Menn, mus og monstre — om sexchatting med barn

Jeg leser borte hos Sissel om at den danske (ekstremtabloide) avisa Ekstra Bladet har lokket voksne menn til seksuelt ladet chat og møter med det de har trodd var ei 13-årig jente. Noe i stil med Dateline NBCs jakt på overgripere, altså.

Chatloggene ligger ute på nettet, og jeg har nå lest gjennom flere av dem.

Å ha sex med en person under 16 år er overgrep, uavhengig av om barnet samtykker, i følge loven. Det er en viktig og god lov. Samtidig er det få vi som samfunn er så raske til å fordømme som dem som ser på tenåringer som seksualobjekter. Det å ha samtykkende sex med en trettenåring er visst nærmest verre enn en voldtekt av en voksen kvinne, får jeg inntrykk av når jeg snakker med venner og bekjente.

Vi har et stort behov for å umenneskeliggjøre eller demonisere disse mennene, virker det som. Men selv om jeg selv mener de er rimelig stakkarslige, særlig i sine "jeg er da ikke en sånn en"-forsvarstaler, synes jeg det er på sin plass med litt nyansering.

Det er forskjell på voldtekt, og et overgrep bestående av samtykkende sex. Mennene i chatloggene spør "er du sikker på at det er greit for deg?" De virker opptatt av ikke å bruke tvang. Det hjelper ikke, for de burde vite at en trettenåring ikke er juridisk i stand til å samtykke til seksuelt samkvem. Men gjør det alle som chatter seksuelt med tenåringer til monstre? Ville alle de som har samtykkende sex med mindreårige, også automatisk brukt tvang om de ikke fikk det de ville ha?

Den fiktive jenta i denne saken er tretten år. Mange trettenåringer er fysisk modne og fruktbare, det vil altså si at naturen har lagt til rette for at de kan begynne å formere seg. Da er det vel i alle fall ikke biologisk "unaturlig" for menn å tenne på de små kvinnekroppene? I alle fall skiller jeg inne i hodet mitt sterkt på seksuelle forhold med barn før og etter puberteten.

Jeg har også vært tretten år. Jeg har vært tretten år og superkåt, og mer interessert i menn enn gutter. Jeg har kunnet være manipulerende, frekk og utfordrende, for når man er tretten år, har man knekt mange av voksenkodene selv om man ikke ser hele den store sammenhengen. Når jeg ser bilder av meg selv som trettenåring, leser bladene jeg leste og husker tankene jeg hadde, tenker jeg at det er faktisk ikke så fryktelig merkelig at menn lar seg forføre.

Ja, disse mennene, hva med dem? Har de kanskje levd for mye i den skrudde fantasiverdenen pornografien representerer? Blir de bare avvist av jevnaldrende kvinner? Kanskje de ikke kan se for seg å være i et likestilt forhold? Eller har seksualiteten deres fått en eller annen knekk da de selv var i tenårene?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at vi som samfunn har et problem, og jeg er temmelig sikker på at vi ikke løser det ved å lure overgrepsmenn — og nysgjerrige stakkarer med et uklart forhold til grenser — i feller, og sette dem i gapestokken.

(Legg merke til skjermdumpen jeg tok av Ekstra Bladets forside: fire saker om disse "barnelokkerne" — og presentasjon av den nittenårige "side 9-piken"...)