmelde. Det blir jeg frustrert av.

    SvarSlett
  7. Jeg er desillusjonert nok til å ha skrevet et Åpent brev til Storberget der jeg spør om han kan forklare meg hvorfor kvinner skal anmelde. Oddsene for å vinne en sak er så forsvinnende små at jeg tror ikke det er verdt smerten.

    Etter at det kom objektive bevis (DNA) er det blitt vanskeligere, ikke lettere å få voldtektsforbrytere dømt. Før kunne de tas i løgn, nå sier de at det er frivillig.

    Jeg tror man må satse på langsiktig holdningsarbeide, og på å sørge for et støtteapparat til voldtatte kvinner. Å få voldtektsmenn dømt er umulig, omtrent, og prossessen er utrolig vond og krevende for voldtektsofferet.

    Det er ikke de voldtatte kvinnene som kan forventes å kjempe denne kampen. Det må vi gjøre.

    SvarSlett
  8. Iskwew: Tja. Hva skiller rettssakene der voldtektsmenn faktisk blir dømt, fra de andre? (Vi har jo lest i media tidligere i vinter at kvinnelige jurymedlemmer gjerne plasserer ansvar på offeret...)

    I ditt åpne brev anslår du at 8% av dem som blir anmeldt for voldtekt blir dømt. Vel, la oss anta at alle voldtekter ble anmeldt, og at 8-10% av de tiltalte ble puttet bak lås og slå. (Foretrekkbart for en lengre periode enn i dag.)

    Det utgjør etterhvert en betydelig mengde voldtektsmenn i fengsel, og altså færre ute i frihet... (Jeg vet ikke så mye om gjentakelsesstatistikk, men tipper at flere voldtar mer enn én gang.) Noen må være tøffe nok til å ta denne kampen gjennom rettssystemet, sånn er det bare.

    Det er tøft å gå gjennom en rettsak når man lider nederlag, og jeg har ikke tenkt å tvinge noen til det, men det finnes andre sider ved anmelde/ikke anmelde-debatten. Ei god venninne av meg anmeldte nylig en voldtekt en uke før foreldelsesfristen gikk ut. En ren formalitet, men hun ble som ei ny jente — lettet, stolt og klar til å gå videre i livet.

    SvarSlett
  9. Om vi antar det, Prinsesse Lea, så gjør vi en feilantakelse, for man er ganske sikker på at de fleste voldtekter ikke anmeldes.

    Jeg synes 12:1 odds er dårlige odds for å gå gjennom en så tøff prosess. Og om noen kommer bedre ut etter å ha anmeldt, så er det mange beretninger om de som føler det som et nytt overgrep.

    Det er vi som må være tøffe nok, ikke de voldtatte. De skal vernes. Det er veldig lett for oss å si "Anmeld!" Det er ikke vi som står der og blir gitt ansvar for overgrepet. Derfor tror jeg at holdningsarbeide (og der har vi alle et ansvar) og det å sørge for ressurser til å ta vare på voldtatte kvinner er det viktigste.

    Hva vil din venninne med anmeldelsen? Om hun vil kjøre saken, er det langt mer enn en formalitet. Jeg skjønner ikke hvorfor hun bare vil anmelde, om hun ikke vil ha saken kjørt gjennom systemet. Å anmelde for å få den henlagt er vel ikke noe mål?

    *desillusjonert*

    SvarSlett
  10. "Om vi antar det, Prinsesse Lea, så gjør vi en feilantakelse, for man er ganske sikker på at de fleste voldtekter ikke anmeldes."

    Nettopp. Og når det til og med anbefales å la være å anmelde, hvordan kan ting noen gang blir bedre? Jeg spør igjen: Hva er det som feller voldtektsforbrytere, i de tilfellene der de faktisk felles?

    "Jeg synes 12:1 odds er dårlige odds for å gå gjennom en så tøff prosess. Og om noen kommer bedre ut etter å ha anmeldt, så er det mange beretninger om de som føler det som et nytt overgrep."

    Og da er det jo ikke rart at ofre blir skremt fra å gå videre med saken...

    "Det er veldig lett for oss å si "Anmeld!""

    Overhodet ikke! Jeg er riktignok så heldig at jeg ikke har blitt utsatt for overgrep selv, men jeg synes ikke det skal ta fra meg retten til å mene noe. Dessuten har jeg hatt flere overgrepssaker i min nære vennekrets.

    "Hva vil din venninne med anmeldelsen? Om hun vil kjøre saken, er det langt mer enn en formalitet. Jeg skjønner ikke hvorfor hun bare vil anmelde, om hun ikke vil ha saken kjørt gjennom systemet. Å anmelde for å få den henlagt er vel ikke noe mål?"

    Jeg kan bare gjengi det hun har fortalt meg, men hun ga uttrykk for å være glad og lettet fordi hun hadde gjort det hun kunne, og en forbryter var blitt anmeldt, selv om saken umiddelbart ble henlagt. Det er kanskje meningsløst for noen, men absolutt ikke for alle.

    "*desillusjonert*"

    Skjønner det... :-) Men, hva mener du er alternativet til å anmelde? Er det bare å pleie sine egne sår så godt man kan? (Det er helt sikkert den beste løsningen for noen.) Eller er det å sloss på andre arenaer, som i riksdekkende media, slik at man kan få den angivelige voldtektsmannen dømt til uthengning og fordømmelse av den ropende folkemassen, heller enn til fengsel? Det er det som er helt feil for meg, selv om jeg innser at den veien jeg mener er den rette også er den langsomste og tyngste.

    SvarSlett
  11. PS Iskwew:

    (Jeg skrev "antar at alle voldtekter ble anmeldt, ikke blir, altså som et tenkt scenario.)

    Forøvrig tror jeg vi er enige om en del. Holdingsarbeide er viktig, og det aller viktigste må være å stoppe voldtekter før de skjer!

    SvarSlett
  12. Jeg tror de fleste voldtektene som det dømmes i, er overfallsvoldtekter eller særlig grove voldtekter. Du kan med fordel være fysisk skadet. Så er det de sakene der det er ord mot ord, og kvinnens tillegges større troverdighet enn den tiltalte.

    Når det gjelder "Hvorfor skal kvinner anmelde?" så er det ikke uten grunn at spørsmålet er rettet til Knut Storberget. Jeg tror skoen trykker i domstolene i større grad enn i politiet. Uansett har han ansvar for både domstolene og politiet. Politiet henlegger ofte saker fordi de ikke tror de har bevis nok. Det har man fort ikke når det er ord mot ord.

    Jeg synes man skal debattere at det er dårlige odds for å få en overgriper dømt, Lea. For det synes jeg er kjernen i problemet. Det er et faktum som vi ikke bør tåkelegge i vår iver etter å få kvinner til å anmelde. De bør ha klart for seg hva det vil innebære. Jeg tror vi må finne andre løsninger, for slik kommer det sannsynligvis til å være lenge. Det må være et støtteapparat for disse kvinnene, og de må uansett anmeldelse eller ikke få hjelp til å komme ut av traumene.

    Jeg tror det er en del av løsningen at VI slåss i riksdekkende media. Jeg går ikke inn i noen retorisk debatt om det som forgikk i går, jeg fikk dosen min i går, mer enn nok.

    Poenget er at om vi skal "kreve" at voldtatte kvinner går den rette vei, så må vi bygge opp et støtteapparat rundt dem, så de ikke ender opp verre kvestet enn de allerede er.

    Og holdninger har vi alle ansvar for.

    SvarSlett
  13. Jeg vil også ha et stort og godt støtteapparat rundt de overgrepsrammede. Jeg vil heller ikke tvinge noen til å gå til anmeldelse — men jeg vil likevel oppfordre til det, og blir provosert når noen direkte fraråder det.

    Jeg håper Storberget leser brevet ditt og ser muligheter til å gjøre noe.

    Men når det gjelder Aulie-saken, var det nå en gang det denne posten handlet om...

    SvarSlett
  14. For aa dra debatten litt tilbake paa Aulie; for meg blir dette litt storm i vannglass (selv om jeg ogsaa selvsagt ser hvorfor man kan reagere).

    Rettsikkerhet er vel og bra, men i hvilken grad er dette noe annet enn oppdatert form for ryktespredning? Man vil ikke kunne faa bukt med bilde/informasjonsspredning innen umiddelbar fremtid. Ok, en kjent dame mener at hun ble forsokt voldtatt av to kjendiser, de som tar dette for god fisk er antagelig de samme som sitter inne med/har spredd en god del sladdrehistorier fra for av.

    Jeg tror ikke det vil gi noen gode resultater aa angripe alle som maatte ha offentliggjort disse navnene, hva som trengs er holdninger blant folk flest. Hvis folk tar disse uttalelsene for hva de faktisk er (noe jeg tror mange gjor), nemlig "uttalelser", tror jeg ikke dette er saa alvorlig som folk skal ha det til. Kanskje en utopi, men jeg har enda mindre tro paa at sensur vil vaere en korrekt utvei.

    Ironisk nok, hadde jeg visst navnene hedde jeg ikke hatt noen problem med aa skrive dem. Men siden jeg ikke leser "se&hoer"bloggene som finnes her og der kan jeg desverre ikke gjore mef upopulaer med alvorlige avsloringer :(

    SvarSlett
  15. Anders: Vel, mange av dem som har blogget om det tar det i alle fall "for god fisk"... For ikke å snakke om dem som spredde hatmeldinger i den ene anklagedes gjestebok på hans nettside... Men din tiltro til folk er jo rørende!

    Hadde hun framsatt påstandene i en privat samtale, hadde det vært ryktespredning. Når hun gjør det i riksdekkende media, er det faktisk injurier. Altså er det ulovlig.

    SvarSlett
  16. Det er ofte slik at folk ikke snakker om det vi vil de skal snakke om i bloggposter, Prinsesse Lea :o) Men du kom jo på sporet igjen lenger nede.

    Jeg håper mange blir provosert av at det stilles spørsmålstegn med hvorvidt kvinner bør anmelde. Det er veldig bra, og noe ganger er det betimelig å provosere.

    SvarSlett
  17. Min mangel paa spesifikk informasjon om disse personene gjor kanskje at jeg ikke kan forutse reaksjoner/konsekvenser like godt. Disse hatmeldingene burde imiddlertidig sees fra hver person i lys av egen samvittighet.

    Uansett er min tiltro til mennesker begrenset, det er derfor jeg kommenterte at generell skepsis muligens er en utopi. Det er dog godt aa se at min blaaoydhet har moret noen.

    SvarSlett
  18. Cassanders13/3/07 21:29

    Iskwew
    Jeg tror også det er viktig at flere voldtektsforsøk blir anmeldt. Jeg er enig i at det må etableres en bedre praksis med hensyn på støtte til fornærmede.
    Jeg tror faktisk at flere anmeldelser også kan være med på å bevisstgjøre menn på hva slags grenser som bør gjelde for generell oppførsel og seksuelle tilnærmelser og handlinger.
    Det må likevel ikke være slik at vanlige rettsregler settes til side.

    Cassanders
    In Cod we trust

    SvarSlett
  19. Dette var konstruktivt og godt skrevet, Lea!

    Å stå frem og fortelle om en slik opplevelse er bra. Men navnene er det politiet som skal ha, ikke vi. Ingen er dømt, de anklagede har ingen mulighet til å forsvare seg. I en rettstat er man uskyldig inntil det motsatte er bevist. Å gå på akkord med rettssikkerheten er farlig.

    Det er selvfølgelig tragisk at ikke flere overgripere blir dømt. Jeg har inntrykk av at enkelte mener at dette best kan løses ved å lempe på kravene til rettsikkerhet og bevisførsel. Det hadde nok ført til flere dommer, men ikke nødvendigvis at flere overgripere ble dømt.

    Politi, påtalemyndighet og domsstoler trenger kompetanse og erfaring i denne type saker. Hvordan får de det? Jo, bl.a. ved å få inn anmeldelser.

    SvarSlett
  20. Glad for at jeg ikke vet hvem det er.

    Det varer sikkert ikke evig, men jeg får nyte det imens jeg kan.

    Aulie har all mulig sympati fra meg, både for det hun opplevde, og for klossetheten ved måten hun til slutt delte det med andre på...

    SvarSlett
  21. Bare for å dra inn et nytt moment: Når flere anmelder er det også større sannsynlighet for at serievoldtektsmenn blir tatt og dømt. Så selv om en anmeldelse blir henlagt, kan den komme til nytte ved en senere anledning, så og si.

    Politiet oppfordrer med samme begrunnelse folk om å anmelde blottere. Det er liten sannsynlighet for at de blir tatt, men det kan være svært viktig materiale for etterforskning av senere saker. Blottere har som kjent en tendens til å "avansere" til mer alvorlig overgrep, og dess flere vitner man har, dess bedre er det.

    SvarSlett
  22. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  23. Lenker til steder der navnene er offentliggjort vil bli slettet.

    SvarSlett