Adventskalender: 11. desember
Forrige avsnitt
Over en kopp varm sjokolade i leiligheten til Anna og Harry fortalte skikkelsen hele historien.
“Så det er altså deg som er… opprinnelsen til julenissen?” stotret Thomas.
Skikkelsen nikket.
“Jaha… jeg tror vi alle ble litt overrasket over at du er…”
“Innvandrer”, skjøt Harry inn.
Anna stirret på kjæresten sin. Hun anstrengte seg for ikke å bli irritert. “St. Nicholas kom… kommer fra det som i dag er Tyrkia, det vet da alle“, rettet hun. “Det overrasker vel litt mer at du er… kvinne!”
St. Nicholas — som viste seg å egentlig hete Nicola (Harry hadde trodd at jentenavnet Jeppe hadde skriblet ned var en slags kode) — lo hjertelig, en dyp, rungende latter. “Det kan jeg tenke meg, og det er jo ikke så rart, da. Men det fantes liksom ikke så mange andre måter å bli biskop på på den tiden enn å kle seg ut som mann.”
Anna ristet forvirret på hodet. Det var så mange andre ting hun hadde lyst til å spørre om, hvordan var dette mulig?, men hun visste at de hadde knapt med tid.
“Hvem var det som kidnappet deg?”
Nicola trakk på skuldrene. Kidnapperen hadde vært maskert, fortalte hun.
“Har du sett fjøsnissen? Er det du eller han som er ansvarlig for julen?”
“Det er vi begge”, sa Nicola. “Du kan si vi har ulike ansvarsområder. Men i det siste har vi blitt mer og mer overflødige. Folk kjøper jo jula ferdig på boks.”
“Ja, ja”, begynte Harry, utålmodig. “Det vi må konsentrere oss om nå, er jo å finne Jeppe, som tross alt er et ekte menneske…”
Anna sendte ham et drepende blikk, denne gangen klarte hun ikke å kvele irritasjonen. “Vi må jo komme til bunns i dette for å finne Jeppe! Okei, hva vet vi? Kidnapperen befant seg i huset i Muhammed Olsens vei, men nå er han trolig på jakt etter Nicola. Vi kan vel gå ut fra at den samme kidnapperen har noe med fjøsnissens og Jeppes forsvinning å gjøre? Foreløpig? Og denne personen ser ut til å presse Preben Mysterud for penger, penger som skal overleveres om to dager.”
Guttene nikket. Nicola prøvde å følge med. Anna satt i dype tanker, hun hadde en liten rynke i pannen. “Vent nå litt!”, nærmest ropte hun plutselig. “Det er noe som ikke stemmer! Thomas, du har hatt mye med Preben Mysterud å gjøre, ikke sant, da han jaget deg bort fra spilleplassen din? Vil du si at han er en kjærlig og omtenksom mann?”
“Nei, han bryr seg ikke om noen han ikke kan tjene penger på.”
“Nettopp! Så hvorfor tror kidnapperen at han er villig til å betale en million kroner for å få tilbake en stakkars annonseansvarlig?”
Hmm… Der var vår heltinne smartere enn meg, gitt! Det hadde jeg ikke tenkt på! Men siden det liksom er jeg som skriver denne adventskalenderen, bør jeg vel tenke på det snart. Kom tilbake i morgen, du!
Over en kopp varm sjokolade i leiligheten til Anna og Harry fortalte skikkelsen hele historien.
“Så det er altså deg som er… opprinnelsen til julenissen?” stotret Thomas.
Skikkelsen nikket.
“Jaha… jeg tror vi alle ble litt overrasket over at du er…”
“Innvandrer”, skjøt Harry inn.
Anna stirret på kjæresten sin. Hun anstrengte seg for ikke å bli irritert. “St. Nicholas kom… kommer fra det som i dag er Tyrkia, det vet da alle“, rettet hun. “Det overrasker vel litt mer at du er… kvinne!”
St. Nicholas — som viste seg å egentlig hete Nicola (Harry hadde trodd at jentenavnet Jeppe hadde skriblet ned var en slags kode) — lo hjertelig, en dyp, rungende latter. “Det kan jeg tenke meg, og det er jo ikke så rart, da. Men det fantes liksom ikke så mange andre måter å bli biskop på på den tiden enn å kle seg ut som mann.”
Anna ristet forvirret på hodet. Det var så mange andre ting hun hadde lyst til å spørre om, hvordan var dette mulig?, men hun visste at de hadde knapt med tid.
“Hvem var det som kidnappet deg?”
Nicola trakk på skuldrene. Kidnapperen hadde vært maskert, fortalte hun.
“Har du sett fjøsnissen? Er det du eller han som er ansvarlig for julen?”
“Det er vi begge”, sa Nicola. “Du kan si vi har ulike ansvarsområder. Men i det siste har vi blitt mer og mer overflødige. Folk kjøper jo jula ferdig på boks.”
“Ja, ja”, begynte Harry, utålmodig. “Det vi må konsentrere oss om nå, er jo å finne Jeppe, som tross alt er et ekte menneske…”
Anna sendte ham et drepende blikk, denne gangen klarte hun ikke å kvele irritasjonen. “Vi må jo komme til bunns i dette for å finne Jeppe! Okei, hva vet vi? Kidnapperen befant seg i huset i Muhammed Olsens vei, men nå er han trolig på jakt etter Nicola. Vi kan vel gå ut fra at den samme kidnapperen har noe med fjøsnissens og Jeppes forsvinning å gjøre? Foreløpig? Og denne personen ser ut til å presse Preben Mysterud for penger, penger som skal overleveres om to dager.”
Guttene nikket. Nicola prøvde å følge med. Anna satt i dype tanker, hun hadde en liten rynke i pannen. “Vent nå litt!”, nærmest ropte hun plutselig. “Det er noe som ikke stemmer! Thomas, du har hatt mye med Preben Mysterud å gjøre, ikke sant, da han jaget deg bort fra spilleplassen din? Vil du si at han er en kjærlig og omtenksom mann?”
“Nei, han bryr seg ikke om noen han ikke kan tjene penger på.”
“Nettopp! Så hvorfor tror kidnapperen at han er villig til å betale en million kroner for å få tilbake en stakkars annonseansvarlig?”
Hmm… Der var vår heltinne smartere enn meg, gitt! Det hadde jeg ikke tenkt på! Men siden det liksom er jeg som skriver denne adventskalenderen, bør jeg vel tenke på det snart. Kom tilbake i morgen, du!
Høh, du har faktisk vært flink og gjort det alle vi andre har snakka om, du? Gleder meg til å følge kalenderen til siste slutt! :)
SvarSlett