Jeg trenger ikke se håret ditt for å føle meg trygg

Hege Storhaug er ei illsint dame i blant, men det virker som om skaut slash hijab-debatten har gått enda ei kule varmere i Danmark. Regjeringen innfører fra høsten et forbud mot religiøse hodeplagg for dommere i rettssaler. I forkant av forbudet kom denne (2) (3) kontroversielle kampanjen fra Dansk Folkeparti, som mener at også lærere, soldater, politifolk og leger må omfattes av tørkleforbud. (Legg merke til at DF bruker en burka i annonsen selv om debatten, og forbudet, handler om plagg som bare dekker håret!)

Hva er det folk blir så provosert av? Vi er alle enige om at ingen skal tvinges til å bære hodeplagg. Men hva med alle dem som bærer det frivillig, hvorfor er det bedre at vi, vi frie, vestlige demokrater utøver tvang (altså forbud) enn at fedre og ektemenn gjør det?

Jeg vet at menn ser på meg når jeg går kledt i utringning og miniskjørt. Og det er greit. Jeg liker det, og utløser det med vilje, i blant. Men av og til er det greit å slippe også. Av og til vil jeg velge ikke å bli betraktet på den måten. Det er ikke ufrihet, det er sann frihet. Og det betyr ikke at jeg tillegger menn å være dyr, i alle fall ikke i noen større grad enn vi kvinner er det. (Jeg fikk forresten utrolig mye mer ladet oppmerksomhet fra fremmede menn da jeg var blondine. Underlig og ikke så rent lite creepy?) Hijab kan dessuten være både tøft og stilig!

Hvis en muslimsk kvinne er aktiv i arbeidslivet som dommer, politi, soldat, lærer eller lege, har hun allerede brutt ut av vår forestilling om den underdanige, undertrykte husmora. Det er da grunn til å tro at hun er i stand til å tenke selv, også på hva hun vil og ikke vil ha på seg. Burde det ikke være ønskelig å få muslimske kvinner inn i arbeidslivet, og særlig i slike offentlige yrker? Hvis kvinner velger å stå utenfor arbeidslivet fordi de ikke får lov å kle seg som de vil der, vil vi feire det som en seier mot undertrykkelse?

Jeg har ikke noe behov for å se håret til den som skal operere, undervise eller frikjenne meg for å føle meg trygg. Jeg er imot tvang. Men ikke tekstil.

Kommentarer

  1. Jeg er enig med deg, men som blodfersk sykepleier vil jeg bare pirke litt og si at jeg ville være mye tryggere hvis jeg IKKE så håret på den som skulle operere meg. (Sånn rent hygienemessing) :)

    SvarSlett
  2. Når det gjelder enkelte legespesialister og allmennleger, er jeg enig i et hijab-forbud. Samme med psykologer - som det har vært debatt om i Norge. Behandlerens egen religiøsitet har ingen ting i terapirommet å gjøre.

    SvarSlett
  3. Så da bør synlige smykker med kors og davidsstjerner for eksempel også være forbudt? Greit nok, selv om jeg ikke klarer å la meg anfekte av det. Særlig fordi ingen klesdrakt, hårfrisyre etc. er helt "nøytral" i mine øyne.

    SvarSlett
  4. Hei, driver også en hijab blog, thehijablog.wordpress.com

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mett

Hvem voldtok Marianne Aulie?

Den store posten om å reise med tog i Europa