Adventskalender: 16. desember
Forrige avsnitt
Det banket hardt på døra til Anna og Harry. Harry for sammen. Han lå på sofaen, og den rosa plastposen lå gjemt under sofaputene.
“Det er henne! Hun er ute etter meg!” stotret Harry frem.
“Ikke vær innbilsk, Harry. Det er pengene hun er ute etter. Alt du trenger å gjøre er å levere dem tilbake!”
Det banket hardt på døra igjen. Den som sto der ute banket og banket. Til slutt ble de enige om at Thomas skulle gå og åpne. Han gikk ut i entreen, og de hørte ham slamre døra igjen. Han kom inn i stua, blek om nebbet. “D-d-det er… Et eller annet slags vesen… Ikke et menneske, men…"
Anna og Thomas så på hverandre. “Fjøsnissen!”
Anna gikk ut og åpnet døra for å slippe fjøsnissen inn. Han så nøyaktig ut som han hadde gjort sist hun så ham.
“Eh… Jeg har lua di”, sa Anna. Nissen tok lua og plasserte den på det fjonete hodet sitt.
Anna kremtet. “Hvordan klarte du å rømme fra Linda?”
Nissen så spørrende på henne. “Rømme?”
Da jeg var liten, sa venninnen min en gang at vi måtte rømme før ulven tok oss. Da jeg spurte hva rømme var, sa hun at det var noe hvitt man har i vafler. Jeg ble ikke så mye klokere. Denne nissen er heller ikke så lett å bli klok på. Følg med i morgen!
Det banket hardt på døra til Anna og Harry. Harry for sammen. Han lå på sofaen, og den rosa plastposen lå gjemt under sofaputene.
“Det er henne! Hun er ute etter meg!” stotret Harry frem.
“Ikke vær innbilsk, Harry. Det er pengene hun er ute etter. Alt du trenger å gjøre er å levere dem tilbake!”
Det banket hardt på døra igjen. Den som sto der ute banket og banket. Til slutt ble de enige om at Thomas skulle gå og åpne. Han gikk ut i entreen, og de hørte ham slamre døra igjen. Han kom inn i stua, blek om nebbet. “D-d-det er… Et eller annet slags vesen… Ikke et menneske, men…"
Anna og Thomas så på hverandre. “Fjøsnissen!”
Anna gikk ut og åpnet døra for å slippe fjøsnissen inn. Han så nøyaktig ut som han hadde gjort sist hun så ham.
“Eh… Jeg har lua di”, sa Anna. Nissen tok lua og plasserte den på det fjonete hodet sitt.
Anna kremtet. “Hvordan klarte du å rømme fra Linda?”
Nissen så spørrende på henne. “Rømme?”
Da jeg var liten, sa venninnen min en gang at vi måtte rømme før ulven tok oss. Da jeg spurte hva rømme var, sa hun at det var noe hvitt man har i vafler. Jeg ble ikke så mye klokere. Denne nissen er heller ikke så lett å bli klok på. Følg med i morgen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar