Om alt som er viktigere i verden
(Les dette først.)
Bloggen min gir kanskje ikke helt inntrykk av det, men jeg er faktisk opptatt av mer enn at norske jenter skal få lik lønn for likt arbeid, gå trygt i gatene, slippe sex- og slankepress og slippe å velge mellom familie og jobb.
Jeg mener, det finnes viktigere ting i verden.
Dette med at det finnes viktigere ting i verden, lærer vi nordmenn oss fra barnsben av; er maten vond, skal vi ta oss sammen og tenke på de sultne barna i Afrika. Visst finnes det mange som har det verre enn oss. Mange.
Jeg kan berolige deg med at jeg ofte tenker på barna i Afrika. Og i Øst-Timor, Tsjetsjenia og Irak.
Det finnes enda viktigere ting enn krig, også. For eksempel antallet mennesker som omkommer av malaria og AIDS hver dag.
Jeg er helt sikker på at klimakrisen er reell, og tror ikke kapitalisme er veien å gå. Jeg blir sint av kjønnslemlesting, nynazisme, rasisme, overgrep, salg av mennesker, diktatur og maktmisbruk. Hadde jeg vært akademiker eller bare litt smartere, hadde jeg forhåpentlig skrevet noe fornuftig og engasjerende om det.
Likevel, samme hvor mange sultne barn det er i Afrika, blir man sint når gutten på nabopulten sparker en i skinnleggen. Sånn føles det å være norsk feminist. Det går knapt en dag uten at man møter noen — på nettet eller i det virkelige liv — som mener at den lille forskjellen på menn og kvinner er superviktig for samfunnet, at kvinner er født til å være omsorgspersoner, og at det er kjempestor forskjell på å si at en har ansvar i motsetning til skyld for en voldtekt.
Da er det ikke alltid jeg klarer å motstå fristelsen til å kalle en idiot for en idiot. Dameidioter og manneidioter, jeg har så vidt jeg husker støtt på begge opptil flere ganger.
Jeg er fullstendig klar over at jeg tilhører verdens heldigste minoritet som både har mat på bordet og en inntakt klitoris som jeg har større sjanse enn de fleste til å få bestemme over selv.
Betyr det at jeg har tenkt å slå meg ned og være tilfreds med tingenes tilstand? Nei. Og jeg ber ikke en gang om unnskyldning for det.
Bloggen min gir kanskje ikke helt inntrykk av det, men jeg er faktisk opptatt av mer enn at norske jenter skal få lik lønn for likt arbeid, gå trygt i gatene, slippe sex- og slankepress og slippe å velge mellom familie og jobb.
Jeg mener, det finnes viktigere ting i verden.
Dette med at det finnes viktigere ting i verden, lærer vi nordmenn oss fra barnsben av; er maten vond, skal vi ta oss sammen og tenke på de sultne barna i Afrika. Visst finnes det mange som har det verre enn oss. Mange.
Jeg kan berolige deg med at jeg ofte tenker på barna i Afrika. Og i Øst-Timor, Tsjetsjenia og Irak.
Det finnes enda viktigere ting enn krig, også. For eksempel antallet mennesker som omkommer av malaria og AIDS hver dag.
Jeg er helt sikker på at klimakrisen er reell, og tror ikke kapitalisme er veien å gå. Jeg blir sint av kjønnslemlesting, nynazisme, rasisme, overgrep, salg av mennesker, diktatur og maktmisbruk. Hadde jeg vært akademiker eller bare litt smartere, hadde jeg forhåpentlig skrevet noe fornuftig og engasjerende om det.
Likevel, samme hvor mange sultne barn det er i Afrika, blir man sint når gutten på nabopulten sparker en i skinnleggen. Sånn føles det å være norsk feminist. Det går knapt en dag uten at man møter noen — på nettet eller i det virkelige liv — som mener at den lille forskjellen på menn og kvinner er superviktig for samfunnet, at kvinner er født til å være omsorgspersoner, og at det er kjempestor forskjell på å si at en har ansvar i motsetning til skyld for en voldtekt.
Da er det ikke alltid jeg klarer å motstå fristelsen til å kalle en idiot for en idiot. Dameidioter og manneidioter, jeg har så vidt jeg husker støtt på begge opptil flere ganger.
Jeg er fullstendig klar over at jeg tilhører verdens heldigste minoritet som både har mat på bordet og en inntakt klitoris som jeg har større sjanse enn de fleste til å få bestemme over selv.
Betyr det at jeg har tenkt å slå meg ned og være tilfreds med tingenes tilstand? Nei. Og jeg ber ikke en gang om unnskyldning for det.
Jeg holder med deg der :)
SvarSlettjoa.
SvarSlettjeg merker det selv, det er vanskeligere å skrive gode poster om utenriksforhold, fordi man vanskelig kan bli godt nok informert til å ha noe å bidra med.
men jeg er overrasket over omfanget av feminisme i bloggebyen, og hvor utbredt det er å se verden i lys av kjønnsskillet. Så kan det selvfølgelig være at det fins gode grunner.
Bra svar Lea :)
SvarSlettJeg er helt enig, og du sier det på en glitrende måte.
SvarSlettTakk, jenter... Men Esquil, jeg kan altså ikke gå med på at en feminist, i dette tilfellet meg selv, er en som ser verden "i lys av kjønnsskillet". Tvert i mot er jeg overhodet ikke tilhenger av kjønn som en måte å kategorisere mennesker på, og det er dem som gjør det, og som mener det er viktig og riktig, som jeg irriterer meg over. Jeg har møtt en del jenter, men overveldende flest menn, som er fryktelig opptatt av at den kjønnsdelte samfunnsorden skal bevares.
SvarSlettVel, du synes kanskje ikke dette henger sammen med at "menn blir gitt kollektiv skyld for voldtekt". Jeg har aldri gitt menn kollektiv skyld for voldtekt. Men når det gjelder å endre holdningene til dem som har et litt tvilsomt forhold til kvinners seksualitet (forøvrig langt fler enn dem som går så langt som til å bli voldtektsmenn), tror jeg faktisk kvinner er maktesløse i forhold til dette. Altså, en som ikke respekterer kvinner, vil neppe la kvinner fortelle seg noe annet, ikke sant? Å spre andre holdninger blir dermed menns ansvar, og de må virkelig ta det opp, ikke bare nevne det dersom noen skulle komme til å røpe tvilsomme holdninger om voldtekt sånn av seg selv. Det er godt mulig at dette føles som en anklage, som å bli stilt til ansvar for andres handlinger, men det er ikke det det er.
Når det gjelder "overrepresentasjonen" (?) av feminister i bloggosfæren, synes jeg Mihoe kom meddet beste svaret: "Det kan selvsagt også ha en viss sammenheng med at de mest skriveføre og intelligente damene stort sett er feminister, men sånt kan en vel ikke si høyt uten å bli kalt stygg og ubarbert."
"Men når det gjelder å endre holdningene til dem som har et litt tvilsomt forhold til kvinners seksualitet (forøvrig langt fler enn dem som går så langt som til å bli voldtektsmenn), tror jeg faktisk kvinner er maktesløse i forhold til dette."
SvarSlettJeg er ikke helt enig med deg i dette. Undersøkelser viser at slike holdninger (som f.eks. ble tatt opp ifbm. Amnesty/Reform undersøkelsen) er omtrent like utbredt blant kvinner. Jeg tror ikke disse kvinnenes holdninger eksisterer i et vakuum uten påvirkning på hverken på (gutte)barn, kjærester, ektemenn, kollegaer etc. Dersom en som ikke respekterer kvinner treffer kvinner som heller ikke respekterer kvinner så tror jeg det forsterker hans holdninger kraftig. En kvinne bør jo være den beste til å vite hvordan kvinner er og hva slags respekt de fortjener og når så mange kvinner bekrefter ens dårlige holdninger er det ikke nok å oppfordre menn til å prate holdninger med andre menn.
Man kan ikke tro at man løse dette ved å bare mase på den ene halvdelen av befolkningen.