Adventskalender: 21. desember
Forrige avsnitt
Anna åpnet øynene. Det var alt for lyst i rommet, et glorete lys. Veggene var lyseblå, en marineblå sovesofa sto langs den ene veggen, og noen gammeldagse reklameplakater prydet veggen. Det lot ikke til å være et rom som var i daglig bruk.
På sovesofaen lå den korpulente Preben Mysterud og — ja, sov, mens Thomas, Jeppe og Harry satt på gulvet lent opp mot veggen. Alle var bundet på hender og føtter.
Plutselig ble en nøkkel vridd rundt i låsen og døra gikk opp.
Der sto Linda, bredbent og i høye støvletter. Hun gliste bredt og kikket ned på dem. Preben våknet og satte seg halvveis opp.
“Så, tapere! Er dere klare for å si farvel til jula?” Hun viste frem flasken med groteskium. “Snart, nå… En liten dose av dette, og så er alt glemt…”
Hun lente seg helt inntil øret til Mysterud. “Med mindre du har ombestemt deg?”
Mysterud ble helt ildrød i fjeset og ristet fort på hodet. “Da så”, sa Linda og forlot rommet med en ond latter. Hun ventet fem sekunder før hun vred nøkkelen om i låsen, bare for å irritere dem.
Anna bøyde nedslått nakken, men løftet fort hodet da Thomas sa “schj! Hva var det?”
Alle holdt pusten et øyeblikk, og gjennom stillheten hørte de en svak krafselyd, som ble stadig sterkere.
Mus? Lus? Fus? Njøsfissen? Følg i morgen med!
Anna åpnet øynene. Det var alt for lyst i rommet, et glorete lys. Veggene var lyseblå, en marineblå sovesofa sto langs den ene veggen, og noen gammeldagse reklameplakater prydet veggen. Det lot ikke til å være et rom som var i daglig bruk.
På sovesofaen lå den korpulente Preben Mysterud og — ja, sov, mens Thomas, Jeppe og Harry satt på gulvet lent opp mot veggen. Alle var bundet på hender og føtter.
Plutselig ble en nøkkel vridd rundt i låsen og døra gikk opp.
Der sto Linda, bredbent og i høye støvletter. Hun gliste bredt og kikket ned på dem. Preben våknet og satte seg halvveis opp.
“Så, tapere! Er dere klare for å si farvel til jula?” Hun viste frem flasken med groteskium. “Snart, nå… En liten dose av dette, og så er alt glemt…”
Hun lente seg helt inntil øret til Mysterud. “Med mindre du har ombestemt deg?”
Mysterud ble helt ildrød i fjeset og ristet fort på hodet. “Da så”, sa Linda og forlot rommet med en ond latter. Hun ventet fem sekunder før hun vred nøkkelen om i låsen, bare for å irritere dem.
Anna bøyde nedslått nakken, men løftet fort hodet da Thomas sa “schj! Hva var det?”
Alle holdt pusten et øyeblikk, og gjennom stillheten hørte de en svak krafselyd, som ble stadig sterkere.
Mus? Lus? Fus? Njøsfissen? Følg i morgen med!
Kommentarer
Legg inn en kommentar