Adventskalender: 13. desember
Forrige avsnitt
Thomas, Anna og Harry befant seg ved lysfontenen på kjøpeslottet klokken 15.45. De bestemte seg for å splitte opp og gjemme seg på forskjellige steder i menneskemengden.
Som de hadde håpet, dukket Preben Mysterud opp med en rosa plastpose klokken 15.55. Han sto og så seg rundt, tydelig nervøs. Eksakt klokken 16.00 ringte mobilen hans. Anna prøvde å komme seg så nære som mulig for å høre hva han sa. Det var vanskelig, han mumlet utydelig, men hun oppfattet noen “ja” og “ja vel”-er før han sa “da vil jeg se Jeppe først”. Etter noen sekunder vendte han blikket opp mot et glassvindu i kontoretasjene.
Anna fulgte blikket hans og fikk så vidt øye på Jeppes ansikt som ble presset opp mot ruta før han ble dratt ned i skjul igjen.
Mysterud nikket igjen, svelget, og fulgte tydeligvis instrukser da han stappet plastposen i ei søppelkasse og forsvant raskt ut ei personaldør. Og ganske riktig, etter et snaut minutt kom en høy skikkelse i en lang, mørkegrønn kappe med hette som skjulte ansiktet spaserende. I det skikkelsen nærmet seg søppelkassa, og bare var et par meter unna, vekslet Anna blikk med de to gutta. Nå hadde de kidnapperen…
Hadde det bare ikke vært for at Harrys grådighet vant over fornuften hans. Han løp lynraskt fram og snappet plastposen foran øynene på den kappekledte, som bråsnudde og løp. Kidnapperen forsvant raskt i mengden, og verken Anna eller Thomas klarte å følge etter. Men Anna la merke til et hvitt plastkort som hadde falt ut av lommen til kidnapperen. Hun plukket det opp. Det var et personalkort med både navn og bilde på.
Thomas kikket henne over skulderen. “Linda Ormedal. Linda? Er hun kidnapperen? Men hvorfor?”
Anna rynket pannen. “Jeg tror jeg vet hvorfor.”
Kan ikke våre venner bare dele innholdet i plastposen og leve julen i sus og dus? Og vet du hvilket motiv som ligger bak den vakre, blonde sekretærens onde plan? Følg med i morgen!
Thomas, Anna og Harry befant seg ved lysfontenen på kjøpeslottet klokken 15.45. De bestemte seg for å splitte opp og gjemme seg på forskjellige steder i menneskemengden.
Som de hadde håpet, dukket Preben Mysterud opp med en rosa plastpose klokken 15.55. Han sto og så seg rundt, tydelig nervøs. Eksakt klokken 16.00 ringte mobilen hans. Anna prøvde å komme seg så nære som mulig for å høre hva han sa. Det var vanskelig, han mumlet utydelig, men hun oppfattet noen “ja” og “ja vel”-er før han sa “da vil jeg se Jeppe først”. Etter noen sekunder vendte han blikket opp mot et glassvindu i kontoretasjene.
Anna fulgte blikket hans og fikk så vidt øye på Jeppes ansikt som ble presset opp mot ruta før han ble dratt ned i skjul igjen.
Mysterud nikket igjen, svelget, og fulgte tydeligvis instrukser da han stappet plastposen i ei søppelkasse og forsvant raskt ut ei personaldør. Og ganske riktig, etter et snaut minutt kom en høy skikkelse i en lang, mørkegrønn kappe med hette som skjulte ansiktet spaserende. I det skikkelsen nærmet seg søppelkassa, og bare var et par meter unna, vekslet Anna blikk med de to gutta. Nå hadde de kidnapperen…
Hadde det bare ikke vært for at Harrys grådighet vant over fornuften hans. Han løp lynraskt fram og snappet plastposen foran øynene på den kappekledte, som bråsnudde og løp. Kidnapperen forsvant raskt i mengden, og verken Anna eller Thomas klarte å følge etter. Men Anna la merke til et hvitt plastkort som hadde falt ut av lommen til kidnapperen. Hun plukket det opp. Det var et personalkort med både navn og bilde på.
Thomas kikket henne over skulderen. “Linda Ormedal. Linda? Er hun kidnapperen? Men hvorfor?”
Anna rynket pannen. “Jeg tror jeg vet hvorfor.”
Kan ikke våre venner bare dele innholdet i plastposen og leve julen i sus og dus? Og vet du hvilket motiv som ligger bak den vakre, blonde sekretærens onde plan? Følg med i morgen!
Hi hi! Her er det mye som skjer! :D
SvarSlett(Jeg henger med)