Meningen med livet

Etter at jeg skrev om nydelige unger i går, ringte min venn i Pål meg i dag morges. De hadde personalkrise i barnehagen han jobbet i, og han spurte om ikke jeg kunne være så snill å være barnehagevikar for en dag. Det kan bli for mye av det gode...:)

...så finns det hopp. — Cornelis Wreeswijk, "Turistens klagan". Når hverdagen er mørk og deprimerende hjelper det å tenke på min nevø og niese der oppe i Barteland. I går tikket følgende tekstmelding inn fra søsteren min: "I dag så vi noe på tv fra oscarnominasjon e.l., og der var det en mørkhåret skuespiller — Olve strålte opp og sa tante! :)" Om inga unger funnes så slutar jag...

Natt til lørdag ble en kvinne voldtatt da hun var i ferd med å låse seg inn i sin inngangsdør etter å ha tatt taxi hjem. Hva skal vi nå gjøre for å "ta ansvar"?

Hardcore "family values", der kjernefamilien med mor, far og barn er samfunnets anker og individets eneste vei til lykke, står heldigvis ikke så sterkt her på berget. Det ubrytelige båndet mellom foreldre (særlig mor) og barn, er likevel hellig. Blod er tykkere enn vann. Sannheten er at tusenvis av familierelasjoner opprettholdes utelukkende på grunn av pliktfølelse, og spørsmålet er hvorvidt dette er fruktbart for noen av partene. Det verste er åpenbart tilfeller av incest og mishandling, der den evige innprentingen av at blod er tykkere enn vann fører til ytterligere skam, taushet og underkastelse. Men bortsett fra disse grove lovbruddene, bedriver foreldre, søsken, onkler, kusiner og barnebarn psykisk terror og mobbing hver dag. Noe som kan pågå uhindret fordi terskelen for å bryte med sitt eget kjøtt og blod er så stor. Til sist har vi mindre dramatiske tilfeller der foreldre og voksne barn ganske enkelt ikke lenger har noe til felles, der de ikke lenger deler verken int...

Noen somre har jeg tilfeldigvis havnet midt i et kjempe-bruktboksalg i en kirke i København. Det blir avviklet på den måten at alle bøkene starter på en pris (200? 100? Husker ikke.), for så gradvis å bli nedsatt til fem kroner den siste uka. Med så mange tusen bøker, er det fortsatt igjen noen gullkorn i denne femkronersinnspurten, og en av skattene jeg har fått tak i er boka "Foragt for magt" fra 1984. Den presenterer fotografier av tagging — fra blitzernes sinte murprotester til underfundige dasskriblerier. Bildet over — "Kærlighed — her?" — er en av mine favoritter.

Jeg har holdt meg utenfor den der "bloggelite"-debatten — jeg er faktisk ganske uinteressert, men dersom noen skulle føle seg såret og støtt fordi jeg ikke lenker til dem: "Blogger jeg leser"-lenkene som du kan se i margen på hovedsiden er generert gjennom en automatisk bloglines-sak, som viser feedsene jeg har plassert i mappa "De beste". Jeg har prøvd å holde lista kort, rett og slett fordi jeg har så mye annet der ute i margen. Derfor er det bare de bloggene jeg finner spesielt interessante som ligger i bloggrullen. Hver gang jeg putter noen inn, går også noen ut. Noen har jeg plassert der nettopp fordi de kanskje ikke er blant dem som alle kjenner. Jeg abonnerer på mange flere blogger i en annen bloglines-mappe — sjansen er stor for at jeg leser din — men utad forsøker jeg altså å begrense min iver. (Et par bloggere bruker dustete tjenester som ikke publiserer feeds, og da får de heller ikke noen plass på lista.) Du kan se alle feedsene jeg abonnerer...

Stavanger-biskop Ernst Baasland mener dagens forkynnelse er blitt for feminin og favoriserer kvinnene. "Han viser til at forkynnelsen er preget av myke, kristne verdier med snakk om kjærlighet og relasjoner. Nå vil han ha egne samlinger for menn, på menns premisser." Godt å få stadfestet at kjærlighet og myke, kristne verdier er for kvinnfolk. Personlig gleder jeg meg til disse macho-gudstjenestene, mer svovel, hat og krigsfortellinger inn i kirken nå!

Mens jeg var på min eksotiske trønderferie, leste jeg i Aftenposten om de sinnsyke billettprisene man må betale for å se store konserter og teaterforestillinger nå for tiden. Oslo bys herlige FrP-byråd for kultur, Anette Wiig Bryn, sier: "- Synd at noen ikke har råd, men sånn vil det være med andre ting også. Smertegrensen er veldig individuell. Noen synes 500 kroner er greit, andre synes det blir for dyrt. Alle ting blir dyrere. Det er jo bare klær som blir billigere. Det handler bare om å prioritere, folk må prioritere det de har lyst til å se." Synd? Det er jo fantastisk! For, ærlig talt, det er ikke snakk om kun prioritering; en billett til en tusenlapp er rett og slett umulig å prioritere inn på et student-, barnehageassistent- eller et frilans kunstner-budsjett. Da er det i så fall mat og tak over hodet som må bortprioriteres... Dermed har vi endelig klart å skape en isolert "høykultur" igjen. Jeg gleder meg til å slippe å se olabukser og dreadlocks som fors...

Jeg hadde gledet meg sånn til filmen "Andre omgang", som har premiere 19. januar. Jeg mener, den handler om voksne barn som går med sin far på fotballkamp og finner et fellesskap i sin pasjon for Oslos egentlige fotballag — Skeid. Akkurat som med meg og pappaen min, med andre ord, med den lille, ubetydelige forskjellen at barna i filmen er menn. Så må jeg selvfølgelig klare å zappe innom et intervju på TV der filmens kvinnelige regissør ikke bare innrømmer at "jeg kan ikke så mye om fotball", men også klargjør en gang for alle at filmen handler om at "det er tross alt ikke så lett å være mann". Når skal dette ta slutt? *Jeg tviler altså ikke på at det kan være hardt å være mann, men... eh... se, det er en annen post. Edit: Kongen — pappa Lea, altså — er forresten statist i filmen, en av Skeid-supporterne. En pils til den som klarer å identifisere ham! :p

Her kommer svarene knyttet til forrige post : 1. Jeg er i slekt med Alexander Kielland. Ja, visstnok, på farssiden. 2. Jeg har fått to noveller utgitt i bokform under mitt døpenavn (som ikke er det jeg bærer i dag). Jepp, men ettersom jeg var 14 og 15 år, har jeg ikke særlig lyst til at du skal spore dem opp, så detaljene får du ikke. 3. Jeg er representert i boka "Venus — norske kvinner sett nedenfra". Her er løgnen. Jeg er riktignok glad i skrufsa mi, men jeg har hittil ikke følt noe behov for å brette den ut på glanset papir. Esquil mente at søsteren min burde visst dette — hun er den siste jeg ville ha fortalt det til, og det vet hun:D 4. Jeg har sunget på scenen i Oslo spektrum sammen med Prima Vera. Ja, på julekonserten i 2001. Klassen min på teaterskolen ble hyret inn til bl.a. å agere surt barneskolekor i bakgrunnen til Prima Veras versjon av juleevangeliet... Tviler på at jeg gjorde noe uutslettelig inntrykk på de 4000 publikummerne. 5. Jeg har hatt en uttalt drøm om...

Benytter en rolig søndag ettermiddag her på Schø'darn (til og med mannemumsen med sin Karmøy-dialekt har lært seg å si det ordentlig, haha!) til å ta opp tæggingene fra Røverdatter og Bastet og avsløre fem ting om meg selv; hvorav én er jug. 1. Jeg er i slekt med Alexander Kielland. 2. Jeg har fått to noveller utgitt i bokform under mitt døpenavn (som ikke er det jeg bærer i dag). 3. Jeg er representert i boka "Venus — norske kvinner sett nedenfra". 4. Jeg har sunget på scenen i Oslo spektrum sammen med Prima Vera. 5. Jeg har hatt en uttalt drøm om å bli "den nye Odd Nerdum". Kom igjen og gjett! Jeg tægger videre Trine og Britt ...

Jeg befinner meg på ferie hos tantebarna i Barteland (Trøndelag) en hel uke, og vil derfor bruke mer tid på å leke enn å blogge. Bær over med meg.

I Prinsesseslottet på Torshov ble nyttårsaften feiret med tre retters middag til ni personer. Dette året var det kalkunen Vidar som ble fortært. Nå er festen over og det er ikke kake igjen. FØR: ETTER: (Hvis du synes det ser ut som det er to ulike mannemumser på de ulike bildene, har du helt rett... men det er han nederste som er min, altså!)