Hvorfor rosa LEGO ikke betyr større valgfrihet
For tiden er det debatt på nettet om den nye produktserien fra LEGO kalt Friends. Sånn ser den ut:
Jepp, legodamene har blitt slankere, fått pupper og sminke og blitt plassert der de hører hjemme: på kjøkkenet, ved svømmebassenget eller i skjønnhetssalongen.
Mange med meg har blitt provosert, og dermed har denne gamle LEGO-reklamen fått sin renessanse:
Slik ble altså byggeklosser markedsført mot jenter en gang i tiden.
Mange andre mener derimot at «feministene» overdriver, og at de rosa lekesettene representerer full valgfrihet. Denne artikkelen er illustrert med et romfartøy bygget av biter fra Friends-settene, som «bevis» på at jentelegoen ikke begrenser noen muligheter, men derimot når frem til jenter som ikke tidligere har bygget med LEGO og lærer dem viktige tekniske ferdigheter.
Akk, hadde det vært så vel. Hadde barn virkelig fått velge selv uten at vi voksne fortalte dem hvordan de skal oppføre seg basert på kjønn. (Jeg har lest en undersøkelse om hvor ulikt voksne forholder seg til den samme babyen kledd opp i henholdsvis blått og rosa. Jeg finner den dessverre ikke igjen på nett.) Nå for tiden er lekebutikkene strengt avdelt i den blåsvarte og den lyserosa seksjonen — i mye større grad enn da jeg var barn — og det er ikke bare bare for ei lita jente å ta steget ut av den rosa seksjonen, noe for eksempel historien om Katie viser.
Jeg kjenner selv ei lita jente som fortalte meg at hun ikke kunne bli brannmann når hun ble stor, fordi hun var jo jente. LEGO har brukt flere års forskning på å finne ut hva småpikene «virkelig» vil ha, men ikke før vi som samfunn har brukt småpikenes første leveår på å fortelle dem hvordan de skal være og hva de skal ønske seg.
Det kan godt hende noen av jentene som får et Friends-sett av en velmenende voksen velger å bygge sammen bitene til et romfartøy i stedet, men jeg tviler på at det gjelder et flertall. Bildene av de ferdig sammenbygde modellene og de dollete små legobarbiene sender ganske sterke signaler om hvordan jenter skal kle seg og te seg, og det er ekstremt naivt å tro at dette leder til mer valgfrihet.
Husker dere ikke hvordan det var å være barn selv? Hvor viktig det var å passe inn, og å ha det samme som de andre? Når jeg ser tilbake på min egen barndom, innser jeg at både markedsføring og nære voksenpersoner hadde veldig stor makt over livet mitt. Derfor kommer jeg aldri til å kjøpe et LEGO Friends-sett i gave til noen.
Mange med meg har blitt provosert, og dermed har denne gamle LEGO-reklamen fått sin renessanse:
Slik ble altså byggeklosser markedsført mot jenter en gang i tiden.
Mange andre mener derimot at «feministene» overdriver, og at de rosa lekesettene representerer full valgfrihet. Denne artikkelen er illustrert med et romfartøy bygget av biter fra Friends-settene, som «bevis» på at jentelegoen ikke begrenser noen muligheter, men derimot når frem til jenter som ikke tidligere har bygget med LEGO og lærer dem viktige tekniske ferdigheter.
Akk, hadde det vært så vel. Hadde barn virkelig fått velge selv uten at vi voksne fortalte dem hvordan de skal oppføre seg basert på kjønn. (Jeg har lest en undersøkelse om hvor ulikt voksne forholder seg til den samme babyen kledd opp i henholdsvis blått og rosa. Jeg finner den dessverre ikke igjen på nett.) Nå for tiden er lekebutikkene strengt avdelt i den blåsvarte og den lyserosa seksjonen — i mye større grad enn da jeg var barn — og det er ikke bare bare for ei lita jente å ta steget ut av den rosa seksjonen, noe for eksempel historien om Katie viser.
Jeg kjenner selv ei lita jente som fortalte meg at hun ikke kunne bli brannmann når hun ble stor, fordi hun var jo jente. LEGO har brukt flere års forskning på å finne ut hva småpikene «virkelig» vil ha, men ikke før vi som samfunn har brukt småpikenes første leveår på å fortelle dem hvordan de skal være og hva de skal ønske seg.
Det kan godt hende noen av jentene som får et Friends-sett av en velmenende voksen velger å bygge sammen bitene til et romfartøy i stedet, men jeg tviler på at det gjelder et flertall. Bildene av de ferdig sammenbygde modellene og de dollete små legobarbiene sender ganske sterke signaler om hvordan jenter skal kle seg og te seg, og det er ekstremt naivt å tro at dette leder til mer valgfrihet.
Husker dere ikke hvordan det var å være barn selv? Hvor viktig det var å passe inn, og å ha det samme som de andre? Når jeg ser tilbake på min egen barndom, innser jeg at både markedsføring og nære voksenpersoner hadde veldig stor makt over livet mitt. Derfor kommer jeg aldri til å kjøpe et LEGO Friends-sett i gave til noen.
Jeg hadde faktisk en del jente-Lego i min barndom: Lego Paradisa, Belville og Scala. De gjennomgående temaene var basseng, kafé, prinsesseslott, vaskerom/klær/skjønnhet.
SvarSlettJeg er ennå ikke i den posisjonen at jeg kjøper gaver til mindre barn, men før eller siden kommer jeg jo til å gjøre det: Egne barn og/eller andres barn.
Problemet er vel bare at man har blitt så vant til det store skillet mellom jenter og gutter, at man glemmer at det ikke er der fra starten av - man skaper det ved å dytte jenter og gutter i hver sin retning før de er gamle nok til å ha egne meninger. Og om man faktisk er bevisst på dette og prøver å finne nøytrale leker, så har lekemarkedet blitt så polarisert at det blir vanskelig.
Jeg tror at mange voksne glemmer at barn er barn og liker å leke uansett hvilken form lekene har. (I hvert fall til å begynne med). I barnehagen og på SFO leker jo gjerne både gutter og jenter med de samme lekene.
Jeg så litt nærmere på Friends-settene, og jeg fant ut at det ikke var alle temaene som var like ille: trehus, dyresenter og laboratorium kan man ikke klage på. Problemet er fargene og at figurene må skille seg sånn ut fra det vanlige.
Jeg har lenge vært aktiv i det norske Sims-samfunnet på nett der det har vært et flertall av jenter. Guttene som spilte Sims holdt det gjerne skjult for bekjente fordi de var redde for hvordan andre ville reagere da de fikk vite at de spilte jentespill. Det forventes jo av gutter at de skal spille skyte-, bil- eller krigsspill - ikke et spill der man kan stifte familie, innrede hjem og drive karriere.
(Oi, langt og rotete, men det er jo tross alt en interessant debatt.)
Jeg er i posisjon til å kjøpe leker til eget barn. Dattera mi på fire er ekstatisk opptatt av prinsessekjoler. Det svir litt i all sin kjønnsrollekonformitet, selv om jeg også veit litt om hvor fett det er å leke med rosa. Ingen i barnehagen hadde så mange ''My little pony"-dukker som jeg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg ved å nekte knert å leke med 'Friends' skaper mer valgfrihet?
SvarSlettThomas: Jeg sier at jeg ikke vil kjøpe LEGO Friends til noen av de barna jeg kjøper gaver til; det er vel strengt tatt ikke det samme som å si at jeg vil nekte noen å leke med noe.
SvarSlettJeg jobber med barn, og ser at små jenter stadig blir mer opptatt av utseende og «feminin» oppførsel. Jeg har hatt teaterelever som nekter å puste med magen fordi de ikke vil se tykke ut, og som gjerne vil opplyse meg om hvor mange sukkerbiter det er i Go' morgen-yoghurten jeg spiser.
Leketøysmarkedet er bare en liten del av alt jeg tror bidrar til dette, men jeg husker selv følelsen av å ville være som Barbie og derfor foretrekker jeg å gi bort andre leker der jeg kan.
Hej Princess Lea
SvarSlettVigtig diskussion. Kender du dem her:http://www.pinkstinks.co.uk/
venlig hilsen
gapahuk