søndag, september 26, 2010

Landssvik, Arne Treholt og hvordan verden så ut den gang da


Treholt-saken er i vinden igjen. Og selv om Internettet later til å være mer opptatt av puppene til Marianne Aulie, synes jeg det er mange grunner til fortsatt å vie oppmerksomhet til den gamle spionsaken. Dersom Treholt virkelig «svek oss alle», er en eventuell gjenopptagelse noe som angår oss alle.

Treholt-saken er kanskje en av de sakene der vi aldri vil få vite den hele og fullstendige sannheten. Men som den ustuderte jævelen jeg er, bestemte jeg meg for likevel å grave litt under Dagbladets tabloidoverflate. Jeg fant den opprinnelige dommen.

Det fremkommer at det allerede under rettssaken var en viss uenighet om pengebeviset:


Ikke noen overraskelse, kanskje, men ganske interessant i forhold til den senere tidens påstander om nettopp tukling med pengebeviset. Både datidens og nåtidens strid handler forøvrig ikke om hvorvidt Treholt hadde penger i stresskofferten sin, men om hvor mye og i hva slags sedler. Sistnevnte har nemlig mye å si i forholdt til hvorfra pengene kom, noe som i sin tid har stor betydning for dommen.

Landssvik 

Jeg er som sagt en ustudert jævel og kan ikke så mye om jus, men jeg sjekket opp lovparagrafene Treholt var tiltalt etter. De omfatter flere varianter av formuleringer om rikets sikkerhet, overlevering av hemmelige dokumenter, opplysninger tiltrodd i embets medfør, brudd på taushetsplikt.

Ordet «landssvik» er dog ikke nevnt i tiltaleparagrafene. Jeg finner ordet på lovdata i en annen, men senere paragraf, der det defineres slik:

§ 119. Landssvik

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen.

På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

Ikke i kraft.

Dette er fra kapittel 17 i straffeloven — «Kapitlet tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4 men er ikke i satt kraft.» Jeg klarer ikke å finne ut hva loven har nevnt om landssvik tidligere, men Store Norske Leksikon kan fortelle meg at adgangen til å anvende dødsstraff for landssvik først ble avskaffet i 1979. Landssviklovgivningen omtales ellers som noe som i hovedsak ble brukt i oppgjøret etter 2. verdenskrig i Norge.

Så hva betyr det?

Jeg tolker dette som at det er noe upresist når Wikipedia påstår at Arne Treholt ble dømt for landssvik i tillegg til spionasje. Dog er uttrykket «svik mot oss alle» brukt i selve dommen mot Treholt. Derfor kan det tenkes at Wikipedia og andre sikter til en dagligtaleversjon og ikke en juridisk versjon av begrepet. Rett gjerne på meg.

Man trenger ikke aktivt ha sverget troskap til kongeriket Norge for å bli idømt straff for å ha sveket det. Det er selvsagt forståelig at staten Norge må ha en lovgivning som søker å ivareta landets uavhengighet og selvstyre. Men landssvik er jamen meg et rart ord, og jo mer jeg tenker over det, jo mer absurd synes jeg det er.

En som absolutt ikke regnes som noen landssviker er Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Noe som overrasket meg stort da jeg begynte å grave i Treholt-saken, var opplysningen om at nasjonalhelten i 1985 oppfordret til boikott av Arne Treholts bok «Alene». Ytringsfrihet ftw, liksom?

Bilde fra Propaganda Poster Remix Project
Verden var annerledes under den kalde krigen, sier folk

Og jeg har vel ikke så mye jeg skal ha sagt, jeg var jo et barn da, og husker den kalde krigen i dens samtid forklart i enkle, naivistiske vendinger om  «dem» og «oss».

Likevel, mye jeg har lest om den kalde krigen senere, antyder at det nettopp var dem og oss, svart og hvitt, godt og ondt.

Verden så annerledes ut for femogtjue år siden. Jamen bra at det var vi som var de snille:

Bildet er fra en anti-kommunistisk amerikansk propagandategneserie fra 1961, som kan leses i sin helhet her.
Dere, det er faen meg skremmende dersom politiet her i landet har tuklet med beviser for å få noen dømt; enda mer skremmende enn alt det Lund-kommisjonen alt har avdekket om ulovlig overvåking under den kalde krigen. Uansett hvor annerledes verden så ut, altså. Det er litt Kafka-prosess over det. Jeg tror nok at Arne Treholt har vært en kjeltring og gjort ting han ikke burde ha gjort, enten det nå var basert på idealisme, naivitet eller pengegriskhet. En eventuell gjenopptakelsessak vil da heller ikke dreie seg om å få Arne Treholt totalt frikjent på alle punkter slik jeg ser det, men å sikre en rettferdig dom på korrekt grunnlag — noe som kan vise seg å være et mindre omfattende grunnlag enn det som tidligere har vært brukt.

I lys av de siste ukenes påstander om bevisjuks i Treholt-saken, er det fulltstendig riktig at gjenopptagelseskommisjonen velger å se på Treholts begjæring om gjenopptagelse av saken på nytt. Så vil tiden vise om «vi» velger å stå fast ved alvorlighetsgraden av hans eventuelle svik mot oss alle. Tjue år er en veldig streng fengselsstraff i dette landet. I alle fall om den er delvis basert på manipulerte bevis — uansett hva fasiten i skyldspørsmålet måtte være.

3 kommentarer:

  1. Haha, innså nå at dette kanskje er et litt lokalt dialektutrykk, men skitt la gå. U-studert, som i ikke-studert, som i at jeg ikke har studert.

    SvarSlett
  2. Og som du skjønner ikke til å forveksle med utstudert.

    SvarSlett