SEX! (Fordi vi fortjener det?)

Sex er overalt. I TV, aviser, blader, film, radio, teater, på bussen, rundt øra dine, på festival, på byen. Blir du lei i blant?

Virrvarr mener at problemet ikke først og fremst er overdose av sex, men feil type fremstillinger av sex. Problemorientert og grinete som jeg er, mener jeg — begge deler er et problem.

Pornotradisjonelle eller Hollywoodglamorøse framstillinger av sex gir meg ikke så veldig mye. Jeg er helt enig i at bildet bør kompletteres av klønete, klissete, svette, avbrutte, og på alle andre måter mer realistiske sexskildringer. Og skildringer av sex som ikke nødvendigvis er ment å være opphissende.

Virrvarr skriver: "Samtidg- når du som en person som ikke er så intressert i sex, behøver et pusterom fra seksualisert media, impliserer det at all sex vi møter i samfunnet må være opphissende, at sex fremstilles på en innvaderende måte."

Er ikke de uglamorøse, fortellende, realistiske og "usexy" sexscenene også invaderende? Når de er overalt, bare ikke i ditt eget liv?

Jeg har verdens beste forhold til min egen seksualitet, kanskje er jeg heldigere enn de fleste. Jeg har ingen negative erfaringer eller assosiasjoner knyttet til sex (vel, ok — se for deg et par "bomturer" type dårlig Sex and the City-episode), og jeg angrer ikke på at jeg ikke sparte meg til den eneste ene! For meg er det sånn at nesten all skapende energi er seksuell energi — det er den jeg står på scenen med, den jeg maler bilder med og den jeg skriver med. Jeg har dog skjønt at sånn er det ikke for alle.

Selv om vi fikser problem nummer én, og utvider bildet media og kultur gir av sex, selv om vi framstiller mangfold, ensomhet, tosomhet, tresomhet, ufullkommenhet — hadde det ikke vært greit med en pause? For hvor kort er veien fra "dette er noe folk flest driver med" til "jeg er unormal", eller verre: "sex med et annet menneske er en menneskerett"? Hvis vi virkelig skal komplettere bildet, må vi gjøre det ved å fortelle om mennesker som har sex med kun seg selv — og om mennesker som ikke har sex i det hele tatt, ufrivillig og frivillig. Ja — det går an! 

Jeg er sterkt i mot "abstinence only"-undervisning, men det skal ikke bli motsatt. Det skal være et gyldig og mulig og verdig valg å velge bort sex i korte eller lange perioder. Fordi man bare vil gi noe så verdifullt til én person i løpet av hele livet. (Man trenger faktisk ikke være religiøs fanatiker for det.) Fordi man heller vil konsentrere seg om karriere. Fordi man synes at man skal elske den man har sex med. Fordi man i stedet trenger å ta vare på seg selv en stund. Fordi man ikke har lyst.

Gi meg sex, gi meg masse sex, i mange varianter. Men jeg trenger ikke å ha det skrikende ned fra bilboards over hustakene, fra avisforsidene, og i hver eneste episode av hver eneste jævla tv-serie. Jeg blir som oksen Ferdinand, jeg vil heller sitte rolig og fredelig under treet mitt og lukte på blomstene. Til neste bie kommer forbi...