onsdag, april 03, 2013

Kleint og svett

Jeg er ganske lettlurt, så det er kanskje ikke så rart at jeg gikk på trynet rett på en av årets aprilspøker. SATS postet denne videoen som skulle vise deres nyeste treningskonsept:

 

Jeg rakk å dele den på Facebook med ei sinna regle om alle de nymotens treningstrendene før jeg innså at SATS antageligvis ikke har tenkt å instruere rekedans på ramme alvor. Men! Her er en annen video fra SATS, som viser et av deres virkelige, nye treningskonsepter for sesongen. Dette er altså ikke en aprilsnarr.

 

Det kan ikke bare være jeg som synes den «seriøse» videoen også er bittelitt komisk? Og jeg er lei av at trening skal være så trendbasert. Det enkleste er ofte det beste og så videre. Når det er sagt ser aprilsnarrtimen innmari morsom ut. Jeg hadde gjerne deltatt på dyre-trening!

Apropos trening. Det er så mange som har spurt meg om hvordan det går med maratontreningen at jeg føler det er ok å komme med en liten statusoppdatering. Hvis du leser denne bloggen og liker treningsoppdateringer, kan du gjerne legge meg til som venn på Endomondo! Jeg vil gjerne ha flere aktive folk i strømmen min der.

Jeg følger et treningsprogram litt sånn løselig og har klart det relativt bra. Her er avstanden jeg har løpt de siste ukene (du må nok klikke på bildet for å kunne lese tallene):
Jeg er altså oppe og snuser på 7 mil, og toppuka mi før nedtrapping mot konkurranse skal liksom ha 81 kilometer. Vi får nå se. I alle fall står det bra til med kilometertellinga. Farten er det verre med. Kald luft og isføre i hele mars innbyr ikke akkurat til tempo- og intervallkjøring. 

Jeg har løpt et par langturer på over tre timer. Jeg løper ikke i idylliske naturomgivelser, nei, jeg foretrekker lange, rette asfaltstrekker. Ring 2 og ring 3 <3 Her løp jeg for eksempel på søndag:


Det kjennes ganske egoistisk å ha et så stort treningsprosjekt. Jeg prøver å ikke skravle maratonhull i hodet til vennene mine, men det renner jo litt over i blant. Jeg har måttet nedprioritere noen av de glassene med øl som drikkes etter klokka 01. Heldigvis har jeg en nydelig sofa-PT som tegner ruter til meg i Google Maps og står klar med mat når jeg kommer ut av dusjen. Det er det fineste i verden!

Når jeg ikke trener, ser jeg på videoer som dette og drømmer meg bort...



Ja, jeg veit. Det er... veldig rart å dagdrømme om å ha det så vondt. Jeg er rar.

4 kommentarer:

  1. Jeg tror jeg kanskje skjønner deg - det er noe ved å bare ta det helt ut og gi alt du har. Vi var på mentaltreningstur i 2011, og da husker jeg det verste ved hele turen var å måtte stoppe opp sent på natten fordi vi holdt på å gå oss vill i skogen. Jeg var forberedt på å gi alt, å ha det vondt, aldri gi opp, men så plutselig ble vi bare sittende og vente på hjelp. Frustrerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner absolutt at det var frustrerende! Men for meg er dette en ny følelse. Jeg drev ikke med idrett som barn og er generelt veldig bedagelig anlagt. Lat, men med konkurranseinstinkt!

      Slett
  2. Jeg tror jeg egentlig villle likt en rekedanstime på treningsstudioet mitt. Det sier kanskje mer om meg enn om aprilsnarrkonseptet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, kanskje, men det er nå bra mange som sier det :-D

      Slett